En lederartikkel om graffiti
Leder – Ingvild Louise Kjeldsen
Hva er vel bedre en kald februardag enn å vandre gatelangs og la øynene lande på en ekstra fargerik fasade?
Vips, så ble det mer fargerikt over Vaterlandstunnelen.
Foto: Ingvild Louise Kjeldsen / PRESSET.
Hvis man bruker en svært vid definisjon av begrepet ‘graffiti’ kan kunstformen spores helt tilbake til forhistoriske tider – altså tiden før mennesker begynte å skriftlig dokumentere hva de drev på med, men heller bodde i huler og malte på vegger. For litt over 70 år siden fant arkeologer rundt hundre eksempler på verk de har beskrevet som proto-graffiti på den indonesiske øya Sulawesi. Disse 40 000 år gamle, indonesiske graffitiverkene viser blant annet menneskehender og dyr med fire bein, laget med det som arkeologer mener kan være stensiler.
Hvis man derimot snevrer inn på definisjonen av graffiti, så er det nok ikke før på slutten av 1960-tallet at graffiti, slik vi kjenner det i dag, dukket opp.
Mer om den politiske historien bak graffiti kan du lese om i Celina sin tekst i denne utgaven.
Mot normalen?
Graffiti er et av de analoge mediene som ikke ser ut til å stagnere. Graffiti er stadig relevant og det ser ut som at det blir en mer og mer allmenn akseptabel form for kunstuttrykk. Av og til går offentlige aktører inn for å sette av områder for graffiti eller hyrer inn kunstnere til å lage veggmalerier på bestilling.
Da Hammersborgtunnelen og Vaterlandstunnelen, to sentrale årer i Oslos trafikkbilde, stengtes sommeren 2024 var det mer som skjedde enn at småirriterte hardtrafikanter måtte finne nye veier å kjøre. Istedenfor å la området rundt tunnelinngangene forbli grå byggeplasser, ble bygningsfasader og blanke gipsplater heller dekorert med graffiti av lokale og internasjonale kunstnere. Med støtte fra blant annet Oslo kommune ble kunstgalleriet Galleri Epsilon realisert – et utendørs galleri med metervis med gatekunst.
Initiativet til galleriet er Tullinsamarbeidet, en gruppe som jobber for å fremme området Tullin. Området har i lang tid vært et for skapekraft, ifølge samarbeidet, ettersom flere forlag, bokhandlere, gallerier og teatre har holdt til der. Sånn sett er Galleri Epsilon ikke bare et slags plaster på såret, men heller en gjennomtenkt idé som løfter området. At det er nettopp graffiti og gatekunst som pryder veggene er også en anerkjennelse av verdien av graffiti.
Veggmaleri “Here” av Kedar Namdas.
Foto: Ingvild Louise Kjeldsen / PRESSET.
Legendarisk Oslo-tag, offentlig kunst og motstand
For de som har hoppet på bølgen med analoge medier, så er det bare å ta på seg skoa og ta t-banen til Bøler. Der, under en gangbru, finner du det som omtales som Norges mest legendariske tag, nemlig sædfuck-taggen. Uansett om du syns dette høres vulgært eller bare veldig fascinerende, så er det et eksempel på norsk kulturhistorie. For en introduksjon til taggen er veien videre inn å lese Emma Tornes’ artikkel om temaet.
Emma Francke tar oss også gjennom tagger som vandalisme og/eller kunst i hennes gjennomgang her.
I denne utgaven har også Vivien skrevet om V for Vendetta (2005), en film hvor tagging fungerer som et symbol på motstandsbevegelsen.
Nytt redaktørteam
Med denne utgaven er PRESSET. tilbake etter tidenes lengste juleferie, og det med et nærmest klinkende nytt redaktørteam. Magasinet er i gode hender med vår nye sjefredaktør Emma Francke ved roret, Amanda Barth Gulbrandsen som nyhetsredaktør og Siri Lill Berg som kulturredaktør. Det betyr også at de forrige redaktørene våre, Sara Ahmed Jenssen og Markus Tonholt Hovland, og meg selv, sier takk for oss.
– Ingvild Louise Kjeldsen.