Mai - Verdens pressefrihetsdag, en sorgens dag i Kabul
Artikkel - Amanda Berntsen
Foto: Christian Lue / Unsplash
Per definisjon i følge UNESCO er verdens pressefrihetsdag den 3. Mai en markering for å feire grunnleggende prinsipper ved pressefriheten, evaluere pressefrihetens vilkår rundt om i verden, forsvare media fra angrep og hylle journalister som har mistet livet på jobb. I år var temaet «Keeping Power in Check: Media, Justice and The Rule of Law», og handler om medias rolle som vaktbikkje overfor myndigheter, og medias rolle i en rettsstat.
I Kabul ble denne dagen en markering med både sorg og heder på grunn av flere tragiske hendelser som kun hadde skjedd noen dager før Verdens pressefrihetsdag. Ti journalister i Afghanistan ble drept, der ni av dem ble drept i et selvmordsangrep som var rettet mot pressekorpset i hovedstaden Kabul, Afghanistan. Samme dag som denne tragiske hendelsen, blir en afghansk BBC-journalist drept øst i landet.
Disse hendelsene har satt preg på Verdens pressefrihetsdag for den afghanske kanalen 1TV etter å ha mistet to journalister. I Aftenposten forteller Abdullah Khenjani at denne markeringen er vanskelig.
– Denne dagen minner oss om hvor vanskelig det siste året har vært, spesielt når vi ser de tomme stolene i nyhetsredaksjonen.
Det er ikke første gang de har opplevd slike sørgelige hendelser heller. I mai i fjor tok en lastebilbombe livet av rundt 150 mennesker. Afghanistan ble i 2017 rangert som det tredje farligste landet i verden å være journalist.
Direktør Omar Waraich for Amnesty International i Sør-Asia hyller journalister som risikerer livet sitt for å avdekke sannheter.
Afghanistanske journalister er blant de modigste i verden. De arbeider i noen av de vanskeligste forholdene, de har møtt trusler og vold for bare å gjøre jobbene sine.
Hendelser lignende de til afghanske journalister har også skjedd rundt om i verden. I følge RSF, har de mest katastrofale angrepene mot pressen de siste ti årene skjedd i Afghanistan, Ecuador, Frankrike, Pakistan, Nigeria, Irak og Filippinene.
Hva kan disse tragiske hendelsen på Verdens pressefrihetsdag fortelle oss?
Pressefrihet og ikke minst ytringsfrihet er noe av det viktigste vi har i et demokrati. Det er en betydelig bærebjelke i et demokratisk samfunn. Land som ikke verdsetter pressen, som bruker hatretorikk mot den og ikke arbeider for å beskytte journalister, vil gjøre det utfordrende og dessverre farlig for journalisten. Alle drapene med bakgrunn av journalistyrket er faktisk med på å skape sensur fordi terror eller angrep mot pressen vil skape frykt for nye publikasjoner om kontroversielle eller sannhetsavdekkende temaer. Demokratiet vil lide som en følge av dette.
RSF’s reportere har påpekt at pressefriheten i verden er under press fordi den ser ut til å være i fare eller i en veldig alvorlig situasjon i 70 land. Det er ikke bare land i Midtøsten pressefrihet står i fare, journalistikk i Europa er også utsatt for kraftig økning i fiendtlig retorikk, hatefulle ytringer og angrep mot journalister og medier.
Hvis publiseringer fører til såpass grove konsekvenser som drapet mot de ti journalistene i Afghanistan i verden, blir pressen slått bak låsen for å kunne ytre de kritiske og viktige sakene som trenger å få komme ut i offentligheten. Selv om pressen står i fare for angrep i noen land, er det fortsatt redaksjoner og mediehus som er modige og reiser stemmen sin igjen. Pressefrihet må kjempes for og vedlikeholdes hver dag for at ytringsfriheten ikke skal briste.