Det store gamingkonsumet

Kommentar - Vilde Skauge

Gaming kan hjelpe unge å holde kontakten under nedstengning. Foto: Fredrick Tendong / Unsplash

De siste årene har mye endret seg. Samfunn har tidvis vært nedstengt, sosiale interaksjoner har i all hovedsak blitt digitalisert og mange har nok kjent på ensomhet. Hvordan har dette vært for to unge gamingentusiaster?

En undersøkelse fra OsloMet viser at gaming har fått en enda større rolle for barn og unges sosiale liv under koronapandemien. Forskere Henry Mainsah og Kamilla Knutsen Steinnes ved forbrukerinstituttet SIFO finner at barn beskriver gaming som “en slags digital erstatning for å være sosiale med vennene sine”. Kanskje ikke så rart når det sosiale livet man tidligere kjente til forsvant over natten?

Personlig har jeg ikke mye erfaring med gaming (så sant man ikke teller med Habbo hotel – og det gjør jeg ikke). Derfor har jeg i denne anledning rekruttert to personer som derimot har mye erfaring med gaming: min lillebror, David Skauge og hans kompis, Henrik Fanakrå. To 19-åringer som jeg anser som spesialister på området.

Sosialisering i nedstengingen

Hvordan vil dere beskrive deres forhold til korona?

— Kan jeg bare svare avhengig? Ler Fanakrå.

— Jeg synes det varierer veldig. I tre måneder kan vi for eksempel game mye, men en annen måned gamer vi ikke i det hele tatt. Så begynner vi å game igjen etter en pause, forsetter Skauge.

To spesialister diskuterer gamingforbruket sitt. Fanakrå til venste og Skauge til høyre. Foto: privat

Har dette endret seg i løpet av koronapandemien?

— Når man satt hjemme i isolasjon og ikke hadde noe å gjøre på så var det veldig lett for å bare spørre om folk var med å game. For da blir man jo sittende å snakke med venner. Så blir hverdagen litt sosial selv om nedstengning er ganske usosialt, forklarer Fanakrå.

Så for dere er gaming sosialt?

— Ja, jeg ble faktisk venn med to stykker fra Wales en gang. Det var før korona da, men meg og en kompis spilte et spill sammen og ble kjent med noen andre i spillet. Så hvis kompisen min ikke kunne eller ikke ville spille så spilte jeg bare med de nye vennene mine, ler Skauge.

På spørsmål om de fortsatt er venner så er svaret nei. Men jeg får bekreftet at det var et hyggelig lite vennskap så lenge det varte.

Må man tenke over personvern?

Undersøkelsen til SIFO viser at barn og unge opplever stort sett dataspill som en aktivitet som er åpen for de fleste og som motvirker ensomhet og ekskludering. Likevel opplever unge at det er mye å måtte ta stilling til når det kommer til å beskytte seg fra uønsket reklame og brudd på personvernet sitt. Her er betraktningene til spesialistene mine noe mangelfulle.

Tenker dere over personvernet deres når dere gamer?

—Nei, svarer Skauge nesten før jeg får stilt ferdig spørsmålet.

— Egentlig ikke, bekrefter Fanakrå.

Det finnes jo mange utfordringer knyttet til personvern og gaming.

— Gjør det? Spørsmålet kommer fra begge.

Ja, svarer jeg.

— Åja, Fanakrå klør seg i pannen.

— Jeg bare scroller ned og trykker ‘godkjenn’ på alt så jeg kommer til spillet jeg, smiler Skauge stolt.

Nye teknologier og økonomiske forskjeller

Kanskje 19 år gamle lillebrødre ikke egner seg som spesialister likevel, konkluderer jeg med før jeg går videre. Undersøkelsen til SIFO poengterer videre med at det materielle og økonomiske ved spill også kan bidra til å skape og forsterke forskjeller. Her er det mer innsikt å finne hos spesialistene.

— Selv om man har muligheten til å spille med forskjellige folk og å få nye venner så går jo vi som regel sammen i en privat gruppe for å game når vi skal gjøre det, forklarer begge.

Selv om begge forklarer at de ofte er en guttegjeng som liker å spille sammen så har de også separate interesser når det kommer til gaming. Fanakrå kan fint sitte å spille FIFA alene mens Skauge holder seg mest til spill som Battelfield og Insurgency. Her er både personlige preferanser og forskjeller i utstyr gjeldende. Fanakrå forteller at alle i guttegjengen er ganske misunnelig på Skauge for han har nemlig nyeste utgaven av PlayStation. Noe som gir han mer tilgang i spillverdenen.

Skal man spille de nyeste spillene må man også ha det nyeste utstyret. Foto: Karolina Grabowska / Pexels

— Enn så lenge er PlayStation 5 fortsatt ganske ny, men etter hvert vil flere og flere nye spill kun være tilgjengelig for de med PlayStation 5, forklarer kompisene.

Når den tid kommer må man dermed enten oppgradere til nyeste utgaven av PlayStation eller kun holde seg til de gamle spillene som fortsatt er kompatibel med eldre utgaver av PlayStation. På spørsmål om de bruker mye penger på gaming er ikke latteren langt unna.

— Dette kan David få svare på siden han kjøper mest, ler Fanakrå.

— Det er bare fordi Henrik nekter å bruke penger på spill. Han skal bare ha samme gamle driten, forsvarer Skauge.

— Jeg er fornøyd med det jeg har jeg. Har jeg FIFA så har jeg alt jeg trenger.

Bruker du mye penger på gaming, David?

— Ok, jeg bruker ikke så mye, men fordi jeg har PlayStation 5 så får jeg tilgang på mange flere gratis spill enn de andre. I tillegg får jeg ofte gavekort på spill til jul og bursdager og slikt. Men så er det jo noen ganger at man ser noe som ser veldig gøy ut på Tik Tok da. Og da kjøper jeg kanskje det, innrømmer han.

— Jeg kan og se ting på Tik Tok, men det er ikke nok til at jeg kjøper det, hiver Fanakrå inn.

— Men jeg sier jo også at jeg tror du hadde likt de spillene jeg spiller, Henrik. Du bare nekter, svarer Skauge.

— Jeg har FIFA så jeg er happy. Du liker jo ikke det, sier Fanakrå.

— Nei, men Fortnite spiller vi sammen. Det liker begge, konkluderer Skauge med. Fanakrå er enig.

Så lenge man har Fornite så er det altså fred og ro i guttegjengen.

Gaming som læringsarena

Undersøkelsen til SIFO konkluderer med at noe av det mest sentrale med gaming er utviklingen av strategitenkning, kreativitet, problemløsning og kommunikasjon. Det handler om å samarbeide med andre og fysiske egenskaper som øye- og hånd koordinasjon, språk, tålmodighet og konsentrasjon. Om dette er noe spesialistene min har fått utbytte av er vanskelig å si. Tålmodighet er spesielt vanskelig å skulle argumentere for ettersom jeg flere ganger i løpet av juleferien våknet midt på natten til “ta han da!” og “seriøst, hvis ikke du forter deg så saboterer jeg deg!”. Derimot kan det jo hende at spesialistene Skauge og Fanakrå viser seg å nå være strategigenier i en ekte krig. Det håper jeg vi aldri finner ut av. Enn så lenge får de fortsette med gamingkonsumet sitt.