Nordmenns medievaner i endring
Nyhetsartikkel - Alexandra M. Lunstøeng
Nylig la Norsk mediebarometer frem nye tall over hvordan nordmenns mediebruk og -vaner var i fjor. Her kommer det blant annet frem at bruken av papir- og nettaviser blant nordmenn har sunket. Samtidig er det flere som benytter seg av sosiale medier når de skal lese og følge med på nyheter.
Nye tall fra Norsk mediebarometer kan vise at nordmenns medievaner er i endring. Foto: geralt / Unsplash
Norsk mediebarometer er en rapportserie basert på Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelser om mediebruk. I disse undersøkelsene svarer et representativt utvalg av befolkningen i alderen 9-79 år på spørsmål om bruk av ulike medier og tilgang til medier. Slik kan Norsk mediebarometer kartlegge nordmenns mediebruk og -vaner, som blant annet innebærer hvilke medier som blir brukt og hvordan, forskjeller mellom generasjoner og hvordan dette har endret seg med årene. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 1991, og med unntak av 1993, så har undersøkelsen blitt gjennomført hvert eneste år i hele 30 år.
Ut med papiraviser, og inn med sosiale medier
For snart 30 år siden, i 1994, så leste nesten 85 prosent av den norske befolkningen en papiravis. Norsk mediebarometer slapp nylig tall fra deres ferske undersøkelse, som gir en oversikt over og ser tilbake på nordmenns mediebruk og -vaner i 2021. Her kan man blant annet se at antall nordmenn som leser papiraviser har sunket siden 1994. I dag er det kun 22 prosent av befolkningen som leser papiraviser. Men hvis man også skal inkluderer lesing av papiravisenes nettutgaver, så var andelen avislesere 69 prosent i 2021. Til tross for at andelen avislesere fremdeles er høy, bør man undersøke grunnen til at færre benytter seg av papirutgavene. Tall fra Norsk mediebarometer 2021 kan for eksempel vise at 39 prosent av befolkningen konsumerte nyheter i sosiale medier en gjennomsnittsdag i fjor. Særlig unge benytter seg av sosiale medier når det kommer til nyhetskonsummering.
Færre leser papiraviser sammenliknet med det man gjorde i 1994. Foto: Nijwam Swargiary / Unsplash
– De fleste unge får med seg nyheter via flere ulike kanaler.
Dette forteller Emma Castillo Schiro, som er seniorrådgiver og ansvarlig for Norsk mediebarometer 2021.
Tall fra barometeret kan vise at 65 prosent i aldergruppen 16 til 24 år får med seg nyheter gjennom tradisjonelle medier som TV, radio og aviser daglig. Samtidig kan det trekkes frem at også 17 prosent av unge voksen får med seg nyhetsinformasjon kun gjennom sosiale medier. Dette kan vise til at sosiale medier har blitt en plattform for nyheter som kan sammenlignes med de tradisjonelle mediene. Av de ulike sosiale mediene, så er det særlig Snapchat og Instagram som skiller seg ut. Begge er populære nyhetsplattformer for dem mellom 16 og 19 år. Blant voksne over 25 år er det Facebook som brukes mest til nyhetsformål.
Nei til radio og lineær-TV, ja til strømmetjenester
Færre nordmenn lyttet til radio i 2021. Det kan tall fra mediebarometeret vise. Ifølge barometeret hørte kun 47 prosent av nordmenn på tradisjonell radio en gjennomsnittsdag i fjor. Det er to prosentpoeng lavere enn for to år siden, i 2020. Fallet blir markant større hvis man ser tilbake på hvordan det var for knappe seks år siden, i 2016. Da var radiolyttingen på 59 prosent ifølge Norsk Mediebarometer 2017, som viste nordmenns medievaner og -bruk i 2016. Det betyr at hver femte lytter har forsvunnet på bare fem år. Nordmenn svikter også lineær-TV. I fjor kan man ifølge barometeret se at 46 prosent så på lineær-TV, inkludert direktesendt nett-TV. Kun 35 prosent så på lineær-TV på tradisjonell måte. På 12 år har andelen sunket fra 82 prosent i 2010.
Dette kan understreke at nordmenn stadig tyr til internett, og bruker mer tid her. I fjor var nordmenn i snitt tre timer og 38 minutter på nett på en gjennomsnittsdag. Mye av tiden på nett går også til de kjente og kjære strømmetjenestene. Strømmetjenester har de siste årene blitt svært populære, og stadig flere tjenester konkurrerer om brukerne. Andelen av befolkningen som abonnerer på betalte strømmetjenester har økt jevnt siden 2016. I 2021 hadde tre av fire nordmenn tilgang til abonnement på minst én betalt tjeneste. Ifølge barometeret, så har også hele halvparten av befolkningen strømmet innhold gjennom en strømmetjeneste en gjennomsnittsdag i 2021. Blant strømmetjenestene, er det Netflix som er den mest populære. Hele 66 prosent av den norske befolkningen har tilgang til et Netflix-abonnement.
Mye av tiden nordmenn bruker på nettet går til strømmetjenester, og Netflix er den mest populære tjenesten. Foto: Thibault Penin / Unsplash
Medievaner i endring – kan det oppstå nyhetsunnvikere?
De nye tallene fra Norsk mediebarometer 2021 viser at nordmenns medievaner er i endring. Tall fra undersøkelsen kan vise at hele 93 prosent av befolkningen i alderen 9 til 79 år var på internett en gjennomsnittsdag i fjor. Hvor mye tid nordmenn bruker på nettet har også endret seg de siste 20 årene. Tiden vi bruker på nettet har faktisk økt hvert eneste år siden 2000. Fra 2020 til 2021 var denne økningen på 16 minutter. Det er også unge voksne, i aldergruppen 16 til 24 år, som er mest på internett – med nesten seks timer på nett en gjennomsnittsdag.
Ifølge undersøkelsen, så kan man særlig se en endring i unges medievaner. Schiro kan blant annet trekke frem at det er flere yngre som ikke følger med på nyheter i det hele tatt verken gjennom sosiale medier eller tradisjonelle plattformer. Ifølge Utdanningsnytt.no, kan hun fortelle følgende:
– De yngre skiller seg også fra resten av befolkningen ved at det er flere som ikke følger med på nyheter i det hele tatt, verken via sosiale medier eller tradisjonelle plattformer. 18 prosent i alderen 16-24 år er såkalte nyhetsunnvikere.
De siste årene har medieforskere vært bekymret for de som unngår nyheter. Flere mener blant annet at jo mer informasjon som er tilgjengelig på nettaviser, strømmetjenester og sosiale medier, jo større blir også skillet mellom de som kan mye, og de som kan lite. Det vil si at det kan oppstå et kunnskapsgap, og frykten er at dette gapet skal bli større.
Rune Karlsen er medieprofessoren og professor ved Universitet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning. Han peker blant annet på mengden nyheter som en viktig årsak til at forskjellene ikke blir større. I dagens samfunn kan man konsumere nyheter nesten når som helst. Man kan lese nyheter ved frokostbordet, på kollektivtransporten, i lunsjpausen på jobb, på do og i senga før man skal legge seg. For å undersøke hvorfor noen får med seg nyheter, og andre ikke, trenger man ifølge Karlsen å undersøke folks medievaner på forskjellige måter. Ifølge forskning.no, kan Karlsen blant annet trekke frem et område som forskere spesielt er interessert i når dem skal undersøke folks medievaner og -bruk. De er opptatt av i hvilken grad sosiale medier som nyhetsskilde kan bidra til kunnskap om nyheter og politikk.