Digitale spor: Forslag om uthenting av IP-data vekker debatt
Nyhetsartikkel - Cendi Vera Frydenlund
Regjeringen vil gi politiet og PST muligheten til å hente ut IP-data for å forebygge alvorlig kriminalitet. Tilhengerne mener forslaget er nødvendig for å hindre hendelser som terror og grove overgrep, mens kritikerne advarer om mer inngripende kontroll og en utvikling som kan true rettssikkerheten.
Foto: Kaitlyn Baker / Unsplash
Hva forslaget innebærer
Det var Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) sammen med Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som i juli i år sendte ut et forslag til høring om endringer i ekomloven. I praksis innebærer forslaget at politiet skal kunne hente ut IP-data, altså informasjon som viser hvem som står bak en IP-adresse, også uten konkret mistanke om lovbrudd, for å forebygge alvorlig kriminalitet som terror- og ulovlig etterretningsvirksomhet og overgrep. Forslaget innebærer at PST skal kunne utlevere opp til 6-12 måneder gammel IP-data, avhengig av hvilke straffbare handlinger det er snakk om.
Mener det handler om å følge utviklingen
Ifølge regjeringens pressemelding, er bakgrunnen at Norge ligger i verdenstoppen i digitalisering og nettbruk, og at både politiet og PST må følge utviklingen slik at de kan håndtere kriminalitet som skjer på internett. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) understreker at forslaget ikke skal innskrenke friheten i demokratiet, men brukes der det foreligger reelle behov. Hun påpeker også at IP-data ikke gir innsyn i selve innholdet i kommunikasjonen, men kun identiteten bak en tilkobling, ifølge pressemeldingen. For å hindre at tiltaket griper urimelig inn i privatliv, personvern, kommunikasjonsvern eller ytringsfrihet, foreslår høringsnotatet tydelige rammer og betingelser.
Kritikere advarer mot brudd på EMK og EØS-retten
Forslaget har likevel skapt debatt. Datatilsynet mener det ikke er godt nok begrunnet, og at det kan være i strid med både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og EØS-retten.
Direktøren for Datatilsynet Line Coll sier at utlevering av IP-data bør i forkant kreve godkjenning fra en domstol, og påpeker at det ikke er tydelig regulert i forslaget om politiet og PST kan koble dataene til annen informasjon de sitter på.
Foto: Immo Wegmann / Unsplash
Høringsfristen var satt til 6. oktober 2025, men debatten har fortsatt i etterkant. I en kronikk i Aftenposten fra oktober, uttrykker blant annet Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Den norske Forleggerforening bekymring for at forslaget kan true kildevernet, ytringsfriheten og pressens uavhengighet. De advarer om en mulig nedkjølende effekt der folk vegrer seg for å ytre seg fritt på nett. Kronikken viser også til en tidligere høyesterettsdom fra juni 2025, der retten slo fast at politiet ikke kunne be om innsyn i Fædrelandsvennens lesehistorikk. Retten mente at IP-dataen kunne avsløre hvem som leser hva, og dermed utgjøre et brudd på ytringsfriheten og retten til anonym meningsdannelse.
Neste steg i prosessen
En høring er foreløpig bare et utkast. Det innebærer at offentlige instanser, fagmiljøer og organisasjoner får mulighet til å uttale seg før regjeringen tar en endelig beslutning. Etter høringsfristen går departementene gjennom innspillene og vurderer om forslaget skal endres, fremmes for Stortinget eller skrinlegges. Det er derfor fortsatt uklart om forslaget om å endre ekomloven faktisk vil bli vedtatt.