EA-oppkjøpets implikasjoner for underholdningsbransjen

KommentarMarkus Tonholt Hovland

Spillgiganten Electronic Arts, selskapet bak noen av verdens mest populære spill, er solgt i en rekordstor avtale til en verdi av 55 milliarder dollar. Hva skjer egentlig når et av spillindustriens største aktører går fra børsnotert til privat, med Saudi-Arabias statlige investeringsfond og investeringsselskapet til Donald Trumps svigersønn blant eierne?

Foto: Sergei Novikov.

Electronic Arts — en kontroversiell koloss

Foto: Sebastian Herrmann.

Electronic Arts er et navn mange av oss kjenner godt igjen. Enten vi har sittet på sofaen med gutta og fyrt opp konsollen for å ta noen runder FIFA, hoppet rett inn i en krig i Battlefield eller lekt sadistisk interiørarkitekt i The Sims, så er EA-logoen et kjent og kjært syn for mange. Med tiden har EA derimot blitt synonymt med noen av de verste sidene ved spillbransjen. Blant disse er den dårlige behandlingen av ansatte og overdreven “crunch” på spill, årlige utgivelser av spill som FIFA der man betaler fullpris for et spill som er nærmest helt likt det forrige, spill-utgivelser av dårlig kvalitet, mikrotransaksjoner og pay-to-win, loot box’er og gambling mekanismer i spill rettet mot barn — det er en nærmest uuttømmelig liste av fadeser, pinligheter og bomskudd som har gjort at gamere verden over lenge har sett EA som en skurkeskikkelse i spillindustrien. Dette førte til at giganten ble utnevnt som verdens verste selskap to år på rad. Nå er spillutvikleren nok en gang i medias søkelys, og nok en gang til kollektiv skuffelse.

Kolossalt kjøp

Denne uken ble det kjent at EA kjøpes opp for en ellevill og historisk sum av 55 millarder USD. Oppkjøpet markerer den største private equity-avtalen i spillindustriens historie. Investorgruppen består av Saudi-Arabias Public Investment Fund (PIF), teknologiinvestorene Silver Lake og Affinity Partners, sistnevnte ledet av Jared Kushner. Han har i flere år hatt tette bånd til Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, en sterkt kontroversiell makthaver. At hans fond og det undertrykkende Saudi-regimet nå får en rolle i å styre et av verdens mest profilerte spillselskaper, gir oppkjøpet en tydelig politisk dimensjon. Dette er ikke bare business, men også en maktmarkering på grensen mellom underholdning, økonomi og geopolitikk.Med dette trer EA bort fra børsen og blir nå et privat selskap. For selve aksjonærene vil dette innebære en saftig premie over markedspris, men for resten av spillverdenen settes det spørsmål om fremtidig innovasjon, kreativ frihet, og hvor mye politisk og økonomisk innflytelse nye eiere vil ha over selskapets retning.

Saudiarabisk hegemoni

Saudi-Arabias økende engasjement i sport og underholdning er en del av landets langsiktige «Vision 2030»-strategi, som har som mål å diversifisere økonomien og bygge opp en mykere internasjonal profil. Investeringene i fotball, Formel 1, golf og nå spill, blir sterkt kritisert og omtalt som «sportswashing»: bruk av underholdning og idrett for å skygge over landets autoritære styresett, brudd på menneskerettigheter og drap av journalister. At nettopp EA nå blir en del av dette bildet gir oppkjøpet en ytterligere symbolsk tyngde som oppleves som dyster sett opp mot tidligere praksiser i selskapet. Det handler ikke bare om spill, men om hvem som får eie og forme underholdningen millioner av mennesker bruker hver dag.

Når Saudi-Arabia nå kjøper opp i EA, er det vanskelig å overse parallellen til en annen av landets siste kontroversielle satsinger, nemlig Riyadh Comedy Festival, en festival som har blitt sterkt kritisert. Der har myndighetene hentet inn internasjonale komikere, mange også ganske store og innflytelsesrike navn som Dave Chappelle, Louis C.K., Kevin Hart, Bill Burr — listen er lang og stjernespekket! Når store navn blir annonsert til festivalen kan det også virke som det blir en lavere terskel for andre komikere å selge sin samvittighet for saftige mengder Saudi-penger. Komikerne får munnkurv på seg gjennom kontrakter som forbyr enhver form for kritikk av landet, kongefamilien eller religion. Man kan glede seg til masse humor på scenen, men kun så lenge det er humor som ikke latterliggjør de med makt, så klart. Men le, kos deg og ikke tenk på de utallige bruddene på menneskerettigheter og henrettelser der borte. Dette skal jo tross alt være gøy!

I en tid der oligarkisk hegemoni har et godt grep om halsen rundt det globale samfunnet på flere fronter føles dette som nok et skritt i en full spurt i feil retning. Dette skjer dessuten midt i en periode der ytringsfriheten har blitt satt på prøve i underholdningsbransjens mange kroker. Talkshow-verten Stephen Colbert mistet nylig programmet sitt — og med det også jobben sin — når CBS avslutter kontrakten i mai 2026. Også hans kollega og venn Jimmy Kimmel opplevde noe lignende da han ble tatt av luften en kort periode for å ha poengtert Trumps manglende empatiske respons etter drapet på Charlie Kirk, men Trump la derimot ikke skjul på sine følelser om Colbert og Kimmel. Om komikere ikke lenger kan kommentere, fortelle vitser og vittigheter om makthavere, blir det som står igjen kastrerte unnskyldninger av yrkets grunnleggende funksjon. De blir underkuede hoffnarrer. Det hele er ikke noe annet enn kulturvasking, et billig forsøk på å dekke til fengslede dissidenter og menneskerettighetsbrudd med spill, stand-up og showlys. Det er nettopp denne spenningen som også preger EA-avtalen. Når Saudi-Arabias investeringsfond og Jared Kushners Affinity Partners tar kontroll over et av verdens mest innflytelsesrike spillselskaper, er det ikke bare en økonomisk transaksjon. Det er en kamp om narrativet – om hvem som får eie den digitale underholdningen millioner av unge mennesker vokser opp med, og hvilke historier som da blir fortalt.

Foto: Jeshoots.com.

Veien videre

Spillmiljøet sitter igjen med mange spørsmål: Vil oppkjøpet gjøre EA friere og mer nyskapende, eller mer lukket og kontrollert? Vil Saudi-Arabias eierskap påvirke hvilke prosjekter som prioriteres? Og hva betyr det for fansen at et selskap bygget på globale sports- og underholdningsmerkevarer nå blir nok en brikke i et politisk og økonomisk spill? Vanskelig å si, men kursen er satt. EA er i ferd med å forlate børsen og gå inn i en ny æra der eierskap, politikk og global maktkamp kan få like stor betydning som spilldesign og teknologiske innovasjoner. Det som nå står på spill, er ikke kun EAs fremtid som spillaktør, men også hvordan spillbransjen som helhet håndterer en virkelighet der underholdning og geopolitikk stadig blir mer sammenvevd.