Tuttifrutti mediepolitikk - Hva betyr det for deg?
Nyhetsartikkel - Amanda Barth Gulbrandsen
Valgkampen i 2025 handlet kanskje mest om formueskatt, men i kulissene lå det strødd en rekke mediepolitiske spørsmål som kan prege teknologibruk, redaksjonelle medier og hverdagen vår på sosiale medier. Vi ser her nærmere på noen saker som kan prege de neste fire årene med Arbeiderpartiet (Ap) og resten av de rødgrønne partiene.
“Tuttifrutti” brukt for å beskrive de rødgrønne partiene på venstresiden denne valgkampen Foto: Unsplash / Josephina Kolpachnikof
Sosiale medier
Dette kan ha vært en valgkamp der sosiale medier har vært avgjørende, meldte Dagsavisen. Partiene har brukt millionbeløp på å hanke inn velgere gjennom humor, tøffere retorikk og profilbygging av kandidater. Ap vil heve aldersgrensen for sosiale medier og lage nasjonale skjermråd for barn og unge. På venstresiden vil alle ha aldersgrense, og det ser ut til at den nye grensen kan bli 15 år.
Regjeringen sier til VG at aldersgrensen skal håndheves ved digital aldersverifisering og begrunner tiltaket med at ungdomshjernen er mer sårbar for påvirkning fra sosiale medier.
Store medieaktører
I tillegg til aldersgrense vil Ap gjøre det noe lettere for norske medier å konkurrere med de store plattformene. I partiprogrammet skriver Ap at de vil «arbeide for global regulering av sosiale medier-selskaper for å kunne motvirke spredning av hets, desinformasjon og salg av personopplysninger på tvers av landegrenser».
I Silicon Valley i USA finnes det flere store teknologiselskaper som de rødgrønne vil regulere for å motvirke hets, desinformasjon, salg av personopplysninger og styrke konkurranseevnen til norske medier. Foto: Unsplash / Zetong Li
Miljøpartiet de Grønne (Mdg), Senterpartiet (Sp), Rødt og Sosialistisk venstreparti (SV) vil også styrke norske medier, blant annet ved internasjonalt samarbeid for å sikre at globale teknologiselskaper betaler skatt der de opererer, og ved å støtte oppsplitting av selskaper for å styrke norske redaktørstyrte medier. For deg kan dette bety at inntekter fra teknologi havner i norske skoler og sykehus i stedet for i Silicon Valley.
Mediestøtte og NRK
Lubna Jaffery, Kultur- og likestillingsminister (Ap) skriver i Aftenposten at «Internasjonale aktører tar stadig mer av nordmenns tid. Desinformasjon og konspirasjonsteorier spres raskt på sosiale medier. Unge bruker mindre tid på norsk innhold. NRK er en viktig motvekt.» Alle partiene på venstresiden er enige om NRKs rolle som en sterk allmennkringkaster.
NRK vil bestå Foto: Unsplash / Olav Tvedt
De ønsker også å opprettholde nivået på mediestøtten. I 2025 skal Støre-regjeringen bruke 774 millioner kroner på mediestøtte og andre medietiltak, skriver Jaffery. Ap understreker at mediestøtten er demokratistøtte:
«Sterke og redaksjonelt uavhengige medier bidrar til å forhindre maktmisbruk, polarisering og økt mistillit, noe som er en forutsetning for en demokratisk offentlighet.»
Mediestøtten kan bidra til å styrke mediemangfoldet, redaktørstyrte medier og holde liv i lokalaviser langt i det fjerne. SP og SV ønsker i tillegg å innføre plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte medier, samtidig som små lokalaviser får bedre sjanser til å overleve digitalt. I Ap sitt partiprogram foreslås også momsfritak for all digital journalistikk under medieansvarsloven. Rødt, MDG og SV vil alle øke mediestøtten ytterligere.
Kunstig intelligens (KI)
«Kunstig intelligens vil kunne forsterke omfanget av desinformasjon, splid og polarisering,» Skriver Ap i partiprogrammet. Arbeiderpartiet vil «utnytte mulighetene i kunstig intelligens, samtidig som vi beskytter innbyggerne mot de negative sidene ved utviklingen».
Ap vil utvikle egne norske KI-modeller som tar hensyn til opphavsrett, redaktøransvar og begrensning av teknologigiganters dominans. Partiet skriver også i partiprogrammet at nye KI-løsninger ikke skal diskriminere på bakgrunn av kjønn, legning eller etnisitet.
Blant de andre partiene, ønsker Rødt offentlig kontroll av KI og begrensning av strømforbruket, SV vil stille krav til hva KI-verktøy kan og ikke kan, mens MDG fremhever risiko knyttet til falske nyheter og regulering i tråd med EUs AI Act. Senterpartiet fokuserer på KI for effektivisering i arbeidslivet og helsevesenet, med mulighet for omskolering og kompetanseheving.
For Norge peker den rødgrønne KI-politikken mot sterkere offentlig styring og mindre avhengighet av teknologigiganter. For deg kan dette bety økning i digitale tjenester som speiler norske forhold og reguleringer kan gi endringer i hvordan du bruker KI i dag.
Den nye rødgrønne regjeringen lover å stramme inn på alt fra sosiale medier bruk til skattlegging av teknologigiganter. Om tuttifrutti partiene klarer å bli enige, kan det bety en tryggere hverdag på sosiale medier, mer redaktørstyrt journalistikk i feeden og færre falske nyheter. Dette forutsetter imidlertid at politikken faktisk får den virkningen partiene gikk til valg på.