Anmeldelse: Mosaic er blytungt, men nødvendig

Anmeldelse – Anders W. Letnes

Krillbites samtidsbilde er satt på spissen, men treffer også spikeren på hodet. Mosaic er en blytung, men nødvendig oppvekker. Du føler hovedpersonens meningsløse tilværelse på kroppen. Det betyr ikke at Mosaic feiler som spill, men at Krillbite lykkes 100 % med å fortelle historien sin.

Opphavsrett: Raw Fury & Krillbite / Foto: Skjermdump fra Mosaic

Med Mosaic maler den norske spillutvikleren Krillbite Studio et dystert bilde av samtiden. Et arbeidsliv heller enn et liv, en hverdag hvor hver dag er lik, en jobb du tar med deg hjem i lomma, et nettverk som både knytter og skiller, flukt i tidsfordriv, og overgivelse til systemer vi ikke kan rømme fra. Mosaic er en blytung, men nødvendig oppvekker.

Under utviklingen kom tematikken først, fortalte Krillbite-sjefen i intervju med PRESSET. Dette synes også på selve spillet. Alle aspekter ved Mosaic – gameplay, visuell stil, lyd – underbygger tematikken. Alt har en funksjon.

Selvsagt er det sånn i alle spill som er tyngst på tematikk eller story. Men ikke alle slike spill handler om hvor tom, menneske-fiendtlig og meningsløs vår moderne tilværelse er. Et slikt spill kan ikke ha drøssevis med valgmuligheter, en rekke interessante karakterer å snakke med, eller en haug festlige gameplay-løsninger. Spillet må til en viss grad føles tomt, menneske-fiendtlig og meningsløst. Er det lurt å lage et sånt spill?

Les intervjuet med Jon Cato Lorentzen: – Hvis det kommer et norsk Minecraft eller Fortnite, så vil det være svensker som høster suksessen

Et meningsløst, repetitivt og nitrist liv

Tematikken er tydelig fra starten: Hovedpersonen våkner i sin mørke leilighet, og du må fysisk dra ham opp av senga. Alarmen går, og du må ta opp telefonen for å skru den av. Det er ikke siste gangen. Verken at du våkner, eller tar opp telefonen.

Hovedpersonens mørke soverom, og telefonen du har med deg overalt. Opphavsrett: Raw Fury & Krillbite / Foto: Skjermdump fra Mosaic

Spillet følger en kontormedarbeider. Igjen og igjen våkner du på samme måte. Skrur av alarmen. Inn på badet. Ut av leiligheten. En melding tikker inn, og du sjekker den selvsagt umiddelbart. Akkurat som i virkeligheten. Du skvetter vann i ansiktet, fikser håret og pusser tenner. Akkurat som i virkeligheten.

Ofte har sånne detaljer noe å si. Kanskje en kommentar om du ikke ser anstendig ut. Nesten automatisk tenkte jeg at morgenstellet ville ha konsekvenser. Akkurat som i virkeligheten. Men har det noe å si?

Ingen kommentarer. Man kommer for sent til jobb uansett hva man gjør. Etter hvert skjønner man at morgenstellet er meningsløst. I spillet, altså. Samtidig spør Mosaic: Er det ikke egentlig litt meningsløst i virkeligheten også?

Meningsløs tilværelse som gameplay

Selvsagt stikker tematikken dypere enn morgenstell. Hovedpersonen har ikke annet i livet enn jobben, men også den er meningsløs. Gameplay-messig illustreres dette ved et minispill hvor man skal flytte ressurser til en «milestone». Etter noen arbeidsdager blir «jobben» faktisk ganske gøy, men voldsomt gøy er det ikke.

Telefonen tikker, og man griper til den. Jeg blir nesten skremt over hvor «realistisk» jeg forholder meg til spillet. Griper telefonen som om det er viktig. Akkurat som i virkeligheten. Og Mosaic spør: Hvor viktig er egentlig meldinger i virkeligheten? Må du sjekke alle umiddelbart?

Spillets Tinder-parodi fikk meg til å le høyt. Uansett hvor mange ganger du swiper til høyre får du ingen matches. Stakkars fyr! Til tross for den nitriste tilværelsen har altså spillet mye humor, og det spilles mye på slike tragikomiske detaljer.

Mosaic er fylt med skarp samtidssatire. Du kan spille et spill på telefonen i spillet kalt BlipBlop. Et fullstendig latterlig konsept: Trykk på Blip-knappen for å få Blop-poeng. Et trykk per poeng, altså – i starten. Etter hvert kan du oppgradere Blip-knappen, så du får flere Blop-poeng per trykk. Og der er vi i gang!

Altfor mange minutter senere innser jeg at jeg spiller et mobilspill i et spill, og legger leende vekk «telefonen». Men for å være helt ærlig tok jeg den jevnlig frem igjen for å få flere Blops... I vårt intervju med Krillbite-sjefen forteller han at BlipBlop er deres finger til dagens meningsløse mobilspill.

Jeg skal ikke røpe Mosaics story, men vi følger altså hovedpersonen på jobb over en periode. Dagene er veldig like. Man beveger seg ulidelig tregt gjennom byen; en zombie på vei til jobb. Spillet varer bare rundt 4 timer, men jeg rekker faktisk å kjede meg litt. Etter å ha skrudd av alarmen for ørtende gang føles det litt meningsløst. Så da blir jo spørsmålet: Betyr det at Mosaic delvis feiler som spill, fordi det ikke er underholdende nok? Eller lykkes Krillbite 100 % med å fortelle historien sin?

Tunge gråtoner og deilig saksofon

Gameplay-løsningene underbygger altså det tematiske. Det gjør det visuelle også. Mosaics verden er grå, mørk og tung. Hovedpersonen like monoton som tilværelsen sin. De han går forbi – som selvsagt også er på vei til jobb – er nesten like. Ser du på noen, ser de vekk. Eller ned i skjermen. Akkurat som i virkeligheten.

Finnes det håp? Mening? Opphavsrett: Raw Fury & Krillbite / Foto: Skjermdump fra Mosaic

Blokkene er anonyme, gatene er kalde og den mørke byen omringer hovedpersonen til enhver tid. Bakgrunnsmusikken er like tung og dyster. Mørke toner holdes lenge – en konstant summing. Akkurat som byen og livet til hovedpersonen holder lyden ham fanget.

Jeg skal ikke spoile, men musikk og visuell stil jobber også sammen for å formidle det motsatte. Mosaic er nemlig ikke bare tungt og dystert. Kanskje finnes det håp for hovedpersonen – og for oss. Akkurat som Mosaic er et produkt av en kreativ prosess, brukes nettopp kreativitet, farger og deilig saksofon til å formidle en mulig utvei. Mening.

Krillbite lykkes 100 %

Krillbites samtidsbilde er satt på spissen, men treffer også spikeren på hodet. En blytung, men nødvendig oppvekker. Hva bør du bruke tiden din på? Har du valgt riktig jobb om den suger all tid, krefter og kreativitet? Hva blir igjen når du kommer hjem?

Alt i Mosaic underbygger tematikken. Noen ganger føles det tomt, menneske-fiendtlig og meningsløst. Til og med denne følelsen stiller Mosaic spørsmålstegn ved: Har telefonen og BlipBlop-aktige spill ødelagt oppmerksomheten din såpass mye allerede? For telefonen går ikke sin vei. Ikke «systemet» heller, for den saks skyld. Men hvordan vi forholder oss til det, kan vi endre på.

Ja, det er kjedelig å stå opp på samme måte for ørtende gang. Du skal føle hovedpersonens hverdag på kroppen. Derfor er ikke Mosaic 100 % underholdende hele veien. Det er heller ikke poenget. Det betyr ikke at Mosaic delvis feiler som spill, men at Krillbite lykkes 100 % med å fortelle historien sin.

Mosaic finnes på Apple Arcade, Steam, og nå også Playstation 4, Xbox One og Nintendo Switch.

Les også: – Hvis det kommer et norsk Minecraft eller Fortnite, så vil det være svensker som høster suksessen

---

Har du spilt Mosaic? Hva synes du? Si din mening i en kommentar under!