Sanksjoner rettes mot influensere: Gapestokken i digital form

Kommentar - Anette Beckhaug

Debatten om influensere, plastisk kirurgi og kroppspress har engasjert og provosert. I september kom det nye retningslinjer for å sikre at bransjen ikke misbruker påvirkningskraften den har. Og straffen, den er sjokkerende. 

Les også: Instagram – et tveegget sverd?

Tidligere i år gikk Kristin Gjelsvik hardt ut mot bloggkollega Sophie Elise Isachsen da hun på sin YouTube-kanal omtalte henne som «Norges farligste forbilde». Isachsen er en av landets største bloggere, og har valgt å være åpen om sine mange kosmetiske inngrep. I enkelte tilfeller har hun også gitt ut rabattkoder på ulike klinikker. Gjelsvik mener dette påvirker unge jenter til å gjøre det samme, og hun har derfor vært en forkjemper i kampen for bransjens nye retningslinjer.

Les også: Alle bloggere er farlige forbilder

Foto: Olga Guryanova / Unsplash

Foto: Olga Guryanova / Unsplash

Strengere retningslinjer
Mandag 23. september ble Fagutvalget for Influencermarkedsføring (FIM) og de nye retningslinjene lansert. De trådte i kraft 1. oktober, med et mål om å motvirke uheldig kroppspress i sosiale medier. Retningslinjene går i hovedsak ut på at influensere ikke skal markedsføre varer og tjenester som kan føre til misnøye med egen kropp og utseende. Det er viktig at influencere bruker påvirkningskraften sin på en god måte – til å fremme gode verdier fremfor å tjene penger på unges usikkerhet. Strengere kjøreregler er på høy tid for en bransje som ser ut til å ha kjørt seg fast. Likevel virker retningslinjene lite gjennomtenkt. 

Misforstå meg rett, det er tydelig at enkelte trenger spesifikke regler å forholde seg til, da kosmetiske inngrep reklameres for over en lav sko. At influensere ikke lenger skal få gi ut rabattkoder på fillers eller anbefale klinikker med spesialister på rumpeimplantater, er jeg helt enig i. De nye retningslinjene forbyr imidlertid mer enn som så – også diverse kosttilskudd er å finne på FIMs produktliste. Te, kaffe, energidrikker og sportsernæring i form av proteindrikker, -barer og -pulver er ikke lenger lov å reklamere for, da det kan fremme et usunt ønske om vektreduksjon eller muskelvekst. Også vitaminer og mineraler som skal styrke folkets generelle helse, forbys. Det henvises til vitaminer som er viktige for muskler og skjelett, som styrker immunforsvaret og hjerte, ledd og hjerne. Omega 3 trekkes frem som eksempel. Slike former for kosttilskudd reklameres for på andre plattformer, og det finnes eksempelvis en rekke TV-reklamer som forsøker å selge produkter som Omega 3. Hvorfor er det mer greit enn når influensere reklamerer for samme produkt? Noen vil kanskje argumentere for mottakernes alder, som i influenseres tilfelle stort sett er ungdommer – men det er ikke enstydig med at unge ikke ser på TV. For min del er denne argumentasjonen noe svak. Ved å dra alle former for kosttilskudd – inkludert de som har positiv effekt på helsa – under samme kam som kosmetiske inngrep, sitter jeg igjen med en følelse av at sistnevnte bagatelliseres.  

Sjokkerende straff

NRK P3 Nyheter skriver på sin Instagram at dersom man ikke overholder retningslinjene, er straffen å bli hengt ut i en pressemelding. Ja, du leste riktig. Offentlig uthenging i gammeldags gapestokk-stil. Det henger ikke på greip – et fagutvalg som skal passe på at influensere ikke fremmer dårlige verdier, men selv innfører de uthenging som straff. Uavhengig av hva et menneske har gjort, er uthenging aldri en akseptabel oppførsel!

Når det er sagt, er det klart det må en reaksjon til for å sørge for at influensere overholder de nye retningslinjene. Spørsmålet er om dagens straff vil få bransjen til å bry seg. Offentlig uthenging vil gi omtale i media, og for en som lever av sosiale medier kan PR i mange tilfeller være en fordel, i form av flere følgere og høyere lønn. Slike skandaler vekker stor oppmerksomhet i noen dager, men det har en tendens til å glemmes relativt fort. Dersom influenseren får godt betalt for et reklameinnlegg, kan fordelene veie tyngre enn ulempene, hvilket fort kan føre til at de bryter retningslinjene igjen. En pengebot, som forøvrig er mer menneskelig og rettferdig, kan tenkes å være en mer avskrekkende sanksjon. 

Det er viktig å poengtere at jeg på ingen måte er for reklamering av kosmetiske inngrep som operasjoner og fillers. Det er på høy tid at norske influensere stilles til ansvar for sine handlinger, og får strengere retningslinjer å forholde seg til. Måten det gjøres på, er jeg derimot mer skeptisk til.

Les også: Instagram – et tveegget sverd? og Alle bloggere er farlige forbilder

Hva synes du om de nye retningslinjene? Kommer sanksjonene til å fungere? Legg igjen en kommentar under!