Nostalgi fra totusenogni

Feature - Fanny Overgaard

La meg være guiden din tilbake til totusenogni.

Du lurte på hva som var de ultimate sosiale mediene og duppedingsene i 2009, sa du? Da skal du få servert en saftig liste med nostalgi. Noen av disse lever fortsatt i beste velgående, mens andre har dødd ut. Tanken på hver og en av disse vil alltid puste liv i 15-år-gamle-Fanny. For alt var jo faktisk bedre før i tida.

Når man ikke lenger er den yngste generasjonen i samfunnet kjenner man fort på et behov for å mimre tilbake. Mimringen går ofte dit da livets koldtbord for første gang skulle smakes. Ungdomstiden så klart! Det jeg synes er spesielt gøy med min ungdomstid er at internett og sosiale medier så vidt hadde begynt å blomstre. Teknologien hadde liksom ikke slukt oss helt enda. Jeg er født i 1994, og tilhører nok den siste generasjonen som vokste opp uten sosiale mediers jernhånd. Dét synes jeg fortjener en liste av alle våre favorittmedier fra denne tiden. Denne går så klart ut til alle mine 94 og omegn-kids.

5. Piczo.com
Dette var et sted du kunne lage din helt egen nettside. Du skulle gjerne ha en limegrønn bakgrunn med femten glitrende gifs som var tilfeldig plassert på siden. Ofte lå det diverse musikkvideoer som automatisk startet når du trykket deg inn på hver av sidene. I mine tidlige piczo-dager husker jeg at Britney Spears med Toxic fikk plassen på forsiden min en lang stund. Du hadde gjerne en “om meg”-knapp, og muligens en “fine bilder”-knapp. Du skulle hverken sanke inn likes eller selge noe - alt handlet om design. Vi gikk jo inn på disse sidene fordi vi synes de var kule og fine. Etterhvert ble man skikkelig dreven også! Man utviklet en sans for det estetisk vakre. De forstyrrende glittergifsene ble byttet ut med vakre fotografier som skulle matche valget av skrifttypen og fargen på siden. Jeg tror jeg hadde likt designet på piczo-siden min den dag i dag. Man skulle gjerne skifte ut bilder og farger hyppig, slik at folk kunne trykke seg inn og nyte.

4. Facebook.com
Det morsomme med facebook i 2009 var måten vi brukte det på. Private meldinger ble skrevet åpent på veggene til folk. Når folk slo opp poppet det opp som en hendelse i feeden. Da kommenterte man gjerne “Er her for deg, jenta mi<3”. Hvis du var sur eller lei deg skrev du gjerne et dramatisk innlegg som “Dårlig gjort”. “Hva har skjedd?” spurte folk. Svaret var alltid “Jeg vil ikke snakke om det”. Vi la ut 20 bilder fra hver fest, klassetur eller store begivenhet som skjedde i livene våre. Vi “facerapet” vennen vår i klassen som gikk på do i friminuttet og hadde glemt å logge seg av facebook på pcen sin. Gjerne et litt flaut innlegg som inneholdt disse smilyene: xD xP.

3. Sony Ericsson mobilen
Åh, disse mobilene var så fine. Tynne, classy design og kule taster. Man fikk gjerne en trasig Nokia i femte klasse, og det var jo stas det, men det var ikke så mye du kunne gjøre på de. Med Sony Ericsson mobilen var det uendelige mange muligheter. Skjermen hadde farger. Du kunne ta bilder og videoer! Kvaliteten på bildene var ikke verst heller. Du kunne laste ned dine helt egne, håndplukkede sanger. Det var en Internett-knapp et eller annet sted på mobilen, men den var litt skummel, så den trykket man aldri på. Det var SMS det gikk i. Vi sendte mange av de (og da mener jeg mange). Samtalene gikk som regel slik:

“Halla. Skjer?”
”Ins, chillern. Dd?”
”Ins”

2. Limewire og mp3-spilleren
På Limewire måtte du jobbe hardt for å laste ned musikk. Du satte gjerne av en kveld for å lete iherdig etter 35 sanger som skulle høres i hjel på mp3-spilleren de neste ukene. Når du endelig trodde du hadde funnet det riktige lydklippet til Temperature av Sean Paul, kom plutselig stemmen til Bill Clinton som sa “I did not have sexual relations with that woman”. Da skvatt man alltid litt, og bare “Okei, vi sletter denne og leter videre”. Og nei, vi gikk ikke én mil i snøstorm for å komme oss til skolen. Det vi derimot gjorde var å gå én mil gjennom lydfiler av Bill Clinton som sier at han ikke hadde en affære med sekretæren sin. The struggle was real. Vi satte dog sinnsykt pris på sangene etter denne milen.

1. MSN
Ingen over, ingen ved siden av, am I right? Jeg droppet lett å møte folk på en lørdagskveld for å sitte og chatte på MSN. Det var ikke noe mål og mening, man skulle bare henge sammen. Web-cammen skulle på, med lørdagsgodt på si og skriving frem og tilbake til langt på natt. Det er vanskelig å beskrive med ord hva jeg føler om MSN… You had to be there.