«Fuck tha Police»: Rebellen i hip-hop

Artikkel – Anders W. Letnes

George Floyd-drapet har nok en gang satt systematisk rasisme i søkelyset. Motstand mot politiet er så å si en del av rapper-identiteten. Hva har hip-hop å si om systematisk rasisme? Og hvorfor lytter vi ikke?

Politimotstand er så å si en del av rappernes identitet. Foto: ev / Unsplash

Politimotstand er så å si en del av rappernes identitet. Foto: ev / Unsplash

Etter drapet på George Floyd har demonstrasjoner spredd seg over hele verden – både den fysiske og den digitale. Kritikk av den systematiske rasismen har foregått i årevis i hip-hop. Politimotstand er så å si en del av rappernes identitet.

Snoop Doggs morsomme men sanne bilde på Instagram. Foto: Skjermdump fra Instagram

Snoop Doggs morsomme men sanne bilde på Instagram. Foto: Skjermdump fra Instagram

Rappere uttaler seg

Mange rappere har uttalt seg om George Floyd-drapet, politiet og demonstrasjonene. Snoop Dogg postet et bilde på Instagram hvor det står «Nobody ever made a song called «f*ck the fire department»». Grovt overforenklet og humoristisk ment, men veldig sant. Det sier både noe om det amerikanske politiet og rappere og den svarte delen av belfolkningen sitt forhold til det.

Noen har spurt hvorfor Kendrick Lamar ikke har uttalt seg. Radio-DJ Paul Rosenberg svarte treffende i en tweet: «he put out a statement. It's called "To Pimp a Butterfly". It's a masterpiece.» Kendrick har allerede uttalt seg. For lenge siden. Lyttet noen da?

Rapper-identitet: Rebell eller gangster?

Rappere har kritisert systematisk rasisme og politivold i årevis. Samtidig har hip-hop uttrykt motstand mot politiet på en ambivalent måte. Fra Public Enemy og N.W.A. var rapperen en rebell, men etter hvert tok gangsteren over. Hos begge har politimotstand vært integrert rapper-identiteten, men i gangster-rappen ble kanskje den politiske brodden mindre.

Kanskje er det lettere å ikke ta fortellingene seriøst når man bare ser på det som en del av identiteten. At man tenker at «alle rappere er mot politiet», for «det er bare sånn rappere er», og så glemmer man hvor sangene kommer fra.

Fuck tha Police

Politimotstand er nettopp ikke bare en del av rapper-identiteten. Joda, N.W.A. var tenåringer da de slapp «Fuck tha Police», men sa ikke dette fordi de var utagerende og opponerte mot enhver autoritet. Allerede i 1988 kunne de fortelle om racial profiling. På bare fire linjer treffer Ice Cube spikeren på hodet:

Fuck the police comin' straight from the underground
A young nigga got it bad 'cause I'm brown
And not the other color, so police think
They have the authority to kill a minority

I «Amerikkka´s Most Wanted» rapper Ice Cube: «I think back when I was robbin' my own kind / The police didn't pay it no mind». Jeffrey O.G. Ogbar – hip-hop-forskeren med det perfekte navnet – skriver at Ice Cube ikke romantiserer tyveri og kriminalitet her, men at sangen er en «demonstrative tale of systematic patterns of discrimination to a catchy beat and radio airplay»[i].

Gangster-rap fra Los Angeles ble mer dominerende fra rundt 1992. Foto: Dillon Shook / Unsplash

Gangster-rap fra Los Angeles ble mer dominerende fra rundt 1992. Foto: Dillon Shook / Unsplash

Fra rebell til gangster

Rundt 1992 ble West Coast gangster-rap mer dominerende, og hip-hop snudde seg vekk fra de militante rebellene. Myndighetene gikk også til angrep på rap med innhold som var anti-politi. Eierne av Interscope tvang Dr. Dre til å fjerne linjen «Mr. Officer, I wanna see you layin´ in a coffin, sir» fra The Chronic. For Ogbar viser dette «the hierarchal value placed on life». Eierne av plateselskapet brydde seg altså om lyrics med vold rettet mot politiet, men ikke Dre´s linjer om å drepe andre afroamerikanere[ii].

Ogbar skriver at det ble mer vanlig med voldelige narrativer om å drepe andre svarte, ikke folk som representerte systematisk rasisme[iii]. Han trekker frem Biggie sine lyrics i «Runnin´»: 

Runnin' from the police, picture that
Nigga, I'm too fat, I fuck around and catch a asthma attack
That's why I bust back, it don't faze me
When he drop, take his Glock and I'm Swayze
Celebrate my escape, sold the Glock, bought some weight
Lay back, I got some money to make, motherfucker 

Ogbar påpeker at Bigge ikke egentlig tar for seg politivold eller urettferdig behandling her. Politiet jakter kriminelle, ikke uskyldige eller politiske aktivister. Slik faller Biggies vers inn i en kategori som ikke gir noen kritisk analyse av systematisk rasisme, men som heller styrker stereotypier rundt svart kriminalitet[iv]. Med andre ord hadde gangsteren erstattet rebellen.

Ogbar ser det som problematisk at «thug» og «gangsta» har blitt standarden for autentisitet i hip-hop. Få av disse har uttrykk som viser motstand mot white supremacy. Han mener også at de omfavner stereotypiene rundt svart kriminalitet. Dette kan føre til at «keepin´ it real» ødelegger «hip-hop´s original mission to subvert crime and youth violence»[v].

Kendrick Lamar: En ny rebell

Heldigvis ble ikke rebellen helt erstattet av gangsteren. Etter George Floyd-drapet har protestsanger som «Fuck tha Police» og Public Enemy´s «Fight the Power» sett en voldsom økning i avspillinger, melder Billboard. Mange har også tatt stafettpinnen etter N.W.A. og Public Enemy, og rebellen finnes fortsatt i dagens hip-hop. Kendrick Lamar, Childish Gambino og Killer Mike – for å nevne noen. Sistnevnte slapp nettopp nytt Run the Jewels-album med El-P.

Kendrick – hans «Alright» hadde en 787 % økning i avspillinger på en uke – har gjennom hele karrieren fortalt om livet i Compton. Som hos sine forgjengere spiller politiet en sentral rolle. I «good kid» fra good kid, m.A.A.d. city (2012) henvenvder han seg til politiet som anholder ham:

And you ask: "Lift up your shirt," because you wonder if a tattoo
Of affiliation can make it a pleasure to put me through
Gang files, but that don't matter because the matter is racial profile
I heard 'em chatter: "He's prob'ly young, but I know that he's down
Step on his neck as hard as your bullet-proof vest

Slik viser fortsatt rebellen hvordan politivold og systematisk rasisme oppleves. Spesielt den siste linja er vanskelig å høre på nå. Kendrick var en snill gutt i en gal by, og gjorde så godt han kunne i møte med et system som ikke tar seg av minoriteter og fattige.

Før linjene over rapper han om politiet: «I feel you just want to kill / All my innocence while ignorin' my purpose to persevere / As a better person». Kendrick vil unna fattigdommen og volden i Compton, men også han blir utsatt for urettferdig behandling. Politiet er en av kreftene som holder ham tilbake.

Karpe og norsk rasisme

Vi har også begynt å snakke om norsk systematisk rasisme. I de siste ukene har mange fortalt gripende om kvalmende møter med norsk politi eller rasisme i Norge. Og noen diskuterer om det i det hele tatt finnes her. Disse har øyensynlig ikke hørt på Karpe. Chirag og Magdi har blitt mer og mer politiske, men tematikken har selvsagt preget musikken deres hele veien. I «Kunsten å være inder» fra Glasskår EP (2004) rapper Chirag:

Mange spådde meg en framtid som ryddegutt
Men du veit jeg bryter ut og bynt å bytte myter ut 

og:

Så ikke misforstå glad jeg bor i Norge
Men jeg er forsatt feil mann med feil navn og farge

Nå vet alle at verden styres av noen hvite menn som pusher 50. At Hassan tok master, men er ansatt i butikken til Nils. Norge er ikke USA, og norsk politi er langt fra det amerikanske. Allikevel vet vi at rasisme finnes her også – landets største rapgruppe har fortalt om det i årevis.

Det er viktig at slike historier ikke går for døve ører. Motstand er ikke bare en del av rapper-identiteten, men kommer fra et sted. Derfor må vi ikke bare høre, men også lytte.


Kilder

Ogbar, J.O.G. (2007). Hip-hop revolution: the culture and politics of rap. Kansas: The University
Press of Kansas

Noter

[i] Ogbar, 2007, s. 153

[ii] Ogbar, 2007, ss. 155-156

[iii] Ogbar, 2007, s. 156

[iv] Ogbar, 2007, s. 158

[v] Ogbar, 2007, ss. 173-174