Gir lovendringen PST rom til å masseovervåke?

Nyhetsartikkel - Ingvild L. Kjeldsen

Stortinget vedtok i mars endringer i politiloven og politiregisterloven - og gir dermed PST muligheten til å lagre, systematisere og analysere informasjon hentet fra det åpne, tilgjengelige internettet. Lovendringen kritiseres fra ulikt hold for å tilrettelegge for masseovervåking.

Dataen som innhentes kan lagres i 5 til 15 år, og kan være alt fra informasjon som finnes i chat-forum, i kommentarfelt, i avisartikler eller i fritekst på en nettside.

Foto: Markus Spieske / Unsplash

Lagring, systematisering og analysering av data
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kommenterte lovendringsforslaget i en kommentar i Dagens Næringsliv, hvor hun forklarer begrunnelsen til Regjeringen for å stemme fram lovendringen:

– PST må være på internett, der trusselaktørene er. Regjeringen vil sikre at PST er i stand til å avdekke nye trusler på nett. Vi må kunne følge med på utviklingen av ekstremisme, etterretningsvirksomhet og mulige terrortrusler.

Ifølge Justiskomiteen er det avgjørende at PST kan samle inn data for å utarbeide analyser og etteretningsvurderinger. På denne måten kan de avdekke forhold som kan true “Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser». Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener lovendringen vil styrke PSTs muligheter til å følge med på ekstremistiske digitale nettverk, og at hensynet til ytringsfriheten er ivaretatt. De vil kunne følge med både i avisartikler, nettsteder, men også i offentlig tilgjengelige diskusjons- og chatforum.

Etteretningsoppdrag på bekostning av personvernet?

Justiskomiteens representant Per-Willy Amundsen fra FrP, sa i hans innlegg på Stortinget 21. mars at Norge «i realiteten nå åpner for allmenn overvåking av alle norske borgere”.

Amundsen representerer en del av komiteens mindretall, sammen med medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Disse medlemmene har poengtert hvordan internett er en arena for utveksling av tanker og meninger, og at en overvåking fra PST vil kunne føre til at flere unngår å delta i diskusjoner og i sosiale fellesskap, i frykt over følgene det kan få. I høringsrundene har Datatilsynet, Norges institusjon for menneskerettigheter, Tekna og Advokatforeningen advart mot at endringen kan ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Datatilsynet mener at endringen vil gi PST en “tilnærme[t] ubegrense[t] mulighet [...] [...] til å kartlegge norske borgeres meninger, politisk ståsted, legning og helse», ifølge deres høringssvar til Stortinget 17. januar.

Også i journalistiske kretser har folk lagt fram deres bekymringsmeldinger. En av dem er Elin Floberghagen, Generalsekretær i Norsk Presseforbund, som sier til Bergens Tidene:

– At PST nå får fullmakt til å overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge, vil åpenbart føre til at folk blir mer forsiktige med å ytre seg, og det vil svekke den offentlige samtalen og dermed også journalistikken.

Medieaktører ønsker å teste hvorvidt loven er forenlig med ytringsfriheten og personvernet.

Foto: Tingey Injury Law Firm / Unsplash

Norsk Presseforbund er en av organisasjonene som støtter et initiativ fra Stiftelsen Tinius om å domstolprøve deler av den nye loven. Stiftelsen Tinius eier den største eierandelen i Schibsted, og jobber blant annet for en fri og selvstendig presse. I arbeidet med å sikre gode rammebetingelser for de frie mediene forbereder stiftelsen seg til et søksmål. Målet er å teste “hvorvidt den aktuelle lovgivningen er forenlig med ytringsfriheten og personvernet […]”, ifølge Stiftelsen Tinius.

Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag er andre aktører som har ytret skepsis til lovendringens innvirkning på personvernet, og hvordan dette kan føre til en innskrenking av ytringsfriheten. Ved en debatt arrangert av Tekna om lovendringsforslaget i desember 2022, sa Norsk Journalistlag at de fryktet myndighetenes mulighet til å samle inn og lagre informasjon fra det åpne internettet vil kunne ramme samfunnsviktig journalistikk. Jurist i NJ, Sindre Granly Meldalen, sa i den anledningen:

- Hvis den nye etterretningstjenesteloven vedtas mener Norsk Journalistlag at det vil kunne få alvorlige konsekvenser for kildevernet. Dette kan ramme samfunnsviktig journalistikk, både ved at kilder risikerer å bli avslørt – og den nedkjølende effekten det kan ha ved at flere antakelig vil kvie seg for å kontakte journalister hvis de ikke er sikre på om de kan forbli reelt anonyme.

Utfordrende balansegang
De kritiske stemmene har stilt spørsmålstegn til hvordan den innsamlede dataen skal anonymiseres og lagres. Den generelle nedkjølende effekten på ytringsfriheten er også en reell problemstilling i tilknytning til lovendringen. Til tross for dette, mener flertallet på Stortinget at loven balanserer hensynene mellom personvern og etterretningstjenestens evne til å holde tritt med den digitale utviklingen og det endrede trusselbildet i Norge på en god måte.