Pressefrihet og medienes rolle har sjelden fremstått mer akutt enn det siste året. Men hva er egentlig journalistikkens oppgave i en tid preget av splittelse og konflikt? Da Katharine Viner inntok podiet under årets Øverland-foredrag, handlet det om mer enn bare fakta. Det handlet om fellesskap og rom for håp.

Torsdag 19. mars holdt Katharine Viner, sjefredaktør i The Guardian, årets Øverland-foredrag. Foto: Cendi Vera Frydenlund / PRESSET.

Pressefrihetens dag 3. mai nærmer seg. Derfor var det ekstra passende at Human-Etisk Forbund for fjerde gang inviterte til Øverland-foredraget for å snakke om global pressefrihet og medienes rolle i demokratiet.

Rockefellersalen lyste opp i blått, og på skjermen var det et bilde av Arnulf Øverland. Salen var full av ulike mennesker i alle aldre som ønsket å høre sjefredaktøren i The Guardian, Katharine Viner, snakke om pressefrihet under press. Viner startet arrangementet med å tegne et alvorlig bilde av dagens medielandskap.

— For at demokratiet skal overleve, trenger vi en felles forståelse av virkeligheten, påpekte Viner fra scenen.

Viner mener vi står overfor en informasjonskrise, hvor antidemokratiske bevegelser systematisk forsøker å svekke tilliten til redaktørstyrte medier. Men Viner ga ikke bare dystre advarsler, hennes kjernebudskap var snarere en påminnelse om hvordan journalistikk kobler mennesker sammen, noe som styrker demokratiet.

— Men fakta alene er ikke nok. Vi trenger historier, perspektiver og ideer som gir oss håp.

Når pressen tjener fellesskapet

The Guardians eierskapsmodell har vært nøkkelen til å bygge tillit, utdypet Viner til PRESSET. Siden The Guardian ikke eies av en rik enkeltperson eller rike konsernselskap men heller av stiftelsen The Scott Trust Limited, forblir journalistikken uavhengig. De fremstår dermed mer troverdige ovenfor leserne sine, forklarer Viner. De ønsker ikke å fokusere kun på penger, men å faktisk spille en annerledes og viktig rolle i verden.

— Jeg tror ikke vi skal snakke ned til publikum eller være adskilt fra dem. Vi må være borgere i verden, vi må være der ute i verden akkurat som dem, forteller Viner fra scenen.

Viner beskrev hvordan god journalistikk krever en «felles innsats», og at det er kun åpenhet som kan skape dette fellesskapet. Det er derfor The Guardian har klart å opprettholde en økonomisk modell hvor leserne selv velger å støtte dem økonomisk, forklarer Viner. Denne modellen har flere andre organisasjoner prøvd å kopiere uten hell, og man kan anta at den grunnleggende åpenheten og tilliten som The Guardian har bygd opp, er nøkkelfaktoren for å lykkes.

Viner snakket med PRESSET. om presset mot pressefriheten. Illustrasjon: Cendi Vera Frydenlund / PRESSET.

Gråsoner og statens rolle i å støtte journalistikken

Under den påfølgende panelsamtalen under Øverland-foredraget, ledet av Jørgen Watne Frydnes, generalsekretær i Norske PEN og leder av Nobelkomiteen, gikk tematikken over til hvordan demokratier kan beskytte dette fellesskapet.

I den store sofaen på scenen satt nå Klassekampen redaktør Mari Skurdal, Professor i statsvitenskap ved UiO Tore Wiig, Kulturminister Lubna Jaffery og Katharine Viner. En røykmaskin ble satt i gang, uvisst om det var bevisst fra Human-Etisk Forbunds side, men det forsterket dramatikken i Wiigs beskrivelse av en urovekkende global trend der redaktørstyrte medier svekkes til fordel for autoritære krefter.

Lubna Jaffery og Mari Skurdal debatterte balansegangen mellom statlig støtte og redaksjonell frihet, samt bruk av kunstig intelligens (KI) i sivilsamfunnet og journalistikken.

Jaffery understreket at selv om staten bør støtte opp om journalistikken, så skal staten aldri diktere innholdet, verken fra eget ståsted eller som følge av ytre press. Hun viste blant annet til Eurovision-debatten som et eksempel på at mediene selv får ta egne valg, selv om de opplever mye press utenfra. Katharine Viner gav ros til Norge som et godt eksempel på hvordan medier og demokrati styrker hverandre.

Panelsamtalen mellom Mari Skurdal, Tore Wiig, Lubna Jaffery og Katharine Viner var ledet av Jørgen Watne Frydnes. Foto: Cendi Vera Frydenlund / PRESSET.

De yngre og det visuelle

Viner sier til PRESSET. at fremtidens journalistikk handler om å møte tiden og den yngre generasjonen. Hennes erfaring er at mange unge i dag foretrekker visuelle og varierte formater fremfor tekst.

— Mitt ideelle scenario er at vi løfter viktig journalistikk og lager versjoner av saken for alle plattformer, slik at folk kan finne oss uavhengig av hvordan de foretrekker å lese nyheter, forklarte hun.

Under panelsamtalen viste Lubna Jaffery til hvordan spesielt yngre menn de siste årene har beveget seg mot høyresiden politisk, noe vi også så i fjorårets valg. Videre nevnte hun at flere yngre sjekker sosiale medier for å få med seg nyheter fremfor de redaktørstyrte mediene, men at unntaket er i krisesituasjoner.

Tore Wiig vise til forskning som antyder at yngre mennesker har en større tendens til å ikke ‘straffe’ autoritære syn sammenlignet med den eldre generasjonen, men at det fortsatt trengs mer forskning på hvorfor vi ser denne utviklingen i dag.

Desinformasjon i form av KI eller deepfakes

På spørsmål fra PRESSET. om de unge er mer sårbare for desinformasjon i form av KI eller deepfakes, svarer Viner at det er noe hun ikke tror stemmer så sterkt som mange tror og henviser til studier som peker på at eldre i like stor grad er utsatt grunnet manglende digital forståelse.

— Jeg tror at hele samfunnet er utsatt for denne typen desinformasjon. Du kan ikke klandre mennesker for det heller, for disse aktørene som skaper denne typen innhold er veldig sofistikerte i fremstillingen av det som en troverdig kilde. Så nei, jeg ville ikke sagt at dette kun gjelder yngre mennesker, men hele samfunnet, sa Viner.

«Fri og uavhengig journalistikk er, til tross for sine feil og svakheter, avgjørende for demokratiet.» skriver Human-Etisk Forbund i arrangement beskrivelsen for Øverland-foredraget. Foto: Toa Heftiba / Unsplash

Hva KI ikke kan erstatte

KI var et gjennomgående tema under hele arrangementet. Panelet påpekte at det kan være et nyttig verktøy, men de var alle enige om at KI må brukes med fornuft og forsiktighet.

Viner sa at KI er nyttig når det kan bygge oss opp i stedet for å undergrave oss. Det hun anser som det viktigste er at det er enkelte ting teknologi og KI ikke kan reprodusere, nemlig det menneskelige: Å bygge relasjoner og fellesskap, rapportering direkte fra bakken, skape et bånd mellom journalister og lesere, og holde maktpersoner ansvarlige. Det kan ikke KI ta fra oss, sa Viner, og kanskje er det akkurat dette som er dagens lyspunkt?

Optimistisk slutt

Etter foredraget fikk jeg en rask prat backstage med Viner. I hver vår skinnsofa satt vi plutselig og så på hverandre. Det var blitt stille etter foredraget, og jeg hadde fem snevre minutter med sjefredaktøren. Viner svarte selvsikkert på alle spørsmålene jeg stilte, og det var tydelig at hun brenner for jobben sin og er stolt av den. Da tiden min med Viner rant ut, sa hun noe viktig jeg tar med meg videre:

— Bra jobbet med å komme deg inn backstage. Det er et godt journalistisk triks å “bli igjen” litt.

Selv sier jeg at jeg er takknemlig for både Human-Etisk Forbund og Katharine Viner selv som lot et mindre, frivillig studentdrevet magasin komme backstage.

— Fri presse er jo viktig, sier jeg med et smil.

For selv om verden og medielandskapet er truet, avsluttet Viner med en optimistisk tone. Viner definerer håp som troen på at vi kan endre fremtiden, og viktigheten av tilhørighet og fellesskap.

Som grunnlegger av Human-Etisk Forbund, Arnulf Øverland, så klokt en gang sa: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv», og «du må ikke sove»: Vi må ikke glemme viktigheten av fri presse, arbeide for et styrket offentlig ordskifte og å opprettholde demokratiske normer.

Øverland-foredraget 2026: Mediefrihet og fellesskap under press