Kulturbransjen svarer: Hvordan sikre mangfold og inkludering?
Intervju - Caroline B. Testman
Gjennom livet møter du trolig aldri to mennesker som er helt like. Vi er alle forskjellige, og ulikheter er hva som gjør hvert enkelt menneske unikt. Mangfold handler om å møte disse forskjellene med åpenhet, respekt og inkludering. For månedens utgave, har jeg spurt viktige bidragsytere i den norske kulturbransjen hvordan de jobber for å sikre mangfold og inkludering.
En trygg klubbkultur for alle
Det tverrfaglige klubbkonseptet BAD HABITS baserer seg på ulike kunstformer kuratert på samme dansegulv med et ønske om å gi lokale artister, utøvere og kreative vesener en plattform å uttrykke seg fritt. Klubbens visjon er å bidra til et fellesskap hvor man føler seg trygg nok til å både uttrykke og være seg selv. Jeg har hatt gleden av å snakke med skaperen bak konseptet, Queerbaba, om hvordan de jobber for å sikre en inkluderende klubbkultur.
Hva gjør dere for å skape et trygt klubbmiljø?
– Vi garanterer at våre gjester og publikum kan si ifra om de føler seg utrygge. Hos oss skal alle føle seg velkomne, og at de hører hjemme, svarer Queerbaba.
Queerbaba, og hans co-produsent Puzekatt1, er selv med i skeive interseksjonelle miljøer hvor alle samles fra vidt forskjellige bakgrunner med en felles faktor - at de er annerledes. Bad Habits ønsker å være et klubbkonsept som representerer karakterer som man kan kjenne seg igjen blant publikum og performers for å vise mangfold og representasjon:
– Medlemmene i Bad Habits er mangfoldige og modige. Vi uttrykker oss med sterke karakterer, annerledeshet, outfits, varme og selvsikkerhet for å inspirere andre til å føle seg like selvsikre, og trygge til å kunne utforske. Jeg tror den beste måten å sikre mangfold og variasjon er å faktisk omringe seg med mangfold og variasjon i hverdagen, forteller Queerbaba videre.
“Hos oss skal alle gjester bli møtt med respekt for hvem de er.”
Ved spørsmål om retningslinjer for å sikre et inkluderende og trygt klubbmiljø, forteller Queerbaba at Bad Habits har nulltoleranse for diskriminering:
– Trygghet er sentralt for en god opplevelse. Vi tar gjestene våre på alvor, og bistår i å kaste ut og anmelde overtredere av grov diskriminering. Alle vaktlag får grundige innføringer om toleranse, åpenhet og aksept for mangfoldige uttrykk av kjønn, seksualitet og karakter. Hos oss skal alle gjester bli møtt med respekt for hvem de er.
Klubbkonseptet jobber også aktivt med å skape en safer space for alle minoriteter ved å lytte til tilbakemeldinger og implementere effektive tiltak. Kurs om inkludering og safe spaces, samt å konsultere seg med safe space-arkitekten på huset, Dana Jdid, er noen av tiltakene som sikrer et trygt og godt klubbmiljø hos Bad Habits.
Kjønnslikestilling i musikkbransjen
Debatten om kjønnsubalanse i den norske musikkbransjen er dessverre intet nytt fenomen. Tidligere i år nominerte Spellemann kun menn for den gjeve musikkprisen «Årets låt», og etter festivalsommeren 2023 avdekket Aftenposten at bare 25% av festivalprogrammene besto av kvinnelige artister. To aktører som har sett seg lei av den negative trenden er musikkfestivalene by:Larm og Ultima.
by:Larm er en norsk musikkfestival og konferanse som kombinerer seminar og foredrag med konserter. Gjennom initiativet Keychange forpliktet by:Larm seg i 2017 til å være en festival som sikrer 50/50 kjønnsbalanse, og har siden satset stort på å produsere festival- og konferanseprogram med mangfoldig representasjon fra ulike sjangere og stilarter med små og store bidragsytere, både nasjonalt og internasjonalt.
Men hvordan så årets festival- og konferanseprogram ut for by:Larm?
– I år hadde vi rundt 110 artister og 170 konserter med en 50/50 kjønnsbalanse. Det er viktig for oss å vise mangfold på våre scener, og representere en bredere del av befolkningen, svarer Erik Egenes, fungerende daglig leder i by:Larm.
Keychange sikrer en tallfestet bevissthet om kjønnslikhet som tas høyde for ved programmering av by:Larms festival- og konferanseprogram. Men Egenes presiserer også at en økt bevissthet ved å være tett på ulike artister og musikkmiljø er minst like viktig i det kontinuerlige arbeidet for å sikre likestilling og mangfold på scenen.
De siste årene har by:Larm blant annet samarbeidet med London-kollektivet Ladies Music Pub – et kollektiv som støtter kvinner, ikke-binære og transpersoner innen musikk:
– Ved å ikke bare booke kvinnelige artister, men kvinnelige nettverk, kan dette være en stor ressursbank for kvinner som får mulighet til å møtes i et rom som ikke er mannsdominert. Her gjelder det å tenke helhetlig, fra hvem man samarbeider med til hvilke festival- og konferanseprogram man utvikler, sier Egenes.
Balansemerket er en merkeordning mot seksuell trakassering og diskriminering i kulturlivet. Opphavsrett: Balansekunst
Ultima Oslo Contemporary Music Festival, også kjent som Ultima, er festivalen for samtidsmusikk i Oslo. Under sin festival tilbyr Ultima konserter med samtidsmusikk, opera, dans, film, installasjoner og komponistmøter. Ultimafestivalen utarbeidet retningslinjer for å sikre et inkluderende og trygt miljø med veiledning fra foreningen Balansekunst – som festivalen mottok Balansemerket fra i 2022. Ultima har en nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk og kulturell bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonsvariasjoner.
– Alle som jobber for og besøker Ultima, både publikum, frivillige, praktikanter, ansatte, oppdragstakere, samarbeidspartnere, artister, komponister og delegater – skal ha det bra på Ultimafestivalen, forteller Torunn Forland Bjella, prosjektleder hos Ultima.
Festivalen jobber også målrettet med å skape rollemodeller og gi plass til nye stemmer med mangfoldig bakgrunn i festivalens program og formidlingsarbeid. Festivalen produserer innhold sammen med publikummere innad sine målgrupper, noe som for årets Ultimafestival gjelder prosjektet Curating Lab, Nøkkel til byen, samarbeid med PublikUNG, Tøyen frivillighetssentral og årets nyvinning, Ultimalytter, hvor personer som representerer målgruppene deltar aktivt som ambassadører og sparringspartnere.
Bjella forteller også at ansvaret om å sikre mangfold og variasjon ved sammensetning av program ligger hos kurator:
– Som kurator har man et stort ansvar der tanken på mangfold må ligge langt fremme i bevisstheten ved sammensetningen av programmet. Dette gjelder kjønnsbalanse, kulturell bakgrunn, sjangermessig mangfold og variasjon i kunstuttrykk, svarer hun.
Illustrasjon: Anne Line Fjeldstad
Hva gjør dere aktivt for å bedre kjønnsbalansen i den norske musikkbransjen?
– Ultima har som mål å fylle de mange festivalrollene med kvinner, som det er utrolig mange dyktige av blant utøvere, komponister, kuratorer, i produksjonsleddet, teknikere og andre. Det må ikke bare bli med praten, men noe man jobber aktivt med, svarer Bjella.
by:Larm deler samme filosofi som Ultimafestivalen om at det ikke lenger kan bli med praten at man lover endringer, men gjennom handling:
– Vi bare gjør det, enkelt og greit! En kjønnsbalanse på 50/50 er overkommelig for alle, og det finnes ingen reelle holdepunkt i unnskyldninger om hvorfor kjønnsubalansen i musikkbransjen fortsetter. Det er trist at man enda har denne diskusjonen, svarer Egenes.
Egenes oppfordrer også de største innad i musikkbransjen til å komme på banen, og sende et signal om at dette er noe de ønsker å være med på å endre:
– by:Larm kommer til å fortsette jobben om å oppnå kjønnslikestilling i musikkbransjen, for det å ha en 50/50 kjønnsbalanse for festivaler er ikke vanskelig i det hele tatt så lenge man har øye for kvalitet!
Mangfold og inkludering i norsk film
Norsk Filminstitutt (NFI) er statens forvaltningsorgan på film- og spillområdet, og bevilger tilskudd til utvikling, produksjon, lansering og formidling av film, serier og spill. I 2019 lanserte de en handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur 2019-2023 som omfatter tiltak som adresserer rekruttering, talentutvikling, kompetanse, kunnskapsgrunnlag og finansiering.
Ungdomsfilmen “Hør her’a” av Kaveh Tehrani er en filmene under Norsk Filminstitutts “Filmhøsten 2023” - hvor de inviterer presse og bransjen til en presentasjon av sesongens norske kinopremierer. Foto: Motlys
Nedin Mutic, rådgiver, talent og inkludering hos Norsk Filminsitiutt, har selv fulgt utviklingen av handlingsplanen, og forteller at NFI har hatt inkludering og mangfold høyt på agendaen de siste seks årene:
– Vi mener at økt mangfold i skaperleddet bidrar til at norsk film får økt kvalitet, økt relevans og dermed også økt publikum. Det er viktig at alle deler av befolkningen opplever at de kan kjenne seg igjen i norske filmer og serier. Dette er av betydning for fellesskapet vårt også i et demokratisk perspektiv, forteller Mutic.
Ved spørsmål om hvordan Norsk Filminstitutt jobber for å sikre inkludering i norsk film, forteller Nedin at de ønsker å stimulere og insentivere bransjen til selv å rekruttere bredere, bryte homogeniteten, utvikle flere talenter, bryte vante mønstre og erkjenne mulighetene som ligger i en mer inkluderende tilnærming når det gjelder representativitet. Innad egen virksomheten, har NFI de siste årene rekruttert tre (av totalt seks) konsulenter med mangfoldskompetanse, noe som har forandret samtalene i beslutningsrommene.
Finnes det utfordringer i møte med å sikre inkludering i norsk film?
FAFO-rapporten “Øyet som ser” fra 2020 viser utfordringer som fortsatt er gjeldende: homogenitet i filmbransjen. Jobber lyses ut i liten grad og man ser en rekruttering via egne nettverk som bidrar til selvproduserende prosesser, og dermed vedvarende eksklusjonsprosesser for andre. Dette er noe NFI jobber for å motvirke.
– For å imøtegå denne utfordringen har vi innført “egenmelding inkludering”, som er et skjema som skal bevisstgjøre søkeren rundt valg som tas når det gjelder innhold-, bruker- og skapermangfold, svarer Mutic.
Andre utfordringer NFI jobber med er hvordan skapermangfold forblir mest synlig i lavbudsjettsproduksjoner, samt at kvinner fremdeles lager filmer med mindre budsjett enn menn. I Norge ligger kvinneandelen i utviklings- og produksjonstilskudd på rundt 50%, mens snittet for regi de siste ti årene er 44% og 35% for henholdsvis kunstnerisk vurdert og markedsvurdert spillefilm.
– Her er det verdt å nevne at Norge er best i Europa, og antagelig i verden. Men, kvinnelige nøkkelroller overser mindre budsjetter i snitt, forteller Mutic videre.
Opplever dere en kjønnsubalanse i den norske filmbransjen, og hva gjøres for å bedre forholdene?
– Som en del av vår handlingsplan opprettholder NFI moderat kjønnskvotering i alle våre ordninger. NFIs mål er 50/50 fordeling av kvinner og menn i nøkkelrollene regi, manus og produsent i utviklings- og produksjonstilskudd. Vi kommer til å fortsette det kontinuerlige arbeidet for en likestilt fordeling fremover også, avslutter Mutic.