Representasjon i media har vært et tema som har fått økende oppmerksomhet gjennom årene. Gjennom å se på hvordan kjendiser blir kritisert og mangelen på mangfold i filmindustrien, er det tydelig at vi fremdeles har en lang vei å gå for å oppnå en rettferdig og inkluderende representasjon.

Det er skuffende å se at selv i dagens globale verden er representasjon fortsatt en utfordring. Guardian skrev nylig at i 2023 var det kun 30 av de topp hundre filmene fra Hollywood som hadde kvinnelige hovedrolleinnehavere eller med-hovedrolleinnehavere.

Videre hadde kun tre filmer i 2023 kvinner over 45 år som hovedrolleinnehaver eller med-hovedrolleinnehaver, sammenlignet med 32 for menn i samme alderskategori. Enda mer nedslående er det faktum at antallet filmer ledet av kvinner med en annen hudfarge enn hvit gikk fra 18 til 14, selv om dette representerer en forbedring fra bare én film i 2007.

Undersøkelse fra GLAAD dokumenterte at blant LGHTQ karakterer i filmer i 2022 var tre prosent ikke-binære og seks prosent transkjønnet. Dette illustrerer tydelig den vedvarende skjevheten når det gjelder representasjon av kjønn, aldersgrupper og etnisiteter.

Kjendiser og skuespillere blir ofte sentrale figurer for medieoppmerksomhet og personlig aspirasjoner (1). Deres handlinger og opptredener kan ha stor innflytelse på hvordan vi ser oss selv og andre (2).

Kritikk av kvinner i media

I en artikkelen fra Alot living fra 2022 ved tittelen "40 Biggest Celebrity Falls From Grace" beskrives 40 kjente populærkulturelle kjendiser som har falt fra nåde av flere årsaker. En av kjendisene på listen er Lindsey Lohan, som startet karrieren som barnemodell og skuespiller, med opptredener i suksessfilmer som "The Parent Trap" og "Mean Girls". I overgangen til voksenlivet ble hennes personlige liv og problemer med rusavhengighet omfattende dokumentert og sensasjonalisert i media. Hun ble fremstilt som en problemfylt og ustabil rollefigur.

Kvinner som sliter med avhengighet og sliter psykisk blir ofte fremstilt som svake i media, mens mannlige kjendiser med lignende problemer øker sin "kulturelle makt" (3). Å skape et "bad boy" bilde av selvforherligelse med stoff-, sex- og alkoholavhengighet, promiskuitet, vold, mani og melankoli er i større grad en kulturelt akseptabel uttrykksform for menn. Mentale helseproblemene blant mannlige kjendiser blir beskrevet som attributter av kreativitet, ulikhet og evnen til å overvinne livets utfordringer.

På samme måte er Miley Cyrus på listen. Cyrus steg også til berømmelse som barneskuespiller og sanger på Disney Channel-showet "Hannah Montana." Hun har fremmet kroppspositivitet, utfordret skjønnhetsnormer, vært åpen om sin skeive identitet og brukt sin plattform til å støtte LGBTQ+-samfunnet. Cyrus offentlige persona har blitt anklaget for å være "overseksualisert" eller "promiskuøs". I artikkelen "40 Biggest Celebrity Falls From Grace" kategoriseres Cyrus og Lohan begge som «falt fra nåde».

De mannlige kjendisene i artikkelen er dømt for drap, voldtekt, pedofili, trakassering og vold. De blir kategorisert sammen med kvinnelige kjendiser som har falt fra nåde på grunn av dårlig oppførsel, rusmisbruk eller psykiske problemer. Cyrus og Lohan sammenlignes dermed med mannlige figurer som Harvey Weinstein, Phil Spector, O.J. Simpson, Bill Cosby og Michael Jackson.

I et lite eksperiment med kunstig intelligens var dette ironisk nok første motiv som ble AI generert med stikkordene “Celebrity fall from gace”. Foto: Amanda B. Gulbrandsen / PRESSET.

Dette er en påminnelse om de ulike standardene som ofte pålegges menn og kvinner i underholdningsindustrien. Artikkelen fremhever kompleksiteten i kjønnsimplikasjonene og den lave terskelen for kritikk av kvinnelige kjendiser som vi har normalisert i samfunnet gjennom media.

Populærkultur viderefører stereotypier

Kjønn er en sosial konstruksjon som formes av samfunnet, og medier spiller en viktig rolle i å videreføre eller utfordre disse konstruksjonene. Det er avgjørende å fortsette å jobbe for å bryte ned stereotypier og skape et mer inkluderende samfunn der kjønn i alle aldre, etnisiteter og bakgrunner kan finne sin stemme og sitt rom i media.

Diskusjonen om kjønnsuttrykk i media er ofte sentrert rundt stereotypiene om den maskuline mannen og den feminine kvinnen (4). Her defineres maskulinitet i kontrast til det feminine. Maskulinitet defineres som noe som ikke er femininitet, og dette binære synet på kjønn bidrar til å opprettholde urealistiske og begrensede forestillinger.

I media blir menn ofte fremstilt som voldelige, aggressive og uten kontakt med egne følelser (5). Den hegemoniske maskuline mannen, som ønsker å være ledende i samfunnet skaper urealistiske forventinger, opprettholder maktstrukturer og hindrer likestilling (6). I motsetning til menn blir kvinner oftere representert i media med lavstatus-jobber og mer utsatt for seksuell objektivisering (5). Bilder av kvinner brukes for å pirre eller for å begeistre et antatt mannlig publikum. I 2020 kunne for eksempel Global Media Monitoring Project viste til at kvinners utseende og fysiske attributter ble beskrevet oftere enn stemmene deres ble hørt i nyhetene.

Ikke alle stereotypier er negative, men mange er sexistiske og fordomsfulle, og bidrar til å opprettholde ulike former for urettferdighet og diskriminering mellom alle kjønn.

Medias realitet

Media kan være en kilde til å lære hva som oppfattes som "passende" kjønnsuttrykk, og dessverre har representasjonen i media ofte vært preget av stereotypier og dårlig representasjon. Studier av hvordan bestemte grupper er representert avslører ofte undertrykkelse og dype sosiale konsekvenser for individer (4). Hollywood-stjerner og andre kjente figurer kan bidra til å fremme visse ideer om makt, kontroll og selvsikkerhet, og dermed påvirke publikums oppfatning.

Gjennom å utfordre de eksisterende normene og oppmuntre til mangfoldige representasjon i media, kan vi bidra til å skape et samfunn der alle individer føler seg sett og hørt. Dette vil ikke bare berike vårt kulturelle landskap, men også inspirere fremtidige generasjoner til å omfavne sin egen unike identitet og stå opp mot urettferdighet og diskriminering.

Litteraturliste:

1 Turner, G. (2014). Understanding Celebrity. SAGE. 10.4135/9781473957855

2 Cocker, H. L., Banister, E. N., & Piacentini, M. G. (2015, March 24). Producing and consuming celebrity identity myths: unpacking the classed identities of Cheryl Cole and Katie Price. Journal of marketing management, 13(5-6), 502-524

3 Negra, D. (2011). In the Limelight and Under the Microscope: Forms and Functions of Female Celebrity (S. Holmes, Ed.). Bloomsbury Publishing.

4 Richardson, N., & Wearing, S. (2014). Gender in the media. Basingstoke, Hampshire: Palgrave Macmillan

5 Croteau, D., & Hoynes, W. (2019). Media/Society, Technology, Industries, Content, and Users. Thousand Oaks, California: SAGE Publications, Inc.

6 Connell, R. W. (1995). Masculinities. Polity Press.

Deler av denne artikkelen ble i første omgang levert inn i forbindelse med en obligatorisk oppgave i emnet MEVIT1001 våren 2022, ved Institutt for Medier og Kommunikasjon, Universitetet i Oslo, og en essay skrevet for Strathclyde University i faget Celebrity and gender issues skrevet av artikkelforfatter Amanda Barth Gulbrandsen. Teksten har i nåværende tilstand gjennomgått en revidering, forenkling og utvidning av både språk, argumenter og oppbygning.

Glemt, kritisert og feil representert