Det er noe annerledes med dette valget, ikke bare i måten folk engasjerer seg på, men også i hvordan politikk i større og større grad blir til underholdning. Nå som det er valgkamp, ser vi tydelige eksempler på dette fenomenet, blant annet hos YouTube-kanalen Gutta.

Statsminister Støre i debatt med Gyda Oddekalv. Skjermbilde fra YouTube-kanalen *Gutta*.

Gutta-stemning

Årets Gullbarbie-vinnere, Gutta, som tidligere har gjort seg bemerket med klassikere som “Gjett homsen”, har nå — ikke helt uventet — begynt å satse på politisk innhold. I sine videoer har de tatt i bruk den vellykkede debattstilen man har sett fra amerikanske YouTube-kanaler som Cut og Jubilee, og fått partilederne til å stille opp. Det er på mange måter forståelig at politikerne stiller opp. For å kunne nå unge velgere i dag blir man nødt til å være synlig der de unge faktisk er. Likevel, når politikk blir flyttet til en YouTube-kanal styrt av fire menn uten redaktøransvar, blir skillet mellom den kritiske samtalen og underholdning svært utydelig.

Nettopp her ligger et vanskelig skjæringspunkt. Formatet gjør politisk innhold mer fristende for unge, men mye går tapt i iscenesettelsen. Politikerne fremstår mer som skuespillere i et underholdningsshow, enn som deltakere i en reell demokratisk debatt. Samtidig sitter Gutta med regien: de eier kanalen, styrer klippingen og setter rammene for samtalen. De legger heller ikke skjul på at de tilhører høyresiden, og appellen treffer særlig unge gutter som selv heller i samme retning.

Når Gutta setter seg i rollen som debattverter, skjer det også en forskyvning av makt: private aktører tar over en funksjon som tradisjonelt har ligget i det offentlige rom. Det som før var regulert av redaksjonelle prinsipper og en demokratisk infrastruktur, blir nå styrt av privatpersoner med egne politiske preferanser og kommersielle interesser.

Jonas Gahr Støre møter 20 velgere i debatt. Skjermbilde fra YouTube-kanalen *Gutta*.

Hypervirkelighet og kampen for oppmerksomhet

Den franske filosofen Baudrillard var tidlig ute med å se hvordan mediene kan skape det han kaller for “hypervirkelighet”, når fiksjon fremstår som mer ekte enn virkeligheten. Hypervirkeligheten oppstår her når publikum ikke lenger forholder seg til politikk som ideer eller institusjoner, men til underholdende representasjoner som er designet for å klikkes, deles og glemmes i løpet av timer.

Fokuset på klikk og visninger blir større og større. Foto: Szabo Viktor / Unsplash

Algoritmene forsterker dette: Det som overlever, er ikke det mest saklige, men det mest engasjerende. For hva er det vi husker fra disse debattene? Er det de ulike argumentene og sakene som ble tatt opp, eller er det for eksempel leder av Generasjonspartiet Gyda Oddekalv sin virale “folkets stemme” monolog?

Man kan si at Gutta og lignende aktører ikke bare formidler politiske debatter, de produserer en ny virkelighet der politikk er et show som følger underholdningens logikk. Og politikerne som deltar, blir selv en del av dette systemet: de må konkurrere om oppmerksomhet på samme premisser som andre innholdsprodusenter. Vi ser også lignende tendenser i NRKs “Mørch og makta”, men siden dette blir produsert av NRK er det enklere å se på det som en slags humoristisk folkeopplysning.

Denne utviklingen passer også inn i en større trend hvor politikere forsøker å fremstå mer «folkelige» enn politiske. Spesielt i møtet med unge velgere ser man at det ikke nødvendigvis handler om å få frem konkrete saker, men om å virke morsom og kul. Når partiledere stiller opp hos Gutta, minner det om andre iscenesettelser vi har sett, som DJ Jern-Erna, hvor signalet blir at politikerne er en del av ungdomskulturen. Dermed blir skillet mellom underholdning og politikk stadig mer uklart. Til slutt står vi igjen med et politisk landskap der underholdningen overskygger innholdet, og hvor kampen om oppmerksomhet betyr mer enn selve debatten.

Gutta, politikk og underholdning