Kriminelle miljøer bruker SoMe som rekrutteringsarena: 15-års aldersgrense kan være forebyggende

Nyhetsartikkel - Jasmin Brendholen

Kriminelle nettverk rekrutterer barn og unge til kriminalitet, slik at de selv slipper å ta straffen. Disse rekrutteres ofte på digitale plattformer og sosiale medier. Regjeringen foreslår 15-års aldersgrense på sosiale medier, og får støtte fra politiet.

Mange unge forstår ikke hva de er med på når de trekkes inn i saker om deling av bilder og hatprat. Foto: Unsplash/Omar Ramadan

— Kriminaliteten har økt, den er blitt mer alvorlig, det er mer vold, og volden vi ser, er mer brutal. Trusselen fra kriminelle nettverk har aldri vært større, og unge rekrutteres av kyniske kriminelle.

Slik åpnet stortingsrepresentant fra Høyre, Mari Holm Lønseth, et stortingsmøte tirsdag 24. mars. Møtet tok for seg den stadig økende ungdomskriminaliteten i Norge, og rekrutteringen som foregår på digitale plattformer. Ifølge politiet blir barn under 16 år ofte rekruttert fordi de ikke kan straffedømmes eller får mildere straff.

Slik lokkes unge inn i kriminalitet

NRK skriver at rekrutteringen av barn og unge foregår på krypterte plattformer som Telegram og Signal, men også på Instagram, Snapchat og TikTok. De kriminelle tar kontakt og sender meldinger til unge, på utkikk etter personer som er villige til å gjennomføre alvorlige forbrytelser mot betaling. Dette kan blant annet innebære distribusjon av rusmidler, tyveri, grov vold eller drap. Ofte kan unge lokkes av forhåpninger om spenning, raske penger og status.

Regjeringen i Østerrike sier at sosiale medier er avhengighetsskapene, bidrar til spredning av falsk informasjon og skaper urealistiske standarder for skjønnhet. Foto: Unsplash/Lisa Marie Theck

Politiet peker på at sårbar ungdom i søken etter tilhørighet og status er særlig utsatt. Det er som regel snakk om unge gutter som kommer fra familier med stor belastning, og som ofte selv har vært utsatt for vold. Ungguttene brukes som et virkemiddel, og de forstår ikke selv hva de er med på. Slik manipulering og utnyttelse av barn er både kynisk og ulovlig.

Forebyggende tiltak

For å bekjempe ungdomskriminalitet ønsker regjeringen å innføre en 15-års aldersgrense på sosiale medier.

Kripos mener at fenomenet har potensial til å spre seg enda mer, og påpeker derfor overfor NRK at det er viktig å finne tiltak som treffer gruppen som er i faresonen for å bli rekruttert.

Leder for forebyggende seksjon i Agder politidistrikt, Susanne Moe Zachariassen, forteller til Politiforum:

— En aldersgrense vil ikke eliminere problemet, men det kan være et viktig forebyggende tiltak når det kombineres med gode kontrollmekanismer, foreldreinvolvering og ansvar hos plattformene. Det kan forsinke eksponering fra de arenaene og gjøre at de kriminelle aktørene får redusert muligheten til å komme i kontakt med så unge brukere, sier hun.

Hensikten med en aldersgrense på sosiale medier er å gjøre sårbar ungdom mindre tilgjengelig for kriminelle nettverk. Dette gjelder hovedsakelig de som er ekstra «verdifulle», nemlig sårbare unge under den kriminelle lavalderen.

Rune Fimreite, seksjonsleder for forebyggende seksjon i Vest politidistrikt, forklarer at en absolutt aldersgrense på 15 år for sosiale medier kan føre til at antallet rekrutterte ungdommer blir betydelig mindre og redusere hatprat på nett.

Kriminelle kan ha bestilt barn til å utføre granatangrepet i Oslo og skytingen i Sarpsborg. Foto: Unsplash/Luis Villasmil

Motstridende effekt?
Under stortingsmøtet var det stor enighet om at ungdomskriminalitet er en utfordring som preger det norske samfunnet. Det er uenighet om hvordan utfordringene skal løses.

Stortingsrepresentant fra FrP, Liv Gustavsen, sa under stortingsmøtet:

— Å gjøre staten til digitale foreldre er ikke løsningen. Det svekker politiets arbeid og gir dem falsk trygghet.

FrP ønsker strengere straffer og mener en aldersgrense ikke vil stoppe ungdommen, men heller flytte aktiviteten til andre plattformer. Dette kan gjøre det mer krevende for politiet å etterforske mulig kriminalitet, siden de får mindre kontroll og innsikt. I verste fall kan tiltaket altså ha en motstridende effekt.

— Et forbud stopper ikke ungdom, det flytter bare aktiviteten. Resultatet er bruk av utenlandske plattformer, skjulte IP-adresser og langt dårligere etterforskningsmuligheter for politiet, sier Gustavsen.

Til tross for ulikheter i forslagene under stortingsmøtet er det enighet om at det er en kompleks problematikk som krever langvarig arbeid.

Tusenvis av innspill om aldersgrense

I fjor sendte regjeringen lovforslaget om en 15-års aldersgrense ut på høring. De mottok over 8000 innspill. Kun fire ganger tidligere har en høring fått flere svar. Høringssvarene kommer fra foreldre, barn og unge, fagmiljøer, kommuner, organisasjoner, tilsyn og bransjeaktører.

Regjeringen i Østerrike kunngjorde i slutten av mars at de vil innføre en aldersgrense på 14 år for sosiale medier. Storbritannia tester forbud mot sosiale medier for barn, Australia har siden nyttår hatt et forbud mot at barn under 16 år er på sosiale medier, og Danmark har gjennom EU jobbet for et europeisk forbud mot sosiale medier for barn under 15 år.