Ny uke, nye anbefalinger #48 – Indie-perler

Anbefalingsliste - Oskar Haugen

Spillmediet har et utrolig mangfold av spill, både på sjangere og hvor “store” de. Ikke alle utviklere og studioer har store utgivere i ryggen til markedsføring, spesielt i indie-bransjen. Mange av spillene i indie-bransjen har da fare for å bli litt glemt bort, men det er noen som blir populære, og andre som blir noen skjulte perler i spillmediet. Denne lista er da noen av mine personlige “indie-perler” som jeg er veldig glad i, og som jeg synes er fantastiske spill!


Cover-arten for ABZÛ. Opphavsrett: Giant Squid / Foto: Microsoft

ABZÛ (2016, Giant Squid)

ABZÛ er et kort lite spill fra utvikleren Giant Squid, og er et utrolig vakkert og kunstnerisk spill. Spillet er ikke så veldig langt, det tar rundt halvannen til to timer å spille gjennom det, men du er helt engasjert den tiden du spiller. Spillet er ganske enkelt, da den eneste du gjør er å bevege karakteren din gjennom spillets undervannsområder, men det griper deg skikkelig med den fantastiske visuelle stilen og designet, og den utrolig vakre musikken er toppen av det hele. Det er ikke en tydelig historie-del som du spiller gjennom, da du selv må forstå og tolke historien ut i fra det du opplever mens du svømmer og det visuelle rundt deg.

Jeg spilte ABZÛ i løpet av pandemien, og det er et av de mest kunstneriske og vakre spillene jeg har spilt noensinne. Den halvannen timen det tok meg å spille gjennom det husker jeg veldig godt. Jeg fant meg selv i å stoppe opp å bare beundre det foran meg gjennom hele spillet. Om det var den vakre undervanns-vistaen foran meg, hvis jeg stoppet opp for å nyte det fantastiske soundtracket, eller hvis jeg tok en pause for å bare se meg rundt og prøve å forstå hva som skjer rundt meg. Jeg husker ABZÛ veldig godt, og anbefaler det høyt hvis man har lyst til å oppleve et veldig kunstnerisk kort spill som griper deg fra alle kanter gjennom hele gjennomspillingen.


Cover art for ULTRAKILL. Opphavsrett: New Blood Interactive / Foto: Swapcloud Games

ULTRAKILL (2020, Arsi “Hakita” Patala)

ULTRAKILL var et spill jeg hørte om sent i fjor, men som jeg ikke satt meg ned og spilte før denne sommeren, og for et spill! Spillet er en retro-inspirert first-person-shooter utviklet av “Hakita”, som er den ene personen som står bak utviklingen av spillet, og som også har skrevet og mikset all musikken for spillet under artistnavnet “Heaven Pierce Her”. ULTRAKILL er veldig inspirert av 90-talls skytespill som DOOM og Quake, og klarer å skape den samme følelsen av hastighet, presisjon og adrenalin som de eldre skytespillene var kjent for.

Når du først starter spillet blir du møtt med ordene “Mankind is dead. Blood is fuel. Hell is full”, og disse ordene gjør en utrolig god jobb med å sette stemningen for spillet. Du spiller som karakteren “V1”, som er en robott som kan bruke blod som strøm, som er hvor spillets helsemekanikk fungerer. Når du tar livet av fiender, og du er i nærheten, så får du helse tilbake, og med det oppfordrer spillet deg til å fyke rundt i alle retninger for å holde helsen din oppe gjennom banene du spiller. Kombinert med Hakitas fantastiske “breakcore”-inspirterte musikk, så er adrenalinet ditt utrolig høyt når du spiller, og det er kjempe tilfredsstillende å se karakteren din fyke rundt på kartene i hver bane for å holde helsen din god. ULTRAKILL er blitt en moderne klassiker innenfor first-person-shooter sjangeren, og er utrolig stilig å spille, med en virkelig mestringsfølelse når en begynner å virkelig forstå spillet. Det får en utrolig varm anbefaling fra meg, og er en av de bedre skytespillene jeg har spilt i nyere tid, og en er virkelig indie-perle på markedet.


Skjermdump fra Dorfromantik. Opphavsrett: Toukana Interactive / Foto: Skjermdump

Dorfromantik (2022, Toukana Interactive)

Dorfromantik er et lite puzzle-citybuilder spill fra Toukana Interactive, og havnet først på min radar mens det var i “early access” i 2021 via en anbefaling fra en venn, og det har siden vært et spill jeg plukker opp i ny og ne når jeg trenger enten en pause fra andre spill, eller bare for å spille noe koselig.

Spillet er veldig enkelt, hvor du får brikker med forskjellige motiver som trær, landsbyer, hveteåkere, togskinner, osv., hvor målet ditt er å kombinere brikkene så lenge det er mulig. Noen ganger får du brikker med bonuspoeng hvis du fortsetter å kombinere de med lignende brikker, som er hvor puzzle-biten kommer inn. Spillet går evig, så lenge du har brikker å plassere, og du får flere brikker ved å kombinere lignende brikker, eller brikker med deler av flere motiver.

Jo mer du spiller, jo flere brikker låser du opp, som gjør at du kan spille enda lengere neste gang du starter en runde. Dette gjør spillet veldig enkelt å plukke opp en gang i blant, og er veldig tilfredsstillende og avslappende å spille når en har tid, eller når en trenger noe avslappende i hverdagen å spille. Jeg er innom spillet noen ganger i uken som regel, hvor jeg tar en halvtime eller time til å slappe av å plassere brikker, før jeg eventuelt sier meg ferdig. Dorfromantik er et utrolig avslappende spill, og får en varm anbefaling fra meg hvis du er ute etter noe avslappende å spille.


Skjermdump fra Lethal Company. Opphavsrett: Zeekerss / Foto: Skjermdump

Lethal Company (2023, Zeekerss)

Lethal Company er det nyeste spillet på denne lista, da det ble lansert på Steam i “Early Access” nå i oktober, og det har tatt gaming med storm.

Spillet har et utrolig enkelt utgangspunkt. Du er en arbeider for “The Company”, hvor jobben din er å reise fra måne til måne i solsystemet og samle skrap fra forlatte fabrikker, som du så selger på planeten til “The Company”. Målet er å nå salgskvoten din i løpet av tre dager med arbeid før du selger det, hvor hvis du ikke fullfører den, blir du kastet ut i verdensrommet som en form for sparking. Et utrolig enkelt utgangspunkt som du kan spille med opp til tre andre venner, og det er dette som har gjort at spillet har blitt så populært de siste ukene.

Spillet opererer i skrekk-sjangeren, så alle fabrikkene på de forskjellige månene har forskjellige typer monstre som er ute etter deg og vennene dine, hvor hvis alle sammen dør, så mister du dagens arbeid, og må da prøve å møte kvoten din med en mindre dag å jobbe på. Dette gjør at du må kommunisere godt med vennene dine mens dere utforsker, som er en annen del av spillet som jeg synes er fantastisk godt gjennomført. Lethal Company har kanskje den beste “proximity chatten” som jeg har opplevd i et spill, og den passer perfekt til settingen når du er i fabrikkene og utforsker med vennene dine og opplever disse områdene. Lethal Company er noe av det morsomste jeg har spilt med venner i år, og den dynamiske “proximity chatten” gjør spillet litt mindre skummelt når du utforsker, og det har skapt mye latter blant venner og meg de siste ukene. Sterk anbefaling fra min side, Lethal Company er helt fantastisk, og jeg gleder meg til utviklerne kommer med mer innhold!


Cover-art for Subnautica. Opphavsrett: Unknown Worlds / Foto: Instant Games

Subnautica (2018, Unknown Worlds)

Subnautica er ikke bare et fantastisk indie-survival spill, det er et av mine favorittspill noensinne. Jeg elsker Subnautica, og har spilt spillet hvertfall en gang i året siden det ble lansert ut av “early access” i 2018. Det er noe med planeten 4546B og den verdenen utvikleren Unknown Worlds har laget som trekker meg inn gang etter gang, og hver tur tilbake er like gøy some forrige gang.

Spillet faller hovedsakelig innenfor “survival-exploration”, men spillet leker også med skrekk-sjangeren i monsterdesignene sine, områdene du utforsker, ressursene du har tilgjengelig, og det største, at hele planeten er et stort hav, med veldig få landmasser. Spillet starter med å kaste deg i en flyktningskapsel på vei ned mot planeten, og du ser gjennom glasses på toppen at romskipet kræsjer inn i planeten. Etter kapselen har truffet vannet, åpner spilet seg helt for deg, og de eneste tankene om hva du bør gjøre er å fikse deler av kapselen så du har en bedre sjanse for å overleve.

Utforskning av planeten og den subtile historien er delene hvor Subnautica skinner sterkest for meg. Siden planeten er et stort hav er det noe helt annerledes å utforske enn i andre spill i “survival”-sjangeren, og atmosfæren til spillet er så utrolig utenomjordisk og unikt. Designene på utstyret ditt, dyrene på planeten, og den rare arkitekturen til en tidligere rom-sivilasjon er utrolig vakre og unike, og passer universet som Unknown Worlds har produsert utrolig. Subnautica er fantastisk, og jeg anbefaler det på det sterkeste hvis du er glad i “survival”-spill. Det er et av favorittspillene mine noensinne, og er et spill som fortjener den rosen det har fått gjennom årene.