Sædfuck 101 – Innføring i Oslos mest omtalte gatekunst
Artikkel – Emma Tornes
Ved Bøler T har et stykke graffiti i snart 40 år syklisk forsvunnet og gjenoppstått. Som gjenstand for endeløs debatt er Sædfucks rett til liv fortsatt uavklart: er den et verneverdig kulturminne eller bare vulgært hærverk? Her får du en kjapp introduksjon til fenomenet Sædfuck.
Foto: Emma Tornes/PRESSET.
I drabantbyen Bøler i Oslo har betongveggen under Bølerbroen vært betraktet som et blankt lerrett. På starten av 80-tallet var veggen allerede prydet av graffiti med den beryktede Bowie-taggen. I 1986 fikk den selskap med det mytiske “Sædfuck” og tilskuddene “David” og “kniv”. Til sammen gjorde “Sædfuck” og “David Bowie kniv” Bøler til et uoffisielt sentrum for særegen og absurdistisk tagging.
En eller et sædfuck?
Den forunderlige kombinasjonen av ord forankret seg raskt i folks bevissthet – for hva er egentlig sædfuck? Manglende opphavsmenn forsterket mystikken. I ordstriden har den blitt døpt både skadeverk og mesterverk, og har møtt både forsvar og motstand i fire tiår. Egil Hegeberg, musiker og bølerlokal, mener at taggen var i sin tid et uttrykk for den opprørske motkulturen, et likhetstegn den deler med store deler av gatekunsten verden over. For Bøler har taggen fått lokalromantisk verdi, og fremheves som en attraksjon og et karakteristikum ved bølersk identitet. Artist Kristoffer Schau peker på taggen som “en del av Bøler-ånden”, og komiker og TV-profil Yousef Hadaoui, også fra Bøler, advarte mot fjerning av Sædfuck. – Da blir det krig, sa Hadaoui til Aftenposten i 2021. Med en nærmest udiskutabel kultstatus har Sædfuck tatt seg til langt utenfor fylkesgrensene. I tillegg til å dekorere T-skjorter og luer, har Sædfuck navngitt et punkband, og til og med dukket opp på et kirketårn i Trøndelag.
Hjernene bak
I over to tiår var taggen et absurd mysterium – inntil Nordstrands blad i 2008 kunne avsløre at det var Paul Vidar Sævarang og Ole Kristian Stavnsborg, gode kompiser og kolleger ved Operaen, som stod bak den omdiskuterte graffitien. Det sagnomsuste motivet og meningen bak kunne nå avdukes etter 22 år – en sprayboks i bilen og idéen om å spraye “det styggeste ordet de kunne komme på” var faktorene i suksessoppskriften som bragte kuriositeten Sædfuck til liv. Pøbleriet var fullbyrdet og tilbedelsen kom fortløpende. Personlig har Sævarang og Stavnsborg aldri reprodusert taggen, og i gatekunstens verden ble de “one hit wonders”. Taggens livsførsel har med tiden vært preget av en massiv dugnadsånd med utallige reproduksjoner, mange av dem av gruppen Reach and Trade. Lojaliteten og kjærligheten for taggen har vist seg å være fullstendig avgjørende for Sædfuck gjennom årene.
Sædfucks fremtid
Senest i juli i år ble taggen igjen sprayet over, noe som skapte sterke reaksjoner og særlig hos leder i Oslo Arbeiderparti, Frode Jacobsen. Til VG kalte Jacobsen hendelsen “historieløs” og ønsket å finansiere maling for å få taggen opp på betongveggen igjen så fort som mulig. Jacobsen er bare én av mange som har oppfordret til en offisiell verning av Sædfuck. I 2008, sammenfallende med avsløringen av “gjerningsmennene”, inviterte en Facebook-gruppe med samme formål og hundrevis av medlemmer opp til en mer seriøs diskusjon rundt taggens verdi som kulturarv. Når kulturminnespørsmålet debuterte var Hogne Langset, fagansvarlig for Oslo Øst hos Byantikvaren, rask med å avkrefte muligheten for et vern som kulturminne. – Taggen vil ikke bli fredet etter kulturminneloven. Da må det ha nasjonal kulturminneverdi, sa han til iOslo (nå Nettavisen) i 2008. Noe likevel mange av dens tilhengere mener den innehar.
Likevel har oppfatningen blant lojalister også endret seg. Da Egil Hegeberg, som tidligere uttalt Sædfuck-forkjemper, ble intervjuet nå i november i forbindelse med jubileumsfeiring for taggen uttrykte han til Journalen at fenomenet Sædfuck har blitt gjort “tannløst”. Han peker på kommersialiseringen og overeksponering av taggen som en faktor. I forbindelse med fjerningen i juli fortalte han til Aftenposten: – Hvis det nå skulle vise seg at den går ut av tiden, så går det bra. Jeg tenker at vi heller trenger noe nytt på Bøler. Kanskje noen yngre krefter vil finne på noe nytt.
Foto: Emma Tornes/PRESSET.
Etter fjerningen i juli ble taggen som vanlig raskt reprodusert, og er i skrivende stund på plass under Bølerbroen. Det gjenstår kun å se om den får bli med videre i det 21. århundret, med eller uten vern, eller om et annet verk kan greie å overgå rariteten som er Sædfuck.