Ytringsfriheten i 2020

Artikkel - Michael Simonsen

Siden forrige ytringsfrihetskommisjon la frem sin utredning i det forrige årtusen, har det vært en enorm teknologisk utvikling som har endret måten vi kommuniserer på. Nå skal en ny kommisjon se på ytringsfrihetens posisjon i samfunnet etter de siste tjue års teknologiske utvikling.

Det er tjue år siden den forrige ytringsfrihetskommisjonen la fram sin utredning. I løpet av disse årene har vi sett en revolusjon innenfor medier og kommunikasjonsteknologi - dette har styrket ytringsfriheten. Samtidig ser vi en rekke utviklingstrekk som setter ytringsfriheten under press. Derfor er det behov for en ny gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge, sa daværende kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande i en pressemelding etter at regjeringen hadde vedtatt mandatet for den nye ytringsfrihetskommisjonen i november.

Bredt mandat

Digitaliseringen, internetts utvikling de siste tjue årene og etablering av blant annet sosiale medier har siden den forrige kommisjonen endret vår tilgang på- og muligheten til å dele informasjon. Kommisjonen skal se på hvordan ytringsfriheten har utviklet seg, beskrive dens stilling i samfunnet og se på situasjonen i Norge sammenlignet med andre land.

I kommisjonens mandat står det at kommisjonen skal se på hvordan ytringsfrihetens stilling i Norge og vurdere behov for videre forskning på området. Gjennom arbeidet skal kommisjonen legge til rette for en bred debatt om ytringsfrihet, og inkludere grupper som barn og eldre, personer med funksjonshemminger, urfolk og nasjonale minoriteter, samt etniske, religiøse, språklige og seksuelle minoriteter, for å få frem deres erfaringer og synspunkter.

Videre skal deltagerne i kommisjonen se på, diskutere og utrede hvordan å fremme deltagelse i samfunnsdebatt, og en kritisk medieforståelse for å unngå spredning av desinformasjon, manipulering og hatefulle ytringer. De nye sosiale mediers ansvar og rolle tilknyttet ytringsfriheten, hvordan man kan sikre landets innbyggere trygge rammer på internett er andre punkter kommisjonen skal drøfte. Herunder skal punkter som overvåking, anonymitet, kildevern, kryptering og cybersikkerhet drøftes for å kunne sikre en bred og sikker ytringsfrihet på internett. Punkter som i de senere år har blitt assosiert med sosiale medier.

Journalisters sikkerhet og mulige selvsensur som følge av trusler og hets, og hvordan tradisjonelle mediers rammebetingelser har endret seg er også punkter i mandatet.

Kritisert før den har startet

Kommisjonen, som ikke har startet sitt arbeid, har allerede blitt kritisert. Både Anine Kierulf, som takket nei til å lede kommisjonen og Nils August Andresen, redaktør i Minerva har vært kritiske.

Kierulf, førsteamanuensis ved Juridisk Fakultet (UiO) og spesialrådgiver i Norsk Institutt for Menneskerettigheter, sier til nettavisen Minerva at mandatet er for bredt og at det er lite tydelig hva en slik utredning skal bidra med.

- Det er uklart hva som skal komme ut i andre enden, sier Kierulf til Minerva.

Andresen sier på Dagsnytt 18 at ytringsfrihetskommisjonen enten kan bidra til en innskrenkning av ytringsfriheten eller at kommisjonen kan bli stående igjen som et supperåd nettopp fordi det har et for bredt mandat.

- Det er vanskelig å se at det skal bli så mye bedre og lett å se for seg at det kan bli mye verre. Kommisjonens mandat nevner en rekke utfordringer som i dag ikke er straffbart, men som kan tenkes å problematisere i den retningen, sier Andresen i debatten.

Carl-Erik Grimstad, medlem av Stortingets familie og kulturkomite er ikke enig i kritikken.

- Jeg synes det er et sunnhetstegn for et samfunn at vi med jevne mellomrom kan diskutere ytringsfrihetens kår. Det er tjue år siden forrige utredning, og det har vært en fantastisk utvikling innenfor mediene bare, og nå får vi en samlet oversikt på dette her, svarer Grimstad.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja presenterte den 14. februar kommisjonens medlemmer:

Kommisjonen:

  • Kjersti Løken Stavrum, adm.dir. i Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier, Oslo (leder).

  • Ragna Aarli, professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen, Bergen.

  • Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, musiker, Oslo.

  • Eirin Eikefjord, journalist, Bergen.

  • Anki Gerhardsen, frilansjournalist og kritiker, Bodø.

  • Nils Johan Heatta, instituttleder ved Samisk Høgskole, Kautokeino.

  • Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Oslo.

  • Sebastian Klein, pedagogisk leder ved Falstadsenteret, Trondheim.

  • Mimir Kristjánsson, forfatter og politiker, Stavanger.

  • Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, Oslo.

  • Bård Borch Michalsen, førstelektor ved Handelshøgskolen UiT, Harstad.

  • Steinar J. Olsen, arbeidende styreleder i Stormberg, Kristiansand.

  • Shabana Rehman, daglig leder i stiftelsen Født Fri, Spydeberg.

  • Begard Reza, generalsekretær i Salam, Oslo.

  • Kjetil Rolness, sosiolog og skribent, Oslo.

  • Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, Moss.

  • Jan Inge Sørbø, professor ved Høgskulen i Volda, Volda.

  • Sarah Zahid, student og forfatter, Bergen.

Sekretariatet:

  • Ivar A. Iversen og Magnus Hoel.

mediemotstandMichael SimonsenytringsfrihetKommentar