«Fanget i feeden»: Design skaper avhengighet
Nyhetsartikkel - Lone Svenstrup
Ny rapport fra Medietilsynet viser at barn og unges bruk av mobiltelefon og sosiale medier ikke er helt opp til dem selv, men et resultat av plattformens utforming. Egenregulering er vanskelig, og design legger opp til overdreven bruk.
Barn og ungdom som er på TikTok ser opp til 400 korte videoer hver dag. En gjennomsnittlig TikTok i 2024 var 42,7 sekunder. Dette tilsvarer nærmere 4,7 timer hver dag. Foto: Unsplash / Inspa Makers
I slutten av februar kom Medietilsynet med sin helt nye rapport «Fanget i feeden», basert på dybdeintervjuer med ungdom og aktivitetsdata fra ungdommers feeder i sosiale medier. Rapporten kom i forbindelse med Safer Internet Day. Dette er en global markeringsdag der organisasjoner, selskaper og andre aktører kommer sammen for å fokusere på trygghet og ansvarlig bruk av internett, særlig med tanke på barn.
“Funnene peker tydelig i samme retning: Ulike designgrep i appene bidrar til hyppig og omfattende bruk, noe som gjør egenregulering krevende.”
Analyse viser avhengighet
For første gang har Medietilsynet analysert faktisk aktivitetsdata fra ungdommens feeder. Aktivitetsdataene viser at sosiale medier som Instagram og TikTok nærmest er i bruk hele døgnet, skriver Medietilsynet i rapporten.
Det er særlig små korte videoer som man ofte finner på slike plattformer som er slående i antall.
Dataen som er analysert viser at ungdommer som er på TikTok ser mellom 200 og 400 korte videoer hver dag. En TikTok varer i gjennomsnitt mellom 3 og 60 sekunder.
Barn og ungdom føler seg avhengige av teknologi, for mange går dette utover rutiner og søvn.
Foto: Unsplash / Mert Kahveci
Mange av ungdommene som er intervjuet i forbindelse med rapporten forteller at sosiale medier nærmest kan føles som en avhengighet. De sjekker appene ofte i løpet av dagen.
Dataen som er hentet ut fra ungdommens TikTok-feed viser at de har 15-20 økter på appen hver dag, med en pause på åtte til tolv minutter mellom hver økt. Plattformer som TikTok er blitt en del av kveldsrutinen til mange barn og ungdom.
Barn og ungdom er uskyldige
Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, poengterer at skylden ikke skal legges på de unge som brukere, men at det er plattformenes design som har skyld i avhengigheten. Plattformene er skapt for å holde deres oppmerksomhet.
– Funnene tyder på at designgrep i appene bidrar til bruksmønstre som ligner avhengighet. De unge mister på mange måter råderetten over egen tid. Hvordan og hvor mye barn og unge bruker sosiale medier handler ikke bare om individuelle valg, men henger tett sammen med hvordan tjenestene er utformet for å holde på deres oppmerksomhet, sier Velsand.
Ungdoms bruk av sosiale medier henger tett sammen med behovet for sosial tilhørighet og deltakelse, og er derfor en viktig del av hverdagen deres. Rapporten viser at de unge føler på en risiko av å ikke være «på», noe som kan være med på å øke følelsen av avhengighet.
«SnikSoMefisering»
De fleste sosiale media plattformene som brukes av norske barn og unge har 13 års aldersgrense. Nærmest alle ungdommen i 13-14 årsalderen er på sosiale medier, skriver Medietilsynet.
I rapporten kommer det frem at andelen av de aller yngste som har mobiltelefon har gått ned fra 93 % i 2024 til 87% i 2026, og det har vært noe nedgang i hvem som bruker sosiale medier. Nedgangen kan skyldes tiltak som mobilfri skole og myndighetenes anbefalinger til foreldre om å følge aldersgrenser på sosiale medier, men Medietilsynet er bekymret for at nedgangen i bruk skyldes at de unge er på digitale tjenester som Roblox og YouTube.
Disse plattformene har noen av de samme funksjonene og design som sosiale medier, slik som kommentarfelt, varslinger og personaliserte strømmer. Ulike meldingstjenester er noe Medietilsynet ser på som faresoner.
Selv om de yngste ikke benytter seg av sosiale medier, vil de likevel få de samme inntrykkene og mulighetene på andre plattformer, såkalt «snikSoMefisering», skriver Medietilsynet.
Mobiltelefon og sosiale medier er en naturlig del av barn og ungdoms hverdag.
Foto: Unsplash /Sherwin Ker
– Denne utviklingen dokumenterer hvorfor det er viktig at regulering av digitale tjenester må rette seg mot funksjoner og design som kan ha skadevirkninger for barn og unge. Det holder ikke å ta utgangspunkt i en definisjon av hva som tradisjonelt har vært regnet som sosiale medier, sier Velsand.
Ønsker regulering og ansvarliggjøring
Velsand krever tydelige rammer og regulering av funksjoner og design som kan appellere til de unge.
Medietilsynet mener dette må få konsekvenser for regulering og ansvarliggjøring av de store teknologiplattformene.