Overtramp i dekningen av Høiby rettsaken

Nyhetsartikkel - Kristin Syltøy Stien

Den sju uker lange rettssaken mot Høiby er nå avsluttet. I forkant av rettssaken var det mye snakk om hvordan pressen skulle dekke saken, og underveis i rettssaken har det vært flere tabber fra norske medier. Pressen har jobbet for å ha mest mulig åpenhet i rettssaken.

Det er rundt 2000 akkreditert 200 journalister i straffesaken mot Høiby. Foto: Unsplash/climatereality

I straffesaken har det vært referatforbud på sensitive opplysninger for de fornærmede i saken. Dette innebar at man ikke fikk omtale helseopplysninger og opplysninger om familiære forhold. Det har også vært referatforbud på identifiserende opplysninger på flere av de fornærmede i saken. I forkant av rettssaken var det flere beslutninger fra rettsvesenet som har satt begrensninger for hva pressen fikk dekke av straffesaken. Blant annet ble det bestemt at pressen skulle anonymisere en av de fornærmede kvinnene, som er en kjent person i norsk offentlighet. Hennes navn skulle ikke brukes i sammenheng med hennes forklaring med hensyn til retten til privatliv.

Tillit til pressen

Referatforbudet har underveis i rettssaken skapt diskusjoner i norsk presse. Norske medier har ønsket å delvis fjerne referatforbudet fordi de mener forbudet gjør det vanskelig å ivareta presseetiske prinsipper. Det at man ikke kan gjengi enkelte opplysninger gjør at mediene føler det blir en ubalansert dekning av saken, og ikke kan etterleve prinsipper om tilsvar og samtidig imøtegåelse.

I dekningen av rettssaken har det blitt gjort flere tabber. Mediene som har tabbet seg ut i dekningen har sagt at det er menneskelige feil som er bakgrunnen for tabbene. Det er trolig ingen som har gjort det med vilje, men det går ut over tilliten til pressen. Jon Sverdrup Efjestad, som er en av dommerne i rettssaken, er kritisk til de fem tabbene fem forskjellige mediehus har gjort. Han sier at tilliten til pressen begynner å bli slitt.

Tabber i dekningen

Mandag 9.mars inviterte Norsk journalistlag, Norsk Redaktørforening og Presseforbundet til møte om referatforbudet, der bruddene på referatforbudet i saken ble diskutert. Det er snakk om fem feil, der hver av feilene kan virke små, men kan få store konsekvenser.

Den første feilen skjedde på rettssakens første dag. NRK viste en av de fornærmede i direktesendingen fra innledningsforedraget til rettssaken. NRK hadde fått tillatelse til å sende bilder og lyd av innledningsforedraget til rettssaken, i den sammenheng viste de med et uhell en av de fornærmede kvinnene i saken. Påtalemyndigheten ber om en bot på 400 000 kr til NRK på grunn av denne feilen.

To journalister har blitt utvist fra rettssalen, da de har brutt med fotoforbudet. En journalist fra Aftenposten tok et bilde av en skjerm med informasjon mens en søvnekspert snakket. Journalisten sier hun ikke hadde noen intensjon om å publisere bildet, men tok det for å slippe å notere alt ned. Den andre journalisten som har blitt kastet ut av rettssalen skulle ta et bilde av den samme søvneksperten, men fikk med et uhell med den tiltalte i fotografiet.

Det er også to nyhetsmedier som med et uhell har brukt fornavnet til den fornærmede kvinnen, som i media blir omtalt som «Frogner-kvinnen». VG publiserte med et uhell navnet til kvinnen, men det ble raskt fjernet. Navnet ble også lest opp i en direktesending. To dager etter VG publiserte navnet til «Frogner-kvinnen» gjorde Se og Hør det samme. I begge tilfellene ble navnet til den fornærmede kvinnen fjernet raskt, men det er noe bistandsadvokaten til den fornærmede kvinnen tar på alvor.

I Journalisten.no sin podcast-episode med tittelen «Pressens tabber i Høiby-saken», snakker de om ønsket om å delvis fjerne referatforbudet. I podcasten snakker de om tabbene norsk presse har gjort i dekningen av saken, og mener at norske medier kunne ha utfordret referatforbudet i større grad om det ikke var for disse tabbene.