En lederartikkel om sensur

Leder - Steffen Tomt

Sensur, korrigeringer, endringer og informasjon som ikke kommer frem – det er flere grunner til å ta en nøyere kikk på hva som egentlig virker inn på medieinnholdet som omgir oss, og den informasjonen som både kommer frem og som ikke gjør det, i de tilfellene det skjer. Så hvordan står det til med sensureringen av medieinnhold anno 2023?

Kan du tro det at bøker som kirken ikke dømte sømmelige ble brant i gamle dager?
Foto: Peter Yost / Unsplash

Nok en gang skjer det at vi finner oss selv med en utgave og et tema som har blitt avklart god tid i forkant av publisering, men som på merkelig nok vis får en ekstra dytt av relevanse med pågående samtaler i medielandskapet som omgir oss. På starten av året bestemte redaksjonen seg for de kommende utgavene, hvilke tema som skulle bli fordelt over de ulike månedene frem til sommeren, og for februar ble temaet “sensur”. For hvis man tenker seg at det innholdet som produseres, som vi konsumerer hver eneste dag og som former, rammer inn og påvirker omgivelsene rundt oss og vår oppfattelse av dem kommer uten noen form for innramming, vel da tar man lettbeint på noe som er relativt kompleks. Det er ikke det samme som å si at norske medier aktivt sensurer og hindrer informasjonsflyt av alvorlig karakter ut til det norske publikummet, men heller en forståelse av hvilke ting som virker inn på det vi til slutt sitter igjen med.

Men denne utgaven tar ikke bare for seg norsk medieinnhold – vi ønsker jo heller ikke å være navlebeskuende med et slikt tema som sensur, da det er viktig og kanskje mer omfattende tilfeller av aktiv sensurering av medieinnhold i andre deler av verden enn bare Norge. Så i tradisjon tro er årets andre utgave en samling med ulike artikler, tekster og vinklinger som alle tar for seg sensur, sensurering og formidlingen av informasjon og innhold i medieverden, og det på ulike måter.

Medietilliten i Norge er tross alt skyhøy, noe som enda godt er et tegn på en sunn og levedyktig medieverden.
Foto: Bernard Hermant / Unsplash

Det er ikke første gang vi er inne på et tema som angår hvordan medieinnholdet vi forholder oss til faktisk kommer til unnfangelse. Tidligere utgaver som Mediemakt, Ytringsfrihet & kommentarfelt, Populisme, Konspirasjoner, Konsum, og senest PG-13 har alle beveget seg rundt i den dype (og samtidig grunne) dammen av påvirkning og innflytelse. Forhåpentligvis vil denne utgaven fylle opp et område vi ikke har utforsket for grundig med de tidligere overnevnte utgavene, og i beste fall ilegge den samlingen noe nytt.

Aller helst, som vi alltid gjør, håper vi at denne utgaven fanger din interesse, kjære leser. Om du får noen åpenbaringer, nye tanker eller spenstige ideer etter å ha lest de fem andre tekstene i denne månedens utgave, skal jeg ikke love. Men det er lov å håpe, sant? Uansett, vi håper det hvert fall er noe interessant lesestoff for deg her med årets andre utgave.

God lesning fra alle oss i redaksjonen, og husk at det er en kompleks verden der ute.
– Steffen Tomt, sjefredaktør