En lederartikkel om mediemotstand

Leder - Steffen Tomt

Vi lever i en moderne, digitalisert tid, med tilgang til all verdens informasjon og fakta gjennom lettvinte teknologiske løsninger. En skulle tro at de siste tiårenes utvikling ville skape en slags demokratiserende effekt på massepublikummet - men mediemotstanden har nesten aldri vært større enn i 2020.

Mediemotstand gjemmer seg blant hverdagslige holdninger og meninger, og springer fram som troll i eske når de store samfunnsdiskursene blusser opp. Foto: Agê Barros / Unsplash

Mediemotstand gjemmer seg blant hverdagslige holdninger og meninger, og springer fram som troll i eske når de store samfunnsdiskursene blusser opp. Foto: Agê Barros / Unsplash

Da vi i redaksjonen arbeidet med å finne en vinkling og et tema for Mars månedens utgave, stod valget mellom mange områder, men når vi først fant veien til “Mediemotstand”, ble det et naturlig valg. I etterkant, mens vi har arbeidet på spreng for å få på plass alt av artikler og tekster, har temaet for denne utgaven gjort seg selv mer relevant enn da vi så smått bestemte oss for dette en sen kveld i Januar.

De siste månedene har vært preget av store offentlig diskurser, om alt fra miljødebatten til den pågående pandemien Norge og verden nå opplever. Men som en liten irriterende flis som graver seg dypere og dypere inn i huden, har også spørsmålet - og ikke minst mistilliten - til mediene vokst seg som selve kjernen i mange av debattene. Som Folkeopprøret mot klimahysteri-bevegelsen har vist oss, og særlig da gruppens selvutnevnte leder, tror ikke store deler av befolkningen på medienes journalistikk. Mistilliten, usikkerheten, og konspirasjonsteoriene om hva som egentlig ligger bak alt av medienes publikasjoner står sterkere i den norske befolkningen enn mange kunne sett for seg. Det er nettopp her problemet ligger - det er så surrealistisk å ta inn over seg at det fortsatt finnes manglende tillit til fakta, vitenskapelig informasjon at mange bare feier det vekk.

Men mediemotstand er ikke noe man kan feie vekk under teppet som andre problematiske familiehistorier. Det er et problem og en virkelighet vi må ta inn over oss, analysere, og undersøke hvordan vi best kan få bukt med. Som mange av denne utgavens tilhørende tekster vitner om tar mediemotstand, som en sirkusartist, på seg mange ulike masker. Den forsvinner inn i mengden, menger seg med publikumsmassen, sprer konspirasjoner, og dukker opp igjen som store folkebevegelser med et mål for øye: oppheve medienes maktposisjon.

Vi håper disse teksten kan gi deg et verdifullt innblikk i noe av historien til verdens mediemostand, og kanskje noen nye forståelser om medienes rolle i den moderne Norge á år 2020. Det vi alle helst ønsker oss, er at disse tekstene, artiklene, og setningene kan gi deg nye tanker.

God lesning fra alle oss i redaksjonen, og husk å ta vare på hverandre i disse usikre tider!
- Steffen Tomt, sjefredaktør