I krisesituasjoner: Hva er sant og ikke?
Nyhetartikkel - Alexandra M. Lunstøeng
Etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar har det flommet over av nyheter om krigen. I krisesituasjoner kan det være ekstra vanskelig å vite hva som er sant og ikke. Det merket man særlig under koronapandemien. Nå har de samme menneskene som spredte falske nyheter og konspirasjonsteorier om covid-19, begynt å spre desinformasjon om krigen i Ukraina.
I krisesituasjoner kan det være ekstra vanskelig å vite hva som er sant og ikke. Foto: Claudio Schwarz / Unsplash
I over en måned har medier over hele verden dekket krigen i Ukraina til enhver tid. Den praktisk talt ubegrensede mengden informasjon om krigen har også raskt nådd universet av desinformasjon. Det er ikke mer enn to år siden at konspirasjonsteoretikere begynte å spre desinformasjon om covid-19 og vaksiner. Nå har de samme menneskene gått over til å spre russisk propaganda om krigen i Ukraina. Det er særlig i sosiale medier at både barn og voksne blir eksponert for slik feilinformasjon. Hvorfor er det sånn, og kan man på egenhånd faktasjekke informasjon man blir eksponert for?
Fra desinformasjon om pandemien til russisk propaganda
I kjølevannet av nesten enhver større nyhetshendelse, kan det dukke opp rykter, spekulasjoner og feilinformasjon. Det er nå over to år siden koronapandemien stengte samfunnet, og i forbindelse med pandemien ble brukere av sosiale medier stadig eksponert for desinformasjon og konspirasjonsteorier om blant annet viruset og vaksiner. Ifølge Faktisk.no skal spredningen av slik feilinformasjon ha roet seg ned etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar i år. Samtidig har man den siste måneden observert at de samme konspirasjonsteoretikerne og menneskene, som før bidro med å spre falske nyheter om koronaviruset og -pandemien, har fått et nytt interessefelt: krigen i Ukraina. Mens noen tar klar avstand fra Russlands invasjon, er det andre som har gått over til å spre russisk propaganda.
Faktisk.no har stadig sett flere eksempler på at aktører som tidligere spredte desinformasjon om vaksiner, nå har begynt å spre russisk propaganda. Spredningen av slik feilinformasjon kan foregå på ulike Facebook-sider, enkeltpersoners åpne profiler og i offentlige og private grupper. Noe av propagandaen som har blitt spredt, har fått mye oppmerksomhet, mens andre innlegg har fått lite oppmerksomhet. Det er ikke bare i Norge at dette har skjedd. Denne alarmerende trenden har også blitt oppdaget av faktasjekkere over hele Europa. Skiftet fra pandemi til krig blant spredere av desinformasjon har blitt observert i blant annet Spania, Italia, Polen, Danmark, Tyskland og Frankrike.
Etter at Russland invaderte Ukraina i slutten av februar har det flommet over av nyheter om krigen. Hva er sant og ikke? Foto: ev / Unsplash
Det er nå større sannsynlighet for at samfunn som tidligere har vært svært utsatt for covid-19-desinformasjon har blitt hovedmottakere av pro-russisk desinformasjon. Mens desinformasjon om pandemien hovedsakelig var rettet mot å skape følelser av frykt eller skepsis blant allmennheten, kan det tenkes at desinformasjon relatert til krigen i Ukraina blant annet ønsker å fremheve stemmer til pro-Kreml-tilhengere, minimere Russlands ansvar i angrepene, og presentere det som enten en legitim eller en falsk operasjon. Det bør også trekkes frem at vaksinemotstandere og koronaskeptikere ikke nødvendigvis er pro-Putin, men at spredning av feilinformasjon og fremstillingen deres av krigen, kan øke sjansene deres for å utvikle et forvrengt perspektiv av den pågående konflikten.
Flommer over av desinformasjon i sosiale medier
Russland invaderer Ukraina, men også feeden i sosiale medier, særlig på TikTok. Algoritmene på TikTok er lagt opp slik at den viser deg mer og mer av de samme videoene du allerede har sett. Det vil si at appen styrer deg mot videoer du kanskje liker slik at du skal fortsette å scrolle. I tillegg spiller andre faktorer inn, som geografi, kjønn, alder. På denne måten fører TikTok deg og andre brukere ned i et såkalt “rabibit hole”. I Norge har TikTok over én million brukere, og den siste måneden har krigen i Ukraina fylt feeden til brukere av appen. Det har flommet over av informasjon, bilder og videoer, men også russisk krigspropaganda.
Kristoffer Egeberg er sjefredaktør i Faktisk.no, og til NRK kan han fortelle at det er klassisk med mye feilinformasjon ved hendelser som krig og naturkatastrofer.
– Det er mye tull og tøys der ute nå som gir seg ut for å være fra Ukraina.
Egeberg mener at motivene kan være alt fra politiske i form av propaganda til økonomiske. Samtidig trekker Egeberg frem at de som sprer feilinformasjon relatert til krigen også prøver å lure andre for å få likerklikk og oppmerksomhet.
Samme dag som Russland invaderte Ukraina, skrev nyhetsbyrået Reuters om en video som sirkulerte i ulike sosiale medier. Videoen skal ha vist et påstått luftangrep på Ukraina. Faktasjekkere i Reuters gransket videoen og konkluderte til slutt med at videoen ikke var relatert til krigen i Ukraina, men heller hentet fra videospillet Arma 3. Ifølge Reuters er Arma 3 et militærsimulatorvideospill, utviklet av Bohemia Interactive. Det er ikke første gang at opptak fra spillet har blitt feilmerket og brukt til å vise virkelige konflikter, inkludert i Ukraina. Sjefredaktøren i Faktisk.no kan fortelle at de har sett mye til bilder og videoer fra videospillet som har blitt brukt i feil kontekst de siste årene. Man så det blant annet under krigen i Irak og Afghanistan, og bombingen i Libya.
– En del krigsspill har blitt så overbevisende i grafikken at det nesten har gått sport i å ta bilder for å lure folk til å tro at det er ekte.
Krigen i Ukraina har fylt feeden på TikTok. Det har flommet over av informasjon, bilder og videoer, men også russisk krigspropaganda. Foto: Adrian Swancar / Unsplash
Hva kan man selv gjøre?
I krisesituasjoner kan det være vanskelig å vite hva som er sant og ikke. Samtidig blir vi til enhver tid eksponert for informasjon og nyheter. Både i tradisjonelle nyhetsmedier og på sosiale medier flommer det nå over av informasjon om Ukraina-krigen. Utviklingen skjer raskt, og propaganda inngår som en viktig del av krigføringen. Bilder og videoer som blir spredt på sosiale medier, kan være falske eller manipulerte. Morten Langfeldt Dahlback er faktasjekker i Faktisk.no, og han mener at det er viktig å faktasjekke og være kritisk til innholdet man får opp i sosiale medier. Innholdet kan være spredt med spesifikk hensikt, og avsenderne kan for eksempel ha et ønske om å få oppmerksomhet eller fremme et bestemt perspektiv på krigen. Faktisk.no kan vise til flere eksempler på bilder som har blitt brukt feil i sammenheng med Ukraina-krigen. Til NRK kan faktasjekkeren fortelle følgende:
– Det absolutt viktigste er å være skeptisk og beholde den kritiske sansen, selv om det er en uoversiktlig situasjon i Ukraina.
Langfeldt Dahlback oppfordrer sosiale medier-brukere til å være forsiktige. Hvis du er usikker på om noe er sant eller ikke, kommer Faktisk.no med tre spørsmål du kan stille deg selv:
Hvor kommer informasjonen fra? Det kan være vanskelig å vurdere hva som er en troverdig kilde og ikke. Det kan derfor være viktig å forsøke å undersøke hvem det er som sprer informasjonen.
Er det noe som mangler? Når man blar seg gjennom nyhetsfeeden i sosiale medier, kan man komme over noen spennende overskrifter. Da er det viktig å huske på at man må lese hele historien, og ikke bare overskriften. Ofte kan det være nok å klikke seg inn på historien for å avsløre om den er ekte eller ikke.
Hvilke følelser vekker informasjonen hos deg? Ifølge Faktisk.no kan saker som får deg til å bli sint eller redd, få flest klikk og utløse flest delinger og reaksjoner i sosiale medier. Hvis man kjenner at man blir veldig følelsesmessig engasjert, kan det være lurt å stoppe opp litt og tenke over hvorfor.