Når skjermen blir en barriere
Kommentar - Cendi Vera Frydenlund
Her om dagen skulle jeg ta bussen hjem fra jobb, da et eldre par som var på ferie i Norge gikk på foran meg. Inne på bussen fikk de ikke kjøpt noe fysisk billett, og de fikk i stedet beskjed av bussjåføren om å laste ned Ruter-appen. Dette ble litt komplisert for dem, og de knotet veldig på telefonen. Jeg tilbød meg å hjelpe dem og det ordnet seg til slutt, men tanken på at det å kjøpe bussbillett ikke er like lett for alle ble sittende med meg resten av turen.
I et stadig mer digitalt Norge hvor flere og flere tjenester blir flyttet over på nett, hva skjer da med de som faller utenfor?
En av fem er digitalt sårbare. Foto: Markus Spiske / Unsplash
Den nye digitale verden
Flere og flere tjenester blir flyttet over på nett eller får digitale løsninger. For eksempel kan du søke om stipend fra Lånekassen på nett, bruke BankID på mobil, få viktig informasjon og beskjeder i DigiPost eller bestille en legetime. Ett enkelt klikk og du kan bruke ulike tjenester fra hvor enn du er og når som helst.
I 2024 la regjeringen frem en nasjonal digitaliseringsstrategi for 2024-2030 som handlet om Norges høye forutsetninger for å bli verdens mest digitaliserte land, noe som inkluderer moderne offentlige tjenester. For de fleste av oss høres denne digitaliseringen praktisk ut, men for noen ulike grupper i samfunnet er ikke denne digitale overgangen like enkel å forholde seg til.
Rundt 89 prosent av nordmenn opplever at de har behov for å styrke sine digitale ferdigheter i hverdagen. Spesielt har personer med lav digital kompetanse, funksjonsnedsettelser, språkutfordringer eller manglende tilgang til teknologi utfordringer med denne digitale overgangen.
En av fem er digitalt sårbare
Noen strever med innlogging og sikkerhetskrav. Andre forstår ikke digitale brev eller klarer ikke å navigere frem i stadig mer komplekse apper og systemer.
Eldre er ofte trukket frem som en sårbar gruppe, men utfordringene finnes også blant unge, innvandrere og personer med lav inntekt eller helseutfordringer. Faktisk regnes én av fem nordmenn som digitalt sårbare.
Samtidig blir informasjonsflyten på nett mer uoversiktlig. Tidligere i år skrev forskning.no at forskerer advarer om at nærmere halvparten av innholdet på internett er generert av kunstig intelligens (KI). KI har utviklet seg mer og mer med årene, og kan nå skape realistisk innhold. Selv folk med høy digital kompetanse kan oppleve enkelte nettsider som lite brukervennlige eller ha vansker mellom å skille mellom ekte bilder og KI-generert innhold.
Digitalt utenforskap kan utfordre likebehandlingsprinsippet. Foto: Bruno Aguirre / Unsplash
Fra teknologisk gap til brudd på rettigheter?
Digitalt utenforskap skaper både små og store barrierer i hverdagen. Når digitale løsninger er vanskelige å forstå eller bruke, vil risikoen for at enkelte i samfunnet faller utenfor øke. Digitaliseringsdirektoratet peker på at brukskvalitet er avgjørende for å hindre dette. Det som tidligere ble omtalt som et «digitalt gap», blir nå advart om fra ulike fagmiljøer som noe mer enn bare et praktisk problem, men også at det kan bryte med menneskerettighetene. For når alternative løsninger forsvinner eller fjernes, vil det i praksis føre til at enkelte grupper ender opp med dårligere tilgang til offentlige tjenester de ikke bare bruker og trenger, men også har krav på. Dermed kan dette utfordre prinsippet om likebehandling i samfunnet vårt.
Bedre opplæring og hjelp kan være avgjørende tiltak. Foto: Vitaly Gariev / Unsplash
Mer inkludering
Debatten om digital utenforskap handler derfor ikke bare om teknologi, men om hvordan selve samfunnet skal utformes i praksis. Digitaliseringsdirektoratet trekker frem løsninger som innebærer både mer og bedre inkludering. I praksis innebærer det å fjerne skammen rundt digitalt utenforskap, lage mer brukervennlige tjenester og lage tydeligere støtteordninger for dem som strever. I tillegg trekkes det frem tiltak som bedre opplæring, hjelp og at alternative måter å få tilgang til tjenester på kan være avgjørende for å hindre at grupper faller utenfor.