Nyhetsartikkel - Ida-Kristin Tvedt

Organisasjonen MorFarBarn har betalt for en annonse i en rekke store norske aviser. Mange har reagert på innholdet i den kontroversielle annonsen som retter et kritisk lys mot LHBT+ miljøet. Hvor går grensen for hvilke annonser som er greit å publisere og ikke? Og kan man betale for annonser for å unngå redaksjonell kontroll?

Lørdag 20. mars annonserte organisasjonen MorFarBarn i Bergens Tidene. Annonsen er utformet som en artikkel med overskriften “Pride-ideologien: En kultur-revolusjon?”. Her kommer den kristenkonservative organisasjonen MorFarBarn med kritikk mot å få inn LHBT+ i skolens læreplan, og peker på Foreningen FRI og Skeiv Ungdom som en del av problemet fordi de er med på å “åpne dører inn i skoler og barnehager”.

Annonsen er blant annet publisert i Schibsteds sine største aviser som Aftenposten, Bergens Tidene, Adresseavisen og Fædrelandsvennen. Dermed har annonsen fått et stort publikum.

Lederen av FRI, Inge Alexander Gjestvang, forteller til Journalisten at han opplever at organisasjonen betaler for å unngå den redaksjonelle kontrollen, og lurer på om FRI også må kjøpe annonseplass for å tilsvarsrett.

Spørsmålet om hvor grensen går, blir også reist av Andreas Bredden i et debattinnlegg publisert av Midtnorsk Debatt. Han så annonsen i Adresseavisen. I innlegget skriver han at han antar at Adresseavisen må ha en viss etisk forståelse for hva som skal trykkes og ikke, ettersom avisen nok ikke hadde trykt en annonse fra den Nordiske Motstandsbevegelsen, etter de demonstrerte mot “homolobbyen” i Kristiansand.

– En åpenbar vurdering er ytringsfriheten. En annen vurdering kan være at pandemien har vært hard mot oss alle, også mot kapitalen til avisa, skriver Bredden. Med dette stiller han spørsmålet om avisene har trykt den kontroversielle annonsen kun av økonomiske grunner.

Ytringsfrihet gjelder også for kontroversielle meninger

Redaktør i Adresseavisa, Kirsti Husbø, svarer Bredden i et debattinnlegg. Hun skriver at ytringsfriheten gjelder også for de meningene vi synes er ubehagelige.

– Mediene har en særskilt rolle i å sikre en sterk ytringsfrihet. Det er en presseetisk dyd å la ulike syn komme til orde. Dette gjelder også synspunkter og meninger som er upopulære eller kontroversielle. Noen ganger betyr det at også ytringer som oppleves ubehagelige, eller til og med krenkende, blir publisert. Det må vi tåle. Alternativet er en innskrenkning av ytringsfriheten, som til slutt vil ramme oss alle sammen, skriver Husbø.

En av avisene som publiserte annonsen er Aftenposten. Trine Eilertsen, ansvarlig redaktør i Aftenposten, forteller til M24 at hun sa ja til annonsen fordi dersom de hadde sagt nei til den ville de risikert å gjøre ytringsrommet trangere.

– Vi har likhet med de fleste andre store dagsaviser en liberal praksis på annonseplass og aksepterer meninger og vurderinger som ligger langt fra avisens egne, sier Eilertsen til M24.

Større takhøyde for annonser

Generalsekretær i redaktørforeningen, Arne Jensen, sier til M24 at det på generelt basis skal være høyere takhøyde på annonseplass en på for eksempel debattplass. Men betyr det da at dem som har penger kan kjøpe seg plass i en avis til sine ekstremt kontroversielle meninger?

I følge Jensen betyr større takhøyde at det skal være muligheter for annonsøren å skryte av sitt produkt, fremme sin religiøse tro eller lignende.

— På debattplass finner vi de innleggene som redaksjonen velger å løfte frem, velger å gi plass. Det foretas et aktivt valg om hvem som skal slippe til. På annonseplass så må vi nesten snu det rundt, og si «hvem er det du skal nekte», sier Jensen til M24.

Tilsvarsrett

I Vær Varsom Plakatens paragraf 4.14 står det at “de som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger”. Men hva når kritikken kommer i en annonse, slik som den fra MorFarBarn?

Annonser har tidligere både blitt felt av og klaget inn til PFU.
I 2012 ble Hest.no felt for å utløse samtidig imøtegåelse i en annonse på sin side. Og i 2019 ble Aftenposten klaget inn for en annonse fra Med Israel for fred, men her mente PFU at Aftenposten ikke hadde brutt Vær varsom plakaten.

Det er altså mulig å bli felt for brudd på god presseetikk. Dermed gjenstår det å se hva som skjer med annonsen fra MorFarBarn.

Annonse fra MorFarBarn skaper reaksjoner