Nyhetsartikkel - Sebastian H. Stenberg
En jury i California har funnet Meta og Google skyldige for å ha gjort en ung jente avhengig av sosiale medier. Dommen omtales som historisk og kan få betydning for en rekke lignende saker som nå er på vei gjennom det amerikanske rettssystemet.
Ifølge Bufdir bruker 86 prosent av 9–18-åringer sosiale medier, og bruken øker med alder. Illustrasjonsbilde: Unsplash/Olena Kamenetska
Rettssaken handler ikke om enkeltinnhold på sosiale medier, men om selve utformingen av plattformene. En kvinne, som i dag er 20 år og omtales som Kaley G.M, hevdet at selskapene bak Instagram og YouTube bevisst har utviklet dem på en måte som gjør barn avhengig, noe som hun selv ble et offer for.
Etter ni dager i retten brukte juryen over 40 timer på å komme frem til en avgjørelse. De ga saksøkeren medhold og tilkjente henne tre millioner dollar i erstatning, tilsvarende litt over 30 millioner kroner. I tillegg må selskapene betale en bot på tre millioner dollar. Samtidig konkluderte juryen med at selskapene handlet med ond hensikt, noe som kan føre til ytterligere erstatning.
En talsperson for Google uttalte at saken bygger på en misforståelse av YouTube, og beskrev plattformen som «en ansvarlig utformet strømmetjeneste, ikke en sosial medieplattform». Bilde: Unsplash/Berke Citak
Startet som barn
Ifølge advokaten begynte Kaley G.M. å bruke YouTube som seksåring og Instagram som niåring. Hun tilbrakte store deler av dagen på plattformene. Varsler og tilbakemeldinger ga en konstant stimulans som gjorde det vanskelig å legge fra seg telefonen. Ifølge Kaley bidro dette til å forverre både depresjon og selvmordstanker.
Et sentralt poeng i rettssaken var å rette oppmerksomheten mot design fremfor innhold. Advokaten til Kaley valgte å angripe hvordan plattformene er bygget, snarere enn hva som publiseres der, for å gjøre det vanskeligere for selskapene å avvise ansvar. Kaleys advokater viste til den uendelige feeden på sosiale medier som gir en endeløs strøm av innhold, autoavspillingsfunksjoner og varsler. De mener at Meta og YouTube har laget plattformen på en måte som gjorde det enkelt å hekte unge brukere.
TikTok og Snapchat var også opprinnelig saksøkt, men inngikk forlik før saken kom opp for retten. Hva avtalene innebar er ikke kjent.
Avviser ansvar
Meta og Google avviser at de har skyld i kvinnens problemer. Ifølge VG viste selskapene til et krevende hjemmemiljø og påpekte at ingen av terapeutene hennes hadde konkludert med at sosiale medier var årsaken til de psykiske plagene.
Etter dommen uttalte Metas kommunikasjonssjef Andy Stone på X at unges psykiske helse er sammensatt og ikke kan forklares av én enkelt faktor. En talsperson for Google sier selskapet er uenig i avgjørelsen og vil anke.
Kan få ringvirkninger
Saken føyer seg inn i en bredere utvikling i USA, der teknologiselskaper møter økende press fra både politikere og domstoler. Bare det siste året har 20 delstater vedtatt nye regler for barns bruk av sosiale medier, blant annet krav om aldersverifisering og strengere regulering av mobilbruk i skolen.
Også i Norge er regulering av barns bruk av sosiale medier blitt et politisk spørsmål. Regjeringen har lagt frem en høring om en lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier, som en del av arbeidet med at barn skal ha mindre skjermtid. Målet er å gi tydeligere rammer for når barn kan opprette konto og å pålegge plattformene et større ansvar for å håndheve reglene.