Medienes makt i skeiv norsk historie

Artikkel - Ingvild Rorge Solheim

Fra kriminalisering av likekjønnet seksualitet til en kjønnsnøytral ekteskapsloven har det skjedd mye i den skeive historien i Norge. I store deler av menneskenes levetid har homoseksualitet blitt sett på som en sykdom. Mennesker har ikke fått lov til å elske den de vil, og har fått dødsstraff for sin legning. I dag kan regnbueflagget svaie fritt i vinden her i Norge. Men hvordan kom vi egentlig dit vi er idag?

Foto: Mercedes Mehling / Unsplash

Foto: Mercedes Mehling / Unsplash

For å forstå hvordan vi har kommet dit vi har i dag må vi til 1842, da Norge fikk en egen straffelov. Kim Friele var en forkjemper for avskaffelsen av dødsstraff for likekjønnet seksualitet (Jordåen, 2021). Hun skrev mange artikler om hennes kampsak, som trolig et fåtall personer hadde mot til på den tiden. Takket være forkjempere som Kim Friele, ble straffen endret for likekjønnet seksualitet fra dødsstraff til straffarbeid fra et halvt til tre år (Jordåen & Berge, 2017). I årene etter det sto det stille for rettighetene til likekjønnet seksualitet i Norge, men det skjedde små endringer blant annet i Tyskland. Magnus Hirchfeld i Berlin skapte den første organisasjonen som kjempet for avkriminalisering i 1897(Jordåen & Berge, 2017). Slike tanker spredte seg utover Europa, og nådde også Norge. Da begynte det sakte, men sikkert å argumenteres for at homoseksuelle rett og slett er født sånn, og at det ikke lenger var en sykdom.

De første tiåra av 1900-tallet begynte homoseksualitet å bli mer omtalt. På dette stadiet ble seksuelle forhold mellom kvinner sett på som fullstendig utenkelig, og “hørte til de umulige ting” (Jordåen & Berge, 2017). Men fra 1930-tallet ble kvinnelig seksualitet satt mer i søkelyset (Jordåen & Berge, 2017). Likekjønnet seksualitet ble fortsatt sett på som ulovlig og straffeskyldig, men første homo-organisasjon i Norge kom endelig i 1950, kalt «Det norske forbundet av 1948» (DNF-48). Etterhvert begynte det å skje små endringer i samfunnet. Flere identifiserte seg med homoseksualitet, samtidig dukket ord som transvestisme opp og kvinnens rolle i samfunnet vokste.

img_20150615_0007_-_copy.jpeg

Omtale om radioprogrammet “Homofili og menneskeverd” skrevet av Liv Haavik. Opphavsrett: Skeivt Arkiv

I 1965 så mente omkring 80% av nordmenn at homoseksuelle bør gjøre det de kan for å “bekjempe sine tilbøyeligheter” (Fossland, Nonstad, Lindholm, Foss & Gjelland, 2020). Så det var det tydelig at det fortsatt var mye holdningsendring som måtte til. Det skjedde en enorm endring på kort tid i årene fremover, og det mye takket være mediene. Radioprogrammet “Homofili og menneskeverd” ble sendt for første gang i 1965 (Gillow-Kloster, 2015). Her ble det diskutert om det var mulig å leve lykkelig som homofil, og hvordan datidens strenge kjønnsroller kunne påvirke ens legning (Gillow-Kloster, 2015). Likekjønnet seksualitet ble satt på dagsorden, og bidro til kunnskap og diskusjoner. I 1972 ble likekjønnet seksualitet avkriminalisert, og den norske skeive historien gikk endelig et skritt i riktig retning (Jordåen & Berge, 2017).

Årene etter avkriminalisering ble det åpnet opp for nye diskusjoner og tanker som verken hadde vært rundt middagsbordet eller satt på dagsorden før. Kim Friele var også med på å rette søkelyset hit, med hennes skriverier i aviser blant annet med tittelen “Om å være homo - og om å være glad for det” fra 1973 (Skeivt arkiv, 1973). Med normalisering og omtale gjennom mediene kom etterhvert tanken om ekteskap, og det å kunne gifte seg med sin partner under loven. Derfor kom partnerskapsloven i 1993 (Jordåen & Berge, 2017). Samtidig skjedde det første dødsfallet av hiv/aids det samme året. Utbredelsen av sykdommen førte til mange dødsfall, og mye diskusjoner og fordommer rundt homoseksualitet og frigjort seksualitet.

Aviser og radio var en viktig plattform brukt for diskusjoner omkring likekjønnet seksualitet. Foto: Kronikk av Karen-Christine (Kim) Friele Opphavsrett: Skeivt Arkiv

Aviser og radio var en viktig plattform brukt for diskusjoner omkring likekjønnet seksualitet. Foto: Kronikk av Karen-Christine (Kim) Friele Opphavsrett: Skeivt Arkiv

Først i 2009 kunne endelig homofile og lesbiske gifte seg med en kjønnsnøytral ekteskapslov (Jordåen & Berge, 2017). Etter det har det skjedd en stor endring i samfunnet, og heldigvis endringer i holdningen hos den enkelte. Men det finnes fortsatt mye diskriminering i dagens samfunn. Tross alt er det ikke mer enn 50 år siden homoseksualitet var ulovlig. Lover har blitt endret og holdninger har snudd på utrolig kort tid, men samtidig er det mye som gjenstår den dag idag.


Referanser:

Fossland, K. Nonstad, F. N. Lindholm, A. Foss, A. B. Gjelland, M. E. (2020). Aftenposten Forklart. [Audio podkast]. Aftenposten. https://podcasts.apple.com/no/podcast/forklart/id1437259636?i=1000479659623

Jordåen, R. Berge, B. (2018, 13. november). Ein kort intro til norsk skeiv historie på 1900-tallet. Bufdir. Hentet fra juni, 2021 https://www.bufdir.no/lhbt/LHBT_og_levekar_Hva_sier_forskningen/Ein_kort_intro_til_norsk_skeiv_historie_pa_1900_talet/

Jordåen, R. (2021, 8. mai). Historia om § 213. Skeivt arkiv. Hentet fra juni, 2021 https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/historia-om-ss-213

Gillow-Kloster, H. (2015, 15. juni). Radioprogrammet “Homofili og menneskeverd”. Skeivt arkiv. Hentet fra juni, 2021 https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/radioprogrammet-homofili-og-menneskeverd