Den nye postloven: hva er viktigst?

Artikkel - Ida Andersen

De nye endringene kan ramme flere av Norges dagsaviser og 200.000 lesere vil kunne miste sitt daglige papirtilbud. Samtidig sparer staten 250 millioner kroner i året. Er den nye postloven resultatet av en digital revolusjon?

Foto: Kristina Tripkovic/ Unsplash

I april kom det frem at postloven endres. Ifølge pressemeldingen fra Samferdselsdepartementet vil posten redusere antall dager med postombæring til 2,5 dager i snitt i uka og de har anslått at staten vil spare rundt 250 millioner kroner i året for å halvere postomleggingen. 

Ifølge pressemeldingen sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) at dette er et resultatet av en digital revolusjon og ikke en politisk styrt utvikling. Det nye forslaget er en følge av at av brevvolumet har gått ned de siste 20 årene. 

- Vi skal òg i framtiden sørge for et godt og likeverdig posttilbud over hele landet, men det må være tilpasset det folk faktisk etterspør, sier Samferdselsministeren i meldingen. 

Ifølge pressemeldingen sier Dale at regjeringen vil «utvide ordningen med statlig kjøp av avisdistribusjon og øke mediestøtten for å legge til rette for omstilling og digitalisering».

Hva betyr egentlig dette? 

Regjeringens forslag betyr i praksis at posten vil komme annenhver dag i ukedagene; mandag, onsdag og fredag den ene uken og tirsdag og torsdag den neste.

Ifølge ABC nyheter vil endringene tre i kraft 1. juli 2020 og forslaget er forespeilet å ha en virkning frem til juli 2023. Med dette vil lokalavisene få fire år på seg til digital omstilling. 

Samferdselsdepartementet skriver i pressemeldingen at tilbudet om Post i butikk vil fungere som det gjør i dag og at vi fortsatt vil kunne sende og motta post og pakker daglig, med samme forventet leveringstid som i dag. 

Ifølge pressemeldingen legger regjeringen også opp til å øke mediestøtten. 

- I tillegg til å sikre distribusjon av aviser tre dagar i uken over hele landet, tar regjeringen sikte på å øke mediestøtteordningen med 10 millionar kroner de neste årene. Pengene skal gå til omstilling og digitalisering i en overgangsperiode. Aviser som blir særskilt påvirket av endringer i postloven vil bli prioriterte. Med disse ordningane hjelper vi mediebransjen med digitaliseringen, sier samferdselsministeren i pressemeldingen. 

Mediebedriftenes landsforening (MBL) og Lokallaget for lokalaviser (LLA) ber stortinget om å avvente

I følge Journalisten sendte MBL og LLA mandag ettermiddag en felles uttalelse om om postloven der de ber Stortinget om å avvente å vedta deler av forslaget. 

Rune Hetland, leder i LLA, sier til Journalisten at de tror det finnes mange muligheter for å distribuere flere aviser for pengene. LLA og MBL er enige om å være fornøyde med at avisombæringen skal skje tre dager i uken og subsidieres for 255 millioner kroner. Det de derimot ikke er like fornøyd med er måten det blir gjort på. 

Det kommer frem av Journalisten at mediebransjen blant annet ser på muligheten for at Posten kan ta en større rolle i avisombæringen, og at det også er mulig at Posten vil klare å utføre oppdraget alene med kompensasjonsordningen som er foreslått. 

Samtidig forventer MBL og LLA at de vil ha klar en bedre løsning i løpet av høsten og viser til at det er flere uforutsette konsekvenser som kan komme av dagens forslag. Her blant annet at mange norske aviser kan bli tvunget til å be trykkerier om å trykke avis på samme dag som alle andre. 

I følge Journalisten har det tidligere blitt slått fast at den nye loven rammer flere av Norges dagsaviser, både lokalt, regionalt og nasjonalt. I følge MBL vil 200.000 lesere kunne miste sitt daglige papirtilbud med det nye forslaget. 

I uttalelsen fra MBL og LLA står det blant annet ifølge Journalisten: 

«Regjeringens forslag er tredelt: endring av postloven, størrelsen på kompensasjonstiltaket og innretning av dette. Vi ber om at endelig innretning ikke vedtas nå. Utformingen av kompensasjonstiltaket vil ha store konsekvenser for mediemangfoldet og må innrettes på en så treffsikker måte som mulig. Målet må være å sikre en best mulig distribusjonsløsning også i distriktene, slik at avisabonnenter og befolkningen her ikke får et dårligere medietilbud enn andre deler av landet i form av reduserte utgivelser. Tiltaket må bidra til at minst 95 prosent av abonnentene til den enkelte avis får avisen levert på utgivelsesdagen som i dag. Vi mener at dette er mulig med kreative løsninger som gir maksimal effekt av kompensasjonsmidlene». 

Nødvendig med omlegging?

Ifølge Aftenposten mener Posten selv at det er nødvendig med slik omlegging. Dette er for “«å tilpasse posttjenestene til en digital tid med nye brukerbehov». NHO, Virke og Spekter støtter ifølge Aftenposten også dette og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, som organiserer postansatte, mener at omleggingen er nødvendig, til tross for at den kan ramme medlemmene deres.

«Vi postfolk skulle gjerne gått med post hver dag, men vi er avhengige av at noen tar regninga», skrev forbundsleder Odd Christian Øverland i medlemsbladet Posthornet i forrige uke, ifølge Aftenposten.

Det er ingen tvil om at den nye postloven vil ha konsekvenser. Departementet anslår ifølge Aftenposten at mer enn 1500 postbud vil miste jobben, politiet og inkassobransjen har vært bekymret for treg postgang, og endringene vil ramme avisdistribusjonen i distriktene.

Hvordan løser vi egentlig enda et problem som har oppstått av overgangen vår til det digitale?