Øker pressestøtten for 2022

Nyhetsartikkel - Vilde Skauge

Den nye Støre-regjeringen utvider pressestøtten til lokalaviser og Senter for undersøkende journalistikk. Dette skal sikre et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk.

Den direkte pressestøtten bevilges over statsbudsjettet og deles ut av Medietilsynet. Støre-regjeringen ønsker å satse på mediemangfold.

Foto: Kaboompics/Pexels

Den nye kultur- og likestillingsministeren Anette Trettebergstuen har ansvar for kulturpolitikk, likestillings- og diskrimineringspolitikk, mediepolitikk, idrettspolitikk, spill- og lotterisaker, og å koordinere statlige politikk i forbindelse med frivillig sektor. Nå vil hun bruke ministerposten sin til å styrke mediene og øker dermed bevilgningene til journalistikk med totalt ti millioner kroner. I en pressemelding skriver Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de øker pressestøtten til lokalaviser med 8 millioner kroner. I tillegg økes bevilgningen til Senter for undersøkende journalistikk med 2 millioner kroner, ifølge Medier24.

Medietilsynet, som i dag administrerer pressestøtten, skriver til Medier24 at det er positivt at regjeringen vil øke støtten til norske lokalaviser da de er viktige bidragsytere til det norske mediemangfoldet. Derfor mener de at økt støtte og bedre rammevilkår vil gi økt mulighet for kvalitetsjournalistikk i hele landet.

Etter at den nye regjeringen presenterte budsjettendringene for Statsbudsjettet 2022, skriver Trettebergstuen, ifølge Medier24, i en pressemelding at de ønsker å satse på mediemangfold, pressefrihet og ytringsfrihet samtidig som de styrker den undersøkende journalistikken og sikrer lokalavisene gode kår.

Pressestøtten

Pressestøtten skal sikre et mangfoldig i nyhets- og aktualitetsmedier.

Foto: Suzy Hazelwood/Pexels

Den statlige pressestøtten ble innført i 1969. Hovedmålet var å hindre nedleggelse av aviser og å opprettholde en differensiert dagspresse. I tillegg var det et mål å bevare den lokale aviskonkurransen, ifølge medienorge. Opprinnelig bestod pressestøtten av en subsidieordning for avispapir, samt støtte til pressekontorer. Senere er den gitt som produksjonsstøtte og blitt utvidet til å også omfatte støtte til forskning og utdanning, og støtte til spesielle publikasjoner.

I dag gis pressestøtten, eller produksjonstilskuddet, til publikasjoner med dagspressekarakter, som tar betalt fra leserne og selger mesteparten av opplaget til abonnementer. Her skilles det mellom nr.1-aviser som har størst opplag av avisene som kommer ut i kommunen og nr. 2- aviser som ikke har størst opplag av avisene i kommunen. Denne tilskuddsordningen tilgodeser da særlig nr. 2-aviser og nr. 1-aviser med opplag på under 6000.

Ny ordning fra ny regjering

Solberg-regjeringen sitt forslaget til Statsbudsjettet for 2022 har tidligere skuffet da den tidligere regjeringen bare økte pressestøtten med 3 prosent. Leder i Norsk Journalistlag Dag, Idar Tryggestad, hadde forventet forbedringer både innenfor innovasjon og kompetansebygging. Han har derfor hatt et ønske om at den nye medieministeren skulle føre til et journalistikkløft og at det etableres mer midler til skolering som vil treffe journalistikken og journalistene direkte. Tryggestad har også uttalt at han ønsker en en utvidet mediestøtte som vil sikre et robust og mangfoldig mediemarked på lang sikt, ikke bare en omfordeling av pengesekken. 

Derfor økes nå pressestøtten slik at økonomisk vanskeligstilte aviser og aviser med små opplag, skal kunne bidra til et mangfold av aviser over hele landet.