See - et innblikk i de blindes verden

Anmeldelse - Maria Sharpova

Opphavsrett: Apple TV+ / Foto: IMDb

Hva om hele verdens befolkning vandret i blinde, og du var den eneste som kunne se? Dette er nemlig realiteten til det unge tvillingparet Kofun og Haniwa i Apple TVs ferske dystopiske serie “See.” I et blindt stammesamfunn hvor synssansen regnes som en myte, og hvor bare uttalelsen av ordet kan få deg brent på bålet for kjetteri, er synet langt ifra en velsignelse. For å unnslippe heksejakten, gjelder det å holde tett om det du ser.   

“See” er i følge DinSide én av åtte originale titler som ble sluppet under lanseringen av Apple TV+ den 1. november, en strømmetjeneste som hittil er priset til 59 kroner i måneden. Det var under denne lanseringen at manusforfatter Steven Knight og regissør Francis Lawrence kunne avduke sitt samarbeid for norske seere. Mens Lawrences nylige arbeid har dreid seg om erotiske toppspioner i “Red Sparrow”, har Knight på sin side fordypet seg i organisert gangstervirksomhet gjennom “Peaky Blinders”. Det kan derfor være interessant å se når disse kaster glamouren i samarbeidet med “See”, hvor de heller vender seg mot livets primitive side i en gjørmete røre om grunnleggende overlevelsesevner.

Det å se det ingen andre kan

I en fjern fremtid har utbruddet av et dødelig virus etterlatt verdens folketall kraftig redusert, og de få overlevende må klare seg uten synssans. Industrisamfunnet slik vi kjenner det er borte, til fordel for det mer primitive stammelivet. Vår guide gjennom dette universet er den isolerte stammen Alkenny, som vi følger på deres snublende ferd gjennom krig og flukt, mellom igjengrodde biler på motorveier naturen har tilbakekalt. Og hvem er vel bedre egnet til å lede oss gjennom denne jungelen enn barske Jason Momoa i rollen som tvillingenes stefar, Baba Voss?

I en hverdag hvor den relativt enkle kunst å bygge en taubro anses som et mirakel, kan det være interessant å forestille seg hvordan et kampslag kan se ut. Hvordan dreper man en bjørn i blinde? Hvordan vinner man en krigsstrid? Som seere får publikum til tider en klar overmakt, en allvitenhet seriens blinde befolkning tillegger gudene. Dette balanseres mot den avmakt vi føler med Kofun og Haniwa, som av frykt for fordømmelse ikke tør å fortelle sine medmennesker hva som står rett foran dem.

Det er nettopp dette som skaper spenningen og frustrasjonen man føler gjennom serien - at vi ser det ingen andre ser, som spionen som lukter folk i nakken uten at de enser at noen følger etter dem. Tidvis kan det nærmest bli utilsiktet komisk, når de råeste og mest dramatiske sekvensene stopper opp fordi noen snubler i en tømmerstokk eller går på en vegg.

Fordomsfull holdning til synssansen

Til tross for å være en serie om blindhet, sparer “See” sannelig ikke på visuelle spetakler. Som motvekt til den teknologiske dystopi, er Alkennys verden preget av naturens tilbakekallelse av makten, hvor mennesket har stupt betydelig på næringskjeden. Serien spiller dermed på det sentrale premisset at synet som overordnet sans er kilden til menneskets moderne utvikling – sansen som vårt samfunn står og faller med. Visuelt sett byr denne ideen på slående scener hvor vi får være vitner til hvordan verden kan se ut etter menneskets tid er forbi; hvor trerøttene har vokst seg så store at de kan rive ned industriområdene de har okkupert. De samfunnskritiske undertonene er ikke til å ta feil av – i følge “See” ville planeten ha vært et langt renere sted om vi mennesker var mer begrenset i vårt sanseapparat.

Er dette logisk, eller bare en fordomsfull holdning til synssansen? Det kan være vanskelig å innbille seg at all moderne teknologi slutter å eksistere som følge av at mennesket faller i blindhet. Hva med avløpssystemer og elektrisk oppvarming? Hvordan regrederte mennesket så langt på disse områdene, når de tydelig er kompetente nok til å bygge bymurer og benytte elektrisitet som henrettelsesvåpen? Etter tre episoder gir ikke serien klare svar, og det gjenstår å se om dette er hull handlingen vil fylle.

Alt i alt gir “See” oss et post-apokalyptisk actiondrama utenom det vanlige, som spekulerer i spørsmål som mange av oss unektelig har undret oss over tidligere: hvordan ville menneskeheten og samfunnet ha sett ut dersom vi alle var blinde? Idémessig viser serien originalitet, og har en stemning som noenlunde duger til å tilfredsstille abstinensene etter “Game of Thrones.” Det er imidlertid tvilsomt at “See” utnevnes som høstens store suksess, men den er likevel en opplevelse som er verdt å få med seg for de som savner litt spenning å fylle mørketiden med.