Når ærverdige kinoer blir til golfsimulatorer
Kommentar — Emma Tornes
I september ble det kjent at Frogner kino var blitt tvangssolgt ett år etter å ha blitt begjært konkurs. Kinodriften legges død etter snart hundre år. De nye eiernes planer? Ti golfsimulatorer inn i den arkitektoniske perlen.
Foto: O. Væring, Oslo byarkiv
Kostbart lidenskapsprosjekt
Sommeren 2024 henges en lapp på døren til vernede Frogner kino. “Sommerstengt inntil videre” var budskapet, og til tross for flere årstidskifter forble lappen hengende og dørene stengt. Solblekede plakater fra nettopp den sommeren pryder fortsatt inngangspartiet, men nå har de fått et tilskudd. Et A4 ark med ordene “Film er best på Frogner kino” er demonstrativt teipet over de utdaterte filmplakatene.
Selv om Frogner kinos historie strekker seg over 99 år, starter dens moderne historie på mange måter med Jan Vardøen. Da Vardøen kom på banen i 2017 hadde den gamle kulturinstitusjonen vært stengt i 11 år, og interiøret var preget av utallige oppgraderinger. Etter det som skulle bli en langvarig og omfattende restaureringsprosess ble Frogner kino omsider gjenåpnet i 2019, og da i sitt opprinnelige interiør fra åpningen i 1926. Prosjektet fikk en prislapp på svimlende 45 millioner, hvorav 20 millioner var tatt ut av Vardøens egen lomme. Dessverre ventet pandemi og krevende utgifter for kinodriften, og i 2025 var det over for Vardøens drøm om kino i 100 år til. Frogner kino ble til slutt solgt til TGZ AS for 4,3 millioner, en heftig prisreduksjon fra prisen ved salgsstart på 28 millioner.
Golf som erstatning
De nye eierne, TGZ AS, har gjort det klart at kinodrift er uaktuelt. Planen er i skrivende stund å opprette et innendørs golfsenter, bestående av ti golfsimulatorer i det fredede bygget. Styreleder i selskapet, Mads Erdal, skriver i en e-post til VårtOslo at “golf er for alle”. Et utsagn det raskt kan være enkelt å betvile med sportens historie med diskriminering som bakteppe.
Det er heller ingen hemmelighet at golf streber nå i moderne drakt for å bli kvitt sitt veletablerte rennomé som utpreget overklassesport. Flere i den offentlige debatten om kjøpet av Frogner kino har påpekt det samme: Det vi taper, når Frogner kino omgjøres, er en lavterskelsarena for alle til fordel for en møteplass for de få. En paradoksal skjebne for Oslos aller første kommunale kino.
Foto: Emma Tornes/PRESSET.
Kulturøkonomiens problem
Uansett hvor potent nostalgi har vist seg å være i forbrukersamfunnet og at kulturarv nesten utelukkende er et populærord i innvandrerdebatten, har det ikke greid å redde den historiske kinodriften. Priskutt i kommunale kulturbudsjetter er dessverre langt i fra en nedgående trend, og dette til tross for at 57% av den norske befolkningen mener at det er viktig med offentlig finansiering av kunst og kultur. I de store byene preget av privatiserte kinomarked er det typisk at ildsjeler som Jan Vardøen blir essensielle for et utvidet og tilgjengelig kulturtilbud. Hva skjer så med kulturtilbudet når bedrifter og privatpersoner med finansieringsmuligheter heller vil spille golf?
Nedleggelsen av Frogner kino blir stående som et eksempel på når til og med dype lommer og kulturglede blir som luft og kjærlighet, og ikke er tilstrekkelig for å holde tilbudet i live. Man kan undres: Hvordan er det mulig at verneverdige kulturinstitusjoner ikke greier å overleve i en av de mest kulturkjære byene i et av verdens rikeste land? Overtakelsen er satt til 15. November, og det gjenstår kun å se om simulatorfantasien lar seg realisere. Jeg har én siste oppfordring: Ikke glem å sette pris på din lokale kino. Du vet aldri når den blir omgjort til en indoor golf gaming experience.