Årets bidrag til SKUP-prisen

Nyhetsartikkel - Ingvild Louise Kjeldsen

Hvert år sender store og små, lokale og nasjonale mediehus- og aktører inn sine bidrag til den årlige SKUP-prisen. Den sagnomsuste prisen deles ut under SKUP-konferansen i Tønsberg 22. april. Med 52 innsendte metoderapporter å lese gjennom har juryen et omfattende oppdrag foran seg.

Foto: Headway / Unsplash

Nytt år, nye metoder

SKUP er en stiftelse som jobber med å fremme kritisk og undersøkende journalistikk. For å gjøre dette har de blant annet som oppgave å arrangere konferanser og dele ut priser for de beste journalistiske arbeidene innenfor undersøkende journalistikk. Det er mediehusene- og medieaktørene selv som sender inn sine bidrag gjennom en metoderapport. Rapportene skal redegjøre for metoden de har brukt i sakene sine, og helst skal metoden være både nyskapende og kreativ.

På mange måter er prisen en metodepris. Juryen som vurderer de ulike prosjektene, gjør dette på bakgrunn av metoderapportene som blir sendt inn. Som en del av SKUPs vedtekter, så er det å «Legge til rette for deling av kompetanse og dokumentasjon av journalistisk metode» en av hovedoppgavene til stiftelsen. Det er et ønske om å hedre eller premiere de bidragene som har utrettet noe nytt innenfor den kritiske og undersøkende pressen det foregående året.

Det er en hel rekke kriterier å forholde seg til i metoderapporten. Kriteriene er at prosjektet skal ha hatt nyhetsverdi, ny metode, hatt faktiske konsekvenser, være basert på egne undersøkelser, originalitet, motstand og vesentlighet. Dokumentasjonen må også være konkret, samt at kildekritikk og kildehåndtering har blitt satt fokus på. Rapporten må drøfte hvilke etiske problemstillinger som dukket opp underveis, og det er viktig at saken har blitt fremstilt på en forståelig måte.

Fjorårets vinner, Aftenposten og pendlerbolig-saken, vant på bakgrunn av en metoderapport som viste fram hvordan de hadde jobbet på en kreativ måte, og spesielt hvordan de hadde innhentet data. I kunngjøringen og i begrunnelsen for prisutdelingen, ble det dratt fram hvordan journalistene klarte å komme seg forbi «muren av taushet som byråkrater i Stortinget og Statsministerens kontor forsøkte å bygge rundt spørsmål om pendlerboligene» (les juryens begrunnelse her).

Mangfold blant de påmeldte prosjektene

Blant de 52 påmeldte prosjektene, med tilhørende rapporter, finnes alt fra lokalaviser til Twitter-kontoer. Det er flere påmeldte saker fra NRK sine egne gravegrupper og undersøkende redaksjoner. Rapportene er både skrevet av og sendt inn av enkeltpersoner, men også sammenslutninger av flere personer.

SKUP sier at de ønsker et enda større mangfold i de innsendte rapportene, og at de spesielt er interessert i å få flere små mediehus- og aktører til å delta med sine bidrag. Selv om antallet påmeldte er færre enn i fjor, viser det likevel et visst mediemangfold. I et intervju gjort av Mats With Greger for Journalisten.no, får vi et innblikk i et av prosjektene som kanskje bryter mest med eventuelle forventninger til konkurrenter – nemlig «Narkotwitter». I intervjuet forteller aktivisten Jonas Ali Ghanizadeh hvordan de driver mer
«borgerjournalistikk». De kombinerer Twitter-aktivisme med journalistiske metoder i deres undersøkende gravearbeid. Med denne metoden har de undersøkt hvordan Norsk Narkotikapolitiforening og politiet har vært sammenblandet.

 Dyrt å delta

Målet med prisen er å fremme undersøkende journalistikk gjennom oppmuntring og dialog, samt å dele kunnskap og metoder. På denne måten kan nivået på norsk kritisk og undersøkende journalistikk bli enda bedre.

For medieinteresserte borgere kan det være fristende å melde seg rett på, for litt faglig påfyll og innsikt i nye og kreative måter å arbeide journalistisk. Hvis man derimot ønsker å delta som «deltager utenfor pressen» blir prisen hele 5309 kroner dyrere.