En lederartikkel om eskapisme
Leder - Steffen Tomt
Vinterens grep gir seg sakte men sikkert, men selv med stadig varmere vær, tvinger den stadige nye nedstengningen av samfunnet vårt oss inn i leiligheter, hus, hybler og våre fire vegger vi kaller hjem. Men vi trenger som regel mer – mer enn bare våre fire vegger til å underholde oss. De aller fleste trenger å komme seg litt vekk, og når restriksjoner ikke tillater dette, gjør mediene våre det.
Mediene våre gir oss mulighet til å stikke av fra alt av hverdagens mas og kjas – en vei ut i noe annet, noe nytt, noe spennende og noe eksotisk.
Foto: viazavier / Unsplash
Et behov for å komme seg vekk, rastløshet, trangen til å oppleve noe annerledes – ting vi alle opplever til tider. Og under strenge, samfunnsendrende restriksjoner og nye rutiner, er et slikt behov noe å føle på mer enn før. Escapism, det å stikke av fra ens nåværende, bestemte virkelighet, inn i noe annet, er ikke noe nytt. Men omfavnet av dette, og den vanvittig økningen i slikt i samfunnet, det er mer nytt. Kjært barn har mange navn, og eskapisme, det kommer i mange former.
For litt over et år siden så man kanskje venner og familie som forsvant fra de fire kjedelige veggene i hjemmet sitt og inn i et sosialt samvær med kjære via Zoom, Skype, Facetime og alskens lignende løsninger – alt i et forsøk på å skape en sosial opplevelse i en periode hvor samvær var mangelvare. Digitale fester, ukentlige samtaler, fordypning i serier, underholdning, litteratur, kunst og selvdrevne opplevelser. Virkelighetsflukten kommer i like mange farger som en kan tenke seg – om ikke fler.
Nå, nesten et helt år senere med pandemien overhengende, har kanskje vanen forandret seg noe. Kanskje folk er lei av å simulere samvær via digitale løsninger, og heller velger seg ut enklere former for escapism? Det å forsvinne inn i lett underholdning på TV’n krever tross alt mindre energi enn å aktivt skape en digital, sosial sfære. Men tross dette, er det kanskje ikke så store forskjeller mellom slike varianter. Det å sitte ved stuebordets ens med et glass med noe godt i mens venner og kjære titter tilbake på deg gjennom skjermen gir i aller høyeste grad det samme som det å se ens favoritt skuespillere på tv-skjermen: en følelse av noe mer.
Som et etterfølger av vår forrige utgave, “Nostalgi”, falt valget for redaksjonen vår på “Escapism”, med en viss følelse av en form for sammenheng – der forrige utgave fokuserte på hva medier gir oss i form av minner, opplevelser og erfaringer fokuserer denne utgaven på hva medier derimot kan simulere for oss. Følelser av noe nytt, noe spennende, noe annerledes. En vei ut av våre fire vegger som ruver over de aller fleste.
Og som alltid: Forhåpentligvis kan denne utgaven og de tekstene som følger, være av interesse – i aller beste tilfelle for oss, så gir disse tekstene deg noen nye tanker, enkelt og greit.
God lesning fra alle oss i redaksjon, og husk at det å ønske seg vekk innimellom ikke nødvendigvis er en dårlig ting.
- Steffen T, sjefredaktør