En Rawlsisk tilnærming til samfunnets identitetskrise

Kronikk - Susanna Mathea Arsky

Identiteten vår har den siste tida vist seg å være et politisk ladet tema. Identitetsnøkler som anses å være absolutte; slik som etnisitet, samt personlig oppfatning av egen seksualitet og kjønn, er bakgrunn for verdensomspennende opptøyer og demonstrasjoner. Likestilling uavhengig av hvilken variasjon av aktuelle etnisiteter, seksualitets- og kjønnsidentiteter man tilhører, eller oppfattes av andre å tilhøre, er på dagsordenen.

Fredlige demonstranter krever likestilling for afro-amerikanere under Black Lives Matter-bølgen i 2020. Clay Banks / Unsplash

Kjent som den fjerde statsmakt, er media en stor del av politikken. Gjennom denne koplingen mellom myndighetene og det offentlige talerøret, er det derfor nødvendig å diskutere normativ politikk som en del av mediebildet. Identitet er hyppig diskutert, med hensyn til politiske aksjoner, i media for tiden. Dermed er det viktig å være opplyst om diverse politiske tilnærminger til identitet; for å få en dypere forståelse av medias fremstilling av temaet. 

Den amerikanske filosofen John Rawls utviklet gjennom sin akademiske karriere en rettferdighetsteori som er spesielt relevant i dagens politiske klima, som den var da den ble presentert i boka A Theory of Justice, i 1971. I denne kronikken vil jeg presentere teorien til Rawls, for å understreke behovet for likestilling slik det kreves av demonstranter og aktivister globalt. Dette er en av flere teorier som er relevante på grunn av dagen mediebilde; Black lives matter og lignende aksjoner som grunner i diskriminering av identitet. 

De tre prinsippene

For Rawls var det viktig å ta utgangspunkt i en normativ politikk som behandler alle likt. Han understreket viktigheten av tre prinsipper. Frihetsprinsippet, som monner alle, krever like rettigheter til alle, både politisk og sosialt. Likhetsprinsippet grunner i en normativ rett til muligheter, dog hva man gjør med dem er opp til hver enkelt. Til sist presenterer han forskjellighetsprinsippet som jeg mener er en utilitaristisk tilnærming til det felles gode; ulik fordeling av blant annet rikdom (eksempelvis gjennom lønninger) kan være rettferdiggjort om det er til alles fordel. Dette punktet understreker han at faktisk må gjelde alle, ikke bare en majoritet av befolkningen, fordi dette vil være urettferdig. Dette er idealistiske tanker om hvordan politiske aktører bør tilnærme seg til sine borgere, men slik er det altså ikke. Spesielt systematisk rasisme slik som det utøves i USA, hemmer minoriteter i å oppleve en nødvendig sosial mobilitet for å ha en viss kvalitet på livet slik det forventes i et vestlig industriland.

Veien til likestilling

Pride er I år digitalisert, dog like viktig som før. Elyssa Fahndrich / Unsplash

Rawls argumenterer først og fremst for tankeeksperimentet han kaller “the original position”. Dette er en normativ tilnærming til samfunnsstrukturering der aktørene skal ta trygge valg de selv taper minst på når de selv plasseres ut i samfunnet. De opptrer sannsynligvis rettferdig og skaper liten forskjell blant borgere når de gjemmes bak et “veil of ignorance”, uvisse om sine personlige identitetsnøkler mens de tar valg om hvordan samfunnet skal se ut, og om hvordan ressurser fordeles. Dette er et maksimin-prinsipp, som aktørene taper lite på om de tar rettferdige avgjørelser. Dagens kapitalistiske samfunn tar derimot utgangspunktet i et maksimaks-prinsipp; det er store skjevfordelinger av resursser og det gjør at om du vinner i identitetslotteriet opplever du en storgevinst, samtidig som man taper grunnleggende, rettferdige ordninger om man ender opp som minoritet både etnisk, seksualitets- og kjønnsmessig.

Men selv med gode normative tanker slik Rawls og andre politiske teoretikere har fremmet gjennom årene, er de akkurat dette; normative. Demonstranter og aktivister går foran som lederstjerner i kampen for et rettferdig samfunn der alle har like muligheter. Med utgangspunkt i abstrakte tankeeksperiment som “the original position” vil det være lettere for privilegerte samfunnsborgere å forstå smerten og kampen som oppleves av minoriteter verden rundt. Og det er akkurat det som kreves av oss som medmennesker i disse tider.