Året da SoMe ble en plattform for å skape sosial samvittighet
Artikkel - Emma S. Daasvatn
Og det å tie, ble sett på som å samtykke.
Foto : Clay Banks / Unsplash
Engasjementet på sosiale medier var fremtredende fra starten av året
Da store deler av Australia sto i brann tidlig 2020, ble det postet og delt millioner av innlegg, bilder og videoer som skulle appellere til folks samvittighet. Budskapet var: “spre ordet videre, gi penger, gjør det du kan fra der du er”. Dette appellerte naturlig nok til mange, og milliarder av kroner og ressurser ble samlet inn og frivillige fløyet inn til landet fra hele verden. Mange bidro med glede, men mange følte også på et stort press om at det å la være å bidra var umoralsk.
Kampanjene og organisasjonene som kjempet mot brannene fikk en enorm støtte av folk fra hele verden, takket være hvordan informasjon om brannene spredde seg på sosiale medier. Men det virkelig store sosiale engasjementet på nettet begynte å rulle etter drapet på George Floyd den 25 mai 2020. Protestene mot rasisme begynte på sosiale medier blant annet gjennom emneknaggene #blacklivesmatter og #blackouttuesday, og utviklet seg videre til fysiske protester verden over. Et resultat var at mange ble eksponert for hvor utbredt rasisme er, og hvor dype røtter som ligger bak. Folk ble nærmest tvunget til å se realiteten i hvitøyet, ettersom uunngåelig informasjon om rasismeproblemet var overalt.
Sammen for en felles sak
Et slikt engasjement for én felles sak verden over har man sjeldent sett tidligere. Denne saken endret også terskelen for mange når det kom til å ytre seg om politikk. Det å være nøytral, ble i denne situasjonen av mange sett på som å samtykke. På sosiale medier fikk kjente influensere og varemerke-kontoer som blant annet @josefinehj og @aloyoga på Instagram kritikk for at de ikke ytret seg med en gang. Selv om dette er kontoer som ikke tidligere var kjent for å ytre politiske meninger, holdt ikke dette vann. Dette var noe som angikk alle, og vi måtte alle være aktive motstandere.
Et resultat av dette er at mange kjente internettpersonligheter og “brands” har forstått at det ikke nødvendigvis lønner seg å tie. Av og til ønsker kunder og fans det motsatte. Det å ha en sosial samvittighet verdsettes i større grad enn før blant folk. Kanskje er det en av grunnene til at valgdeltakelsen i et presidentvalg i USA sjeldent har vært større, og at velgerne i 2020 følte et stort behov for å vise at de var med på å bidra.
#ivoted, en emneknagg som ble flittig brukt under den amerikanske valgkampen 2020.
Foto: Element5 Digital / Unsplash
Stort engasjement har man også sett nylig her til lands. Saken om Mustafa Hasan som etter planen skulle utvises fra Norge etter 13 år, har skapt store motreaksjoner på sosiale medier. Hasan har foreløpig fått utsatt sin utreisedato som et resultat av dette. Engasjement på sosiale medier så man også etter at Mads Hansen nylig forsvarte det mange så på som “blackface” på karakteren Ersnt Øyvind, spilt av Espen Eckbo i serien “Nissene over skog og hei” på Dplay. I en artikkel i VG uttrykker Hansen at han ikke ønsker å legge seg flat fordi han fremdeles står for sin uttalelse. Videre etterlyser han et debattklima der hvor man burde kunne motta kritikk uten å føle at man må legge seg flat, dersom man står for sin uttalelse.
Spørsmålet man kan stille seg er om det i de neste årene vil være rom for åpen diskusjon, hvor alle får sine meninger hørt og anerkjent, eller om moralpolitiet kommer til å stå så sterkt at de som har en mening som skiller seg ut fra opinionen, eller som er kritiske til denne, vil knebles. Hvilken vending utviklingen vil ta får vi sannsynligvis en pekepinn på i 2021.