Etter årets mediekonferanse gikk tre av prisene til bidragsytere på IMK på Universitetet i Oslo. Jeg tok kontakt med én av dem, førsteamanuensis Arnt Maasø, for å snakke om han og hans kollega Hendrik S. Spilkers artikkel som vant prisen for beste vitenskapelige artikkel dette året: ”The Streaming Paradox”. Som en over gjennomsnittet musikkinteressert person gledet jeg meg til å møte Maasø og snakke om musikk.

Maasø på kontoret han har hatt på IMK siden 2000. Foto: Fanny F. Overgaard / PRESSET.

Norsk medieforskerkonferanse 2022

Fra 13-14 oktober var det duket for Norsk medieforskerkonferanse på Radisson Blu Atlantic Hotel i Stavanger. Dette året skulle tematikken dreie seg om dynamikken mellom ulike samfunnsinstitusjoner, både sosiale, politiske, sivile og kulturelle, og datafiseringen av disse. Hva betyr egentlig en slik datafisering for inkludering i samfunnet?

I dag kobler data i større grad sammen forskjellige aktører, og får derfor en større makt når det kommer til påvirkning og utformingen av vår sosiale interaksjon. All slags informasjon omgjøres til data for algoritmisk og automatisk prosessering og dette gir igjen grunnlag for beslutninger. Bidrag til årets medieforskerkonferanse skulle utforske mulige konsekvenser datafiseringen har for brukermedvirkning, mediemangfold og sosial inkludering. Samtidig er medienes dagsordenfunksjon, inntjeningsevne og deres rolle som demokratisk, sosial og kulturell arena viktig å snakke om i sammenheng med den økende datafiseringen.

Pris for beste vitenskapelige artikkel

Jeg avtalte å ta et intervju med Maasø på kontoret hans på IMK, og ble fortalt å se etter en The Simpsons og en John Travolta plakat utenfor kontoret hans. Etter å ha passert noen dører så jeg et bilde av Homer Simpson med bildeteksten “If something’s hard to do, then it’s not worth doing”, og skjønte at jeg var kommet riktig. Maasø vinker meg velkommen inn, og setter seg ned i noe jeg vil kalle en ordentlig godstol.

Maasø forteller at det hele startet for fire år siden. Da sendte han inn en artikkel til Norsk Medietidsskrift som ble refusert. Den inneholdt samme hovedpoeng som den prisvinnende “The Streaming Paradox”, dog med i en litt annen innpakning. Han forteller at det var en vanskelig artikkel å skrive fordi han prøvde å sette mange forskjellige aspekter i sammenheng. Etter refusjonen vurderte han å gi opp et nytt forsøk, men da kollegaen Hendrik S. Spilkers fra NTNU kom med positive tilbakemeldinger bestemte de seg for å prøve sammen. Etter litt arbeid ble artikkelen sendt inn i 2020, og ble til slutt publisert i januar 2022.

Hvordan føles det å vinne en slik pris?

– Det var supergøy. Og uventa. Det er jo ikke sånn at man søker eller at man vet at man er med i en konkurranse, og plutselig vinner man. Så det var også veldig overraskende, forteller Maasø.

Er det som ”The Oscars” for medievitere?

– Ja, bortsett fra at på Oscars så vet du at du er nominert og det er noe du har jobbet for. Jeg visste ikke at jeg var nominert på forhånd med artikkelen. Men noen har da nominert den inn til den prisen, så det var jo superbra. Og å vinne føles jo helt vilt bra.

Jeg lurer på om han har prisen stående et sted på kontoret. Han peker bort på pulten sin, der den er satt opp ved siden av PC skjermen hans. Jeg bryter ut med et imponerende ”ohhh”, hvor han svarer ”ja, very nice!”

Kontorkunst. Foto: Fanny F. Overgaard / PRESSET.

Paradokset

Jeg fikk jo lest litt gjennom artikkelen din, sier jeg. Den er jo en faglig tung tekst som tar for seg mange aspekter som kan være vanskelige å forstå. Jeg lurer derfor på om du vil forklare hva den handler om til ”den vanlige mannen på gata”.

– Noen ganger er det vanskelig å forklare ting enkelt når det er så vanskelig. Jeg kan prøve. Artikkelen baserer seg på 10-12 år med forskning på musikkstrømming. Det har skjedd endringer i musikklytting over tid som både jeg og kollegaen min gradvis begynte å legge merke til. Det som ligger i bunn er hvordan medieplattformen, “strømmetjenester”, påvirker lyttemønstre og spredning av musikk. Samtidig snakker vi om det vi kaller for strømparadokset, som flere har begynt å legge merke til. Det handler om at selv om vi har tilgang til mer musikk enn noen gang, så blir lyttingen vår og musikken som spres likere. Og det er et paradoks. Hvorfor blir det likere når det finnes mer?

Dette er jo interessant, for man skulle jo trodd at det var omvendt, tenker jeg. Har dere kommet frem til noe slags svar på hvorfor det er slik, spør jeg Maasø.

– Det var det, da. Dette er jo et forsøk på å presentere “Hvordan kan det være sånn?”. Vi foreslår seks mekanismer som vi kaller gatekeeping-mekanismer. Disse fungerer som en slags portvoktermekanisme, og er en kombinasjon av hvordan algoritmer fungerer, hvordan vi som mennesker fungerer, hva vi søker etter og hva vi er opptatt av og hvordan tjenestene er designet. Det er seks mekanismer, eller seks måter å virke på, som bidrar til dette paradokset – altså paradokset ved at vi hører på mer av det samme, selv om vi har mulighet til å høre på mer forskjellig enn noen gang.

Maasø forteller at mekanismene er utprøvende. At det er vanskelig å bevise noe, annet enn gjennom argumentasjon og empiri som de har hatt tilgang til. Som forskere sitter de nemlig ikke med tilgang til de dataene som Spotify har, som kunne vært fruktbart å se i sammenheng med annen tilgjengelig forskning.

– Vi må liksom plukke noen brødsmuler her og der, og basere på noe som det er mye forsket på, men som ikke er fra i dag. Noe forskning er for eksempel 8 år gammelt. Men vi prøver å systematisere forskningen, se på det i sammenheng og komme fram til forslag på seks ulike mekanismer som kan bidra til dette strømmeparadokset.

Hva var motivasjonen for å skrive om akkurat dette?

– Motivasjonen var å prøve å få et fugleperspektiv på hvilken betydning det er å ha gått fra å lytte på musikk, først og fremst via plater eller radio, til at vi nå har fått et nytt medium som heter “strømmetjenester”. Og hva slags betydning kan det ha for musikkulturen, og måten vi forholder oss til musikk på.

Maasø har vært opptatt av musikkstrømmetjenester siden 2010 og forsket på dette siden. Det var derfor en motivasjon å løfte blikket skikkelig opp. Han ønsket å gå vekk fra å gjøre småanalyser av en liten del her og der, men ville prøve å se det hele i en større sammenheng.

Hvorfor kan et strømparadoks være problematisk?

– Det er ikke sikkert at det er problematisk. Hvis folk er fornøyd med det de får så er det det utviklingen viser oss. Du kan si at det kan være problematisk når det gjelder hvordan det skal bli mulig å leve av musikk for andre enn superstjerner. Måten disse mekanismene fungerer på gjør jo at de rike blir rikere og at de store artistene blir større. Hvis du skal få innovasjon og nye artister som kan leve av musikken så kan det hende at det blir mer og mer krevende. I dag er det veldig, veldig få, eller en liten andel, som klarer å tjene noe som helst på strømmetjenester eller innspilt musikk. Dette betyr at hvis de skal tjene penger er de nødt til å gjøre dette gjennom konserter eller merch. Pandemien spilte ikke noe rolle for at vi skrev denne artikkelen, men i en slik situasjon var det vanskelig å ha livekonserter. Eller i en situasjon hvor vi er nødt til å reise mindre på grunn av klima, så blir konserter også krevende for mellomstore artister. Da blir det kanskje bare de store artistene som får dratt på turné. Så det har noe med tilgang på nye ideer og muligheten for å leve av musikk og bygge en fanbase, som er annerledes i dag enn før.

Maasø sier til slutt at det ér mye bra med strømmetjenester, men at det er en pengemaskin for de som eier plattformene. De blir milliardærer, mens de aller fleste som bidrar til musikkliv og til at vi kan høre på musikk tjener så godt som ingenting.

Hva er det du håper denne artikkelen kan bidra til?

– Nei, jeg vet ikke om det er så mye den kan gjøre med verden, men den kan i alle fall være med på å bidra til forståelse for hvorfor plattformer fungerer som de gjør. Den kan være med på å gi et forslag til, og en større forståelse på hvorfor, internettverden og musikkverden fører til mindre mangfold av noe, selv om du har tilgang til mye mer.

"The Streaming Paradox" - Intervju med førsteamanuensis ved IMK, Arnt Maasø