Roller - Medienes måte å diskriminere på

Artikkel - Julie H. Skoglund

photo-1515634928627-2a4e0dae3ddf.jpg

Filmer og tv-serier er med på å skape og spre negative meninger gjennom hvilke roller som blir og ikke blir tilbudt, og hvem som får disse. Dette viser hvordan fordomsfulle meninger holdes i live og påvirker hva som blir sett på som «normalt» eller sosialt akseptabelt.

Tidligere i år fikk Scarlett Johansson rollen som en transseksuell mann i filmen «Rub & Tug». Dette skapte svært sterke reaksjoner blant transseksuelle skuespillere, samt store deler av publikum. Reaksjonene førte til at Johansson trakk seg fra rollen, for å gi mer plass til andre som passer denne rollen bedre. Disse reaksjonene hadde blant annet grunnlag i de mange transseksuelle skuespillerne, altså skuespillere som faktisk har vært i gjennom mye av det samme som rollen, og derfor kan kjenne seg igjen og forstå rollen bedre, som ikke en gang fikk tilbud om å prøvespille.

Rollen var altså en som av mange grunner hadde passet perfekt til flere av disse skuespillerne, men som da ikke fikk mulighet hverken her eller i andre prøvespillinger ettersom skuespillere lik Johansson fikk tilbud helt uten videre. For også i andre produksjoner er det sjeldent de slipper til og blir som regel nedprioritert til fordel for ikke-transseksuelle og ofte de mest  populære skuespillerne.

Filmer og serier med fokus på personer fra andre kulturer eller som generelt er «annerledes» fra det «normale» er det få av i vestlig media. Sammen med andre medieplattformer er også disse med på å spre meninger om hvordan man skal se ut, være og tenke om andre. Filmen «Love, Simon» ble en stor hit blant annet fordi den er en av få filmer som kommer ut årlig omhandlende homofili. 

Filmen endte også opp med å være banebrytende fordi den er den første studio-lanserte filmen med en homofil hovedrolle og som er en romantisk-komedie om en homofil kjærlighetshistorie. Dermed er filmen kun banebrytende fordi den har en handling man er vant til å se med kvinne/mann-forhold, en standard handling hvor den eneste forskjellen er den homofile hovedrollen.

photo-1471877325906-aee7c2240b5f.jpg

Da «Wonder Woman» kom ut i 2017 hadde filmen, allerede før premieren, blitt et symbol på kvinners styrke og oppmuntret store tall over hele verden. Dessverre finnes det færre enn det mange skulle ønske av titler med karakterer slik som Diana (Wonder Woman) i hovedrollen og som regel blir disse møtt med en form for negativitet. Også fra kvinnelige synspunkt.

Den tidligere nevnte tittelen har vært mye i lyset på grunn av fremstillingen av hovedrollen. Sammen med andre titler som «Sierra Burgess is a Loser» og «Insatiable» har filmen fått mye kritikk for å spille på utseende. I motsetning til disse to seriene, som gjennom handlingene forsøker å vise hvordan man ikke skal se ut, er det sterke meninger for at Dianas superhelt-drakt blir brukt på en måte slik at karakteren skal være sexy og pen å se på selv om flere av grunnene til draktens utseende kommer av funksjonalitet.

Andre titler har også blitt truffet av sterk negativitet på grunn av kvinnelige hovedroller, og da ikke bare grunnet utseende. Både i «Doctor Who» og «Ghostbusters (2016)» tok en eller flere kvinner over hovedrollene som tidligere har vært spilt av menn. Bakgrunnene til disse som klassikere gjennom flere år har medført både positive og negative reaksjoner hvor den sistnevnte fikk kritikk både for å være en «reboot» og å ha byttet ut de alle mannlige hovedrollene med kvinner.

 Selv om det er medieprodusentene som bestemmer hva slags titler som blir tilbudt står også hensyn til publikum og deres meninger sentralt. Derfor kan forbrukerne av film og TV bruke denne påvirkningskraften til å fjerne slike synspunkter som blir nevnt i hendelsene over, hvis den benyttes riktig.