Dark web – bare mørke?

Artikkel – Anders W. Letnes

Dark web er blitt beryktet for kriminelle markedsplasser, ulovlige virksomheter, barneporno og mye annet negativt. Men er det – tross navnet – bare mørkt? Finnes det noe positivt der også?

Finnes det lys i mørket? Foto: Kaur Kristjan / Unsplash

Finnes det lys i mørket? Foto: Kaur Kristjan / Unsplash

Silk Road var et slags finn.no – eller Amazon eller eBay – for ymse ulovligheter. I tillegg holdt skaperen, Ross Ulbricht, alias Dread Pirate Roberts, en lesesirkel på forumene, som PRESSET. har en egen sak om i dette nummeret – noe som høres relativt stuerent ut. Finnes det mer slikt, eller er det ellers bekmørkt på dark web?

Bare toppen av isfjellet er synlig, resten under overflaten

Nettet beskrives gjerne med en isfjell-metafor. Den synlige toppen er nettet vi kjenner – World Wide Web. Under vann finnes deep web. Som en del av dette, nederst på fjellet, langt nede i det mørke havdypet, finner vi dark web.

Deep web brukes blant annet til lagring av informasjon om helse, økonomi, utdanning, abonnementer og lignende. Altså brukes denne delen av nettet til å skjule data man ikke vil at alle skal se eller ha tilgang til. Sånn sett foregår det mye positivt under overflaten.

Hva med dark web, da? Dette tilsynelatende mørke hjørnet av nettet er blitt beryktet for kriminelle markedsplasser, ulovlige virksomheter, barneporno og mye annet negativt.

Barnevakten.no kan fortelle foreldre at deep web er det som er usynlig for søkemotorer som Google, mens dark web er «lyssky virksomhet med kriminalitet». Samtidig huser også dark web «personer som er nødt til å være totalt anonyme for å kunne fortelle hvor ille det er i diktaturet de bor i eller for å varsle om underslag i bedriften man er ansatt i».

Ufortjent dårlig rykte?

Slike politiske aktivister og varslere er ikke nødvendigvis kriminelle. Kanskje regnes de som kriminelle i diktaturene de bor i, men gjør motstand i frihetens navn. Brady Lund skriver at dark web lenge har fått mye negativ oppmerksomhet, men argumenterer i en artikkel for at det er mye godt med det. 

Lund forklarer dark web som «a series of interconnected servers across the world that relay user signals in a way that makes surveillance impossible». Man kan få tilgang til dark web via en nettleser kalt TOR (The Onion Router), som gjør deg anonym. Istedenfor å gi deg en spesifikk adresse, sier Tor at en bruker kan komme fra hvor som helst. Dette gjør det nesten umulig å overvåke enkeltpersoner. Lund kaller det en umulig «Hvor er Willy?»-bok, hvor Willy egentlig er en hund og gjemmer seg i et slott[i].

Anonymitet og ytringsfrihet

Ifølge Lund er mange av brukerne fra land hvor myndighetene behandler innbyggerne dårlig, men det er også mange fra mer liberale land. Dette betyr at dark web ikke lenger handler om ulovlig aktivitet lenger, men om mer frihet for innbyggerne, mener Lund[ii].

Lunds argument er at man i større grad må bruke dark web til lovlige aktiviteter. Dette vil føre til en normalisering av dark web. Videre vil ulovlig aktivitet erstattes av positive aspekter som har med frihet å gjøre. Blant annet har sosiale medier, deriblant Facebook, vokst på dark web. Facebooks dark web-brukere er ikke kriminelle, men i hovedsak folk som ikke vil spores av tredjeparter. Dark web-ideen er ikke umoralsk i seg selv, mener Lund, selv om det selvsagt kan brukes til ulovligheter[iii].

Mesteparten av de skjulte sidene på Tor brukes til ulovligheter, men det sier ikke nødvendigvis noe om Tor som helhet. Foto: Caspar Camille Rubin / Unsplash

Mesteparten av de skjulte sidene på Tor brukes til ulovligheter, men det sier ikke nødvendigvis noe om Tor som helhet. Foto: Caspar Camille Rubin / Unsplash

Skjulte sider brukes til kriminalitet

Tor inneholder også såkalte skjulte sider. Dette er altså ikke Tor-versjoner av eksempelvis Facebook. En undersøkelse fra The University of Portsmouth indikerer at de skjulte sidene på Tor med mest trafikk, er sider med bilder av barnemisbruk. Forskeren bak studien, Dr. Gareth Owen, var også usikker på om trafikken skyldtes mennesker eller maskiner – eksempelvis søkeroboter fra myndighetene som overvåker innhold. Slike skjulte sider utgjør riktignok kun 1,5 % av trafikken på Tor. Dette skriver BBC News.

En annen studie, ved King´s College i London, fant også at skjulte sider oftest brukes til ulovligheter som narkotika, økonomisk kriminalitet og porno med vold, barn og dyr[iv]. Daniel Moore, en av forskerne bak studien, sa til Motherboard at dette ikke sa noe om alt innhold på Tor, bare de skjulte sidene.

Ikke negativt i seg selv

Ifølge Lund så har, etter Snowdens avsløringer, antall dark web-brukere doblet seg, mens ulovlig aktivitet har blitt halvert[v]. Hvis dark web bare brukes til kriminalitet, så vil ingen se dette nettets «filosofiske viktighet», og dermed vil heller ingen beskytte det. Lund mener dette er synd, for i dark web finnes absolutt ytringsfrihet, muligheten til å si hva du vil uten forfølgelse. Gjennom dette kan eksempelvis en person fra Nord-Korea kommunisere med omverdenen uten frykt for myndighetene[vi].

Anonymitet er noe ikke bare kriminelle, politiske aktivister og varslere setter pris på. Få har lastet ned Smittestopp-appen. Mange kritikere har gått hardt ut mot appens personvern. Om det norske folk ønsker å ikke spores, eller om det er andre årsaker, vites ikke. Men om det er personvernhensyn, betyr det at flere deler synet dark web bygger på.

Selvsagt er også dark web et mørkt sted hvor kriminelle kan skjule aktiviteten sin. Imidlertid referer ikke nødvendigvis navnet til denne lyssky aktiviteten, men heller til anonymiteten – at man er skjult i mørket. Dette kan brukes på både positive og negative måter, men er ikke i seg selv negativt.


Kilder

Lund, B. (2019). The Dark Web for All! Why This Polarizing "Crime Haven" Might Just Be Our
Best Chance to Preserve Our Right to Privacy and Intellectual Freedom. Journal of
Information Ethics,
 28(2), 109-116.

Moore, D., & Rid, T. (2016). Cryptopolitik and the Darknet. Survival, 58(1), 7-38.

Noter

[i] Lund, 2019, s. 110

[ii] Lund, 2019, s. 111

[iii] Lund, 2019, s. 111

[iv] Moore & Rid, 2016, s. 21

[v] Lund, 2019, s. 112

[vi] Lund, 2019, s. 113