Er bølgen av høyrepopulisme på vei til å bli skylt tilbake?

Kommentar – Emma Magdalena N. Glimstad

Lenge har vi hørt at “høyrepopulismen” er i frammarsj i den vestlige verden. Men er valget i USA et tegn på at den er på vei tilbake? Og hvilken skyld har mediene i det hele?

I USA ble skillet mellom høyre og venstre tydelig da landet skiftet fra republikansk rødt til demokratisk blått. Foto: Clay Banks / Unsplash.

Økt populisme var den store stygge ulven som fikk skylden for at forretningsmannen Donald Trump vant det amerikanske valget i 2016. Siden har det blitt tydeligere at det politiske klimaet nærmest har tatt en u-sving, også i Europa.

Sommeren 2019 lagde The Daily, en podcast av The New York Times, en serie om høyrepopulisme som trendet i europeiske land som Frankrike, Italia og Polen.

BBC har i sin tur laget en land-for-land-guide til den økte oppslutningen av populisme. I tillegg til landene nevnt overfor, inkluderer guiden blant annet Tyskland, Spania, Sverige og ulike østeuropeiske land som eksempler på hvor økningen har vært stor de siste årene. 

Hjemme i Norge opplevde vi under Stortingsvalget i 2017 at Fremskrittspartiet ble det tredje størse partiet i hele landet. 

Medienes rolle
Sosiale medier har uten tvil hatt en finger med i spillet i hvordan dagens populisme har utviklet seg. Den amerikanske presidenten bruker for eksempel Twitter som sin foretrukne kanal å kommunisere (tilnærmet) uavbrutt ut til velgere på, og slenger anklager om “fake news” og “lying press” om nyhetsmedier han er uenig med.


Bare en høyrebølge?
Politisk sett har 2020 vært preget av demonstrasjoner, med tendenser tilhørende både høyre- og venstresiden. På den ene siden har det vært demonstrasjoner mot koronatiltak, og demonstrasjoner for at man skulle stoppe stemmetellingen under valget i statene. På den andre siden så man Black Lives Matter-demonstrasjonene i sommer og masseprotester mot å gjøre abort ulovlig i Polen.

Black Lives Matter-bevegelsen kan tyde på at det er en “venstrebølge” i anmarsj. Foto: Tomas de Luze / Unsplash.

Det blir sagt at bølgen med høyrepopulisme igjen har skylt over den vestlige verden de siste årene. Enkelte forskere kaller det “en fjerde bølge”.

Men hva kan det amerikanske valget fortelle oss om det motsatte? Og har ikke demonstrasjonene med venstreorienterte verdier allerede bevist at det ikke lenger er høyrepopulisme som rår?

Reaksjoner og motreaksjoner
Det at en reaksjon får motreaksjoner er ingen hemmelighet. Forfatterene Achen og Bartels av boka “Democracy for Realists”, trekker fram det de kaller “the folk theory of democracy”. Teorien går blant annet ut på at hvis folket ikke er fornøyd med politikken den folkevalgte har ført, ender det opp med at de stemmer vedkommende ut ved neste valg.

Med andre ord reagerte amerikanerne på Trumps politikk, og valgte derfor heller Biden under presidentvalget 2020. Det samme prinsippet kan man overføre til demonstrasjonene vi har vært vitne til: uavhengig om det er rasisme, koronatiltak eller politikere som gjør abort ulovlig, vil det åpenbart alltid være noen som protesterer mot det.

For tidlig å si om venstrebølgen har tatt over
Til tross for at vi nå ser motreaksjoner på høyrepopulistiske tendenser, vil ikke det si at høyrebølgen er på retrett, eller at det nå er en venstrebølge som tar over showet. 

Til tross for at Biden fikk flere stemmer enn noen tidligere presidentkandidat noen gang har fått, rykket også Trump betydelig fram, blant annet på grunn av en skyhøy valgdeltakelse sammenliknet med tidligere år. Det er mulig mye av grunnen til dette var på grunn av den kontroversielle politikken og væremåten hans, som åpenbart har funket på Folket med stor F.

Samtidig er det ikke bare USA som avgjør hvorvidt høyrepopulismen er i ferd med å bli beseiret av venstresiden. Det er naturlig å tenke at vi vil få svar på om dette er et fenomen som også gjelder Norge til neste år under stortingsvalget. Det samme gjelder andre europeiske land neste gang de har valg. Kanskje det også kommer nye svar når Covid roer seg ned og verden får muligheten til å vende tilbake til hverdagen igjen.