Autentisitet, eller illusjonen av det, er den viktigste valutaen for influencere på sosiale medier – det er det vi brukere higer etter, bevisst eller underbevisst. I de aller fleste tilfeller er dette bra, spesielt i en såpass overfladisk og polarisert tid på sosiale medier. Men hvor nyttig er det å være autentisk, åpen og ærlig om hva man står for, når det man står for er hvor mye man hater kvinner?

Er Narcissus gjenoppstått? Foto 1: Broward County Sheriff’s Office, via Wikimedia Commons. Foto 2: *Narcissus*, Caravaggio, Public domain, via Wikimedia Commons

Kvinnehatende influensere er ikke et nytt fenomen, men det har i de siste månedene skjedd en utvikling innenfor denne såkalte “manosfæren”; looksmaxxere har blitt mainstream. For hjerneråtede lesere av PRESSET. vil dette begrepet kanskje allerede være kjent — selv pirket jeg borti det på min brainrot-safari i vårt tilbakeblikk for 2024.

For dere heldige uvitende kan jeg oppsummere det slik: looksmaxxere var en sub-gruppe som splittet vekk fra den større online incel-kulturen på tidlig 2000-tallet, og har nå utviklet seg til et større, nærmest pseudovitenskapelig fagfelt. Hovedforskjellene mellom disse to koselige gruppene stammer fra ulike konklusjoner relatert til en en sentral teori innen incel-verdenen: “lookism”. “Lookism” er en modifisert variant av rasisme, og sier at personer som oppfattes som mindre attraktive behandles dårligere enn de som mer attraktive, på lik linje med rasisme (enkelte tilhørere til Lookism mener faktisk at effektene av det er verre enn rasisme). Og det er her skillet oppstår: en “vanlig” incel finner seg i det og aksepterer det motvillig (kalt “taking the blackpill”), mens en looksmaxxer går den motsatte veien og gjør alt de kan for å få seg selv til å se bedre ut, koste hva det koste vil.

“Hæ?” tenker du kanskje nå. Ser man bort fra den underliggende teorien høres jo ikke dette alt for ille ut, ikke sant? Det er jo vanlig å ønske å trene, spise bedre, sminke seg, klippe seg, eller kle seg bedre for å se bedre ut! Ja, det er det, men de aller fleste bruker ikke metamfetamin for å oppnå målene sine (eller kanskje du gjør det, jeg skal ikke dømme).

Clavicular og den smarte/morsomme undertittelen

Braden Eric Peters, kalt Clavicular (de kule kaller han bare “Clav”), er den største og mest populære influenseren innen Looksmaxxing-sfæren. Som han selv sier har han prøvd alt utenom plastisk kirurgi for å se bedre ut, og det fra en ung alder. Veksthormoner som testosteron og steroider som 14-åring, hårtapsmedisin, metamfetamin og “bone smashing” (nøyaktig det det høres ut som) er bare noen av grepene han har gjort. Selv beskriver han dette som noe positivt — han mener selv han ser bedre ut nå enn da han begynte, og han presiserer alltid viktigheten av å gjøre god research rundt disse inngrepene når han snakker om eller promoterer det. Dette er spesielt viktig når store deler av fan-skaren hans ikke er myndige. Clavicular sin åpenhet om inngrepene han har gjort stammer fra det han selv sier er et ønske om å hjelpe andre med å “ascende” – å få et bedre utseende ved hjelp av looksmaxxing – slik som han har gjort.

Clavicular ute i felt på dansegulvet. Foto: Eget skjermbilde hentet fra livestream

I Clavicular sitt innhold ser jeg gjennomgående hykleri. Innholdet hans kommer i to former: livestreams, og redigerte gjen-publiseringer av høydepunktene ved disse streamene. Mesteparten av streamingen foregår på den alternative (og ofte høyrevridde) plattformen Kick.com, og er for det meste streams fra nattklubber og barer der Clavicular og hans gjester danser, “rizzer” damer, og nesten dør av overdose. Vanlige saker, altså.

Kvinnesyn

Fellesnevnerne i innholdet er altså looksmaxxing og kvinner. Så hvor er hykleriet? Clavicular sitt kvinnesyn blir ofte tatt opp i intervjuer. I et intervju med 60 Minutes Australia forklarer han at looksmaxxing faktisk er et form for motsvar til dagens datingkultur. Han referer til kvinners hypergamiske tendenser (statussøkende datingfokus), og har som mål å hjelpe unge gutter med det. Som han sier senere i intervjuet, mener han ikke det er mulig å ha varige forhold med kvinner, eller respekt fra andre, uten å være fysisk attraktiv (i den grad at lite attraktive personer regelmessig omtales som “subhuman” i looksmaxxing-sirkler). Men til tross for dette, spiller alt hans innhold nettopp inn i disse tendensene: Clavicular og hands gjester, på lik linje med de tilfeldige kvinnene de møter på live-streamene vises som overfladiske og statusorienterte alle sammen. Det som oppstår er en slags selvforsterkende mekanisme der innholdet som produseres forsterker den feilaktige verdensoppfatningen det tok utgangspunkt i. Så, hvor ligger autentisiteten da?

Clavicular på 60 Minutes Australia. Foto: Eget skjermbilde fra 60 Minutes Australia

Autentisk?

“Do you believe half the stuff you say?” spør Adam Hegarty i intervjuet med Clavicular. Clavicular, synlig fornærmet, spør om han blir anklaget for å ikke være autentisk. Han forklarer videre at de tidligere nevnte aktivitetene gjøres mest for popularitetens skyld, men at alt han lærer bort om looksmaxxing og filosofi er 100% autentisk. Det er tydelig at han virkelig tror på og mener det han sier.

Av den grunn er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre med denne informasjonen. På den ene hånd er dette verdenssynet og handlingene og holdningene det inspirerer i unge menn åpenbart ekstremt negative. Men jeg sliter med å ikke føle et lite snev av sympati for looksmaxxere som en helhet. Om man forsøker å se verden gjennom en looksmaxxer sine øyne, kommer all verdi fra det estetiske. Overfladiske detaljer i ansiktet ditt som bare du legger merke til, som at øynene dine er litt for langt fra hverandre, at haken din litt for bøyd, eller at ringene på utsiden av pupillene dine ikke er tjukke nok, styrer hele din selvoppfatning og personlige verdi. Verdien din stammer ikke lenger fra hva du gjør, holdningene dine, måten du får andre til å le på, særegne trekk ved personligheten din som andre setter pris på. Du reduserer deg selv til summen av utseendet ditt og statusen din, og alle interaksjoner med andre mennesker baseres på de samme kriteriene. Du måler deg alltid opp imot din neste, og søker alltid en måte å se bedre ut, å få mer status, koste hva det koste vil.

Clavicular bonesmasher med en hammer. Foto: Klippet fra livestream, hentet fra Ladbible.com

I et iherdig jag om å nå opp til et fullstendig imaginært skjønnhetsideal mister du synet av hvordan faktiske, normale mennesker interagerer med hverandre. Alle kvinner velger ikke partnere kun basert på hvor de står på Norwood-skalaen for mannlig hårtap. Men nettopp på grunn av influensere som Clavicular, som er 100% autentiske om sine feilaktige meninger og konklusjoner basert på et uekte verdensbilde, smitter det også over på følgerene deres. Clavicular bruker status, penger og kvinner i innholdet sitt som om det bare er ett ekstra verktøy i looksmaxxing-verktøykassa, og som med Andrew Tate før han, kan dette ha en magnetisk effekt for unge gutter i prosessen av å finne sin plass i en fragmentert, vanskelig og ensom verden.

Så kan man bli for autentisk? Blir det for mye av det gode? Ja, men, paradoksalt nok, er det også en potensiell løsning. Vi trenger flere vanlige, ordinære, gode menn på sosiale medier, menn som er autentiske om de mange gode aspektene ved maskulinitet, som pålitelighet, respekt for andre, trygghet og empati, for å nevne noen. Om bare det også kunne gå viralt.

Looksmaxxing og den moderne Narcissus