Kvinnedagen: En hyllest til de før oss og en påminnelse til de etter oss

Kommentar - Celina Abi Saab

8. mars feires den internasjonale kvinnedagen globalt. Denne dagen markerer den pågående kampen for likestilling for kvinner verden rundt. Når nyhetsbildet er så uforutsigbart som det er i dag, er det lett å føle seg overveldet — men nettopp denne uforutsigbarheten, er grunnen til at anerkjennelse av kvinnekampen fortsatt er helt nødvendig.

Foto: Vonecia Carswell / UnSplash

Gjennom 2025 lyttet vi til politiske debatter med sterke kvinnelige stemmer, som for eksempel Marie Sneve Martinussen. I litteraturen utmerket Åsne Seierstad og Fumiko Enchi seg. I journalistikken fikk Kavitha Surana, Lizzie Presser, Cassandra Jaramillo og Stacy Kranitz en Pulitzerprisen for offentlig tjeneste av å blottlegge livsfarlige og uklare unntaksregler for abort. Men, til tross for sterke kvinner i media, blir kvinner blant annet sjeldnere brukt som eksperter og menn nevnes dobbelt så mange ganger i landets største aviser.

Når man tar opp likestillingsproblemer, er det ofte man hører at det allerede er likestilling, og at kvinner har samme muligheter som menn. Vi har kommet godt på vei mot likestilling men vi har fortsatt en lang vei å gå. I dag så er det færre demokratier enn autokratier i verden, og pressefriheten er historisk lav. Da er det viktig å se til pionerer av likestilling for veiledning og inspirasjon. Et politisk forbilde, en forfatter som kjempet mot diskriminering, en forsker som trosset motgang og en journalist som ofrer alt — i denne artikkelen hedrer vi deres viktige bidrag til kampen for likestilling.

Anna Georgine Rogstad (1854-1938)

Anna Georgine Rogstad på Stortinget. Foto: Nasjonalmuseet / Wikimedia Commons

I 1911 ønsket Stortinget sin første kvinnelige stortingsrepresentant velkommen. Hun banet vei for alle kvinner innen politisk kommunikasjon i Norge.

Som lærerinne opparbeidet Anna Georgine Rogstad seg stor erfaring og kunnskap om samfunnet, og var med på å stifte Norsk Kvindesagsforening i 1884, og ble medlem i Kvindestemmeretsforeningen i 1885. Kvindestemmeretsforeningen sto bak innføringen av begrenset stemmerett for kvinner i kommunevalget i 1901, og de sto bak forslaget om en alternativ stemmerett, som ga kvinner mer politisk frihet i 1907. Bare to år etter stilte Rogstad til valg for Frisinnede Venstre, og ble valgt på listen for Gamle Aker krets i Kristiania.

Da Stortinget trengte vararepresentant i 1911, møtte Rogstad opp på Stortinget for første gang. Da sa presidenten foran en stående forsamling av representanter og et fullsatt publikumsgalleri: «I dag er første gang, en kvinde fremmøter her i Stortinget som en av dets repræsentanter — en begivenhet, som utvilsomt vil vække opmerksomhet viden om». Og med det, fortsatte Rogstad sitt arbeid for likestilling fra innsiden.

Toni Morrison på "A Tribute to Chinua Achebe - 50 Years Anniversary of 'Things Fall Apart'", 2008.

Foto: Angela Radulescu / Wikimedia commons

TONI MORRISON (1931-2019)

Født i 1931 i Ohio, Amerika, følte Chloe Anthony Wofford (også kjent som pennenavn Toni Morrison), at diskriminering mot hudfargen hennes var en konstant trussel. Da Morrison knapt var to år gammel, satte utleier fyr på leiligheten de bodde i fordi de ikke hadde betalt leie. Hele Morrisons familie var fortsatt inne i leiligheten da det skjedde. Gjennom barndommen hadde familien det tøft, og Morrison snudde fokuset sitt mot akademia og lesing.

Hun brukte sin store kunnskap i debattlaget på skolen, og bar intellektet sitt stolt. Hun tok en bachelorgrad på et historisk afrikansk-amerikansk institutt i Washington D.C., Howard University. Morrison fikk muligheten til å møte flere med interesser innenfor kunst og litteratur, og det bidro stort til fortsettelsen av karrieren hennes. Selv på Universitetet så Morrison hvordan hudfarge førte til urettferdig behandling.

Etter at hun tok masteren sin på Cornell, ble hun professor ved universitetet i Sør-Texas, og syv år senere fikk hun jobb i et stort publiseringsforlag i New York. Etterhvert ble de et forlag for skjønnlitteratur skrevet av forfattere med afrikansk-amerikansk bakgrunn. I 1970, publiserte Morrison sin første roman, «The Bluest Eye», en dannelsesroman om en ung afrikansk-amerikansk jente som blir dømt for utseendet sitt.

Morrison fortsatte å skrive og ble raskt forfatter på heltid. Hun skrev blant annet romanen «Beloved» som var basert på den sanne historien om en dame som ble slavebundet. Denne romanen vant flere priser blant annet Pulitzerprisen for skjønnlitteratur. Karrieren til Morrison tok av, og i dag er hun et litterært ikon i kampen mot diskriminering.

I 1993 vant Toni Morrison Nobelprisen for litteratur. Verkene hennes preger litteraturen fortsatt, og hennes fokus på likestilling, spesifikt mot diskriminering, inspirerer enda.

Tu YouYou under Nobels prisen 2015. Foto: Bengt Nyman / Wikimedia Commons

tu youyou (1930-)

Da Tu Youyou ikke jobber med kommunikasjon eller innen mediebransjen, var hennes forhold til litteraturen svært viktig for arbeidet hennes. Ikke minst er Tu Youyou en viktig inspirasjon for kvinner i forskning verden over.

I 1951 begynte kinesiske Tu Youyou på Peking University Medicine School i Bejing. Etter studiet fortsatte hun å forske ved det kinesiske akademiet for medisinsk vitenskap. Så tidlig som i 1969, ble Youyou rekruttert for den viktigste jobben hun noen gang skulle ha — å finne effektiv medisin mot malaria.

Det var midt i Vietnam-krigen, og Nord-vietnamesiske soldater snudde mot Kina som var deres allierte, da soldatene deres ble ofre for malaria. Raskt begynte Youyou å lese seg opp på gammel kinesisk medisin, og etter tre måneder konkluderte hun med at hun måtte fokusere på artemisinin. Hun ledet en forskergruppe, men dessverre mislyktes prøvene å ekstrahere stoffet.

Det var da hun bestemte seg for å fordype seg i gammel kinesisk litteratur. Kreativiteten til Youyou lønnet seg, da litteraturen ga forskerne ny informasjon. Dette satte i gang prosessen, og forskerne klarte endelig å trekke ut artemisinin.

Tu Youyou og forskergruppen måtte holde funnene hemmelig i flere år da det egentlig bare var lagd for å hjelpe allierte av Kina. Da de endelig fikk lov til å fortelle om funnene globalt, fikk de anerkjennelse for arbeidet mot malaria. Hun fikk også anerkjennelse for å ha testet medisinen på seg selv. I 2015 vant Youyou en Nobelpris for sitt medisinske arbeid i en alder av 84 år. I dag blir forskningen hennes fortsatt brukt i utvikle av antibiotika for andre sykdommer.

Bisan owda (1997-)

Bisan Owda tar selfie i presse uniformen sin. Foto: Bisan Owda / @wizard_bisan1 Instagram

Lenge har frykt truet pressens rolle i demokratiet. I en stadig polarisert verden kan autentisk journalistikk bli ansett som kontroversielt. På samme tid blir den stadig viktigere.

Den 23. oktober 2023 eskalerte en lang konflikt i Gaza. De offisielle dødstallene fra Gazas helsemyndigheter er over 53 000 drept, hvorav minst 83 prosent av var sivile. Sosiale medier har vært en viktig kanal for informasjon fra krigssonen, og modige journalister har rapportert om tragediene dag etter dag.

En av disse journalistene er Bisan Owda. En 29 år gammel kvinne fra Palestina som lenge har hatt lidenskap for film og historiefortelling. Da folkemordet i Palestina eskalerte, skjønte Owda raskt at hun måtte bruke historiefortelling for å spre menneskelige historier fra folket i Gaza. Siden Nakba i 1948 har historiefortelling og minner vært en stor del av det kollektive minnet om Gaza, og dette arbeidet fortsetter journalister som Bisan Owda i dag.

Siden 2023 har minst 234 journalister blitt drept — den siste så sent som i januar 2026. Owda sitt arbeid fortsetter, og selv om kontoen hennes på plattformen TikTok har blitt tatt fra henne, bruker hun Instagram for å oppdatere hennes fem millioner følgere om situasjonen i Gaza.

Owdas arbeid har fått mye oppmerksomhet globalt, og hun har vunnet flere priser. I 2024 ble dokumentaren hennes «It's Bisan From Gaza – and I'm Still Alive» nominert til en Emmy. Selv om 150+ medlemmer av Hollywood signerte en begjæring for å få tilbakekalle nominasjonen hennes, vant Bisan Owda og AJ+ en Emmy-pris i kategorien Outstanding Hard News Feature Story. Bisan Owda bor fortsatt i Gaza, og fortsetter kampen for frihet.

Utdannelse, stemmerett og frihet

Anna Georgine Rogstad, Toni Morrison, Tu Youyou og Bisan Owda er eksempler på sterke individer som viser styrke i et samfunn som fortsatt undertrykker kvinner. Kvinner møter fortsatt kjønnsdiskriminering i hverdagen, til og med i Norge, som for eksempel «kvinne-skatten», neglisjering av kvinnehelse og kvinnehets. I tillegg er det fatale ting som hindrer kvinner fra å kunne leve fritt globalt — for eksempel mangel på rettigheter over egen kropp i flere land. Patriarkatet samfunnet vårt er bygget på kan være overveldende, spesielt i dagens nyhetsbilde.

Til tross for dette er det viktig å ikke miste styrken sin, og å se tilbake på de banebrytende kvinnene nevnt i denne artikkelen kan inspirere. Å få utdannelse, stemmerett og friheten til å utforske interesser er et privilegium kvinner ikke alltid har hatt, og mange kvinner ennå ikke har i dag. Å anerkjenne kvinnekampen er ikke bare viktig for ditt lokalsamfunn, men også for de kvinnene som ikke har muligheten til å kjempe for seg selv. Enten det er en kvinne i et land på andre siden av jordkloden, eller naboen din som ennå ikke har oppnådd økonomisk selvstendighet.

I dag, og alle dager, kan man la seg inspirere til å holde kampen for kvinnerettigheter i livet — ikke bare for seg selv, men for alle kvinner verden rundt.