Artikkel - Linnea J. Aasrum

Falske nyheter eller «fake news» har blitt et ord de fleste har kjennskap til. En rekke mediehus og folk på sosiale medier har begynt å knytte ordet opp mot feilinformasjon om klimaendringene. Flere forskere har tatt på seg ansvaret for å avdekke disse falske nyhetene, men i en verden hvor det blir stadig lettere å lese, samt dele informasjon, vil et slikt arbeid være svært omfattende og komplisert.

Faktasjekking

Informasjon og forskning på klimaendringene har økt betraktelig, samtidig har problemet med feilinformasjon aldri vært større. Climate Feedback og faktisk.no er to nettsider som faktasjekker samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet. Climate Feedback jobber utelukkende med faktasjekk av klimapåstander på internasjonal basis, mens faktisk.no analyserer generelle påstander i det norske samfunnet.

Begge observerer og evaluerer ulike overskrifter og artikler om klimaet, og publiserer tilbakemeldinger slik at lesere, journalister og redaktører kan se om det er vitenskapelig grunnlag for å tro på det de leser og hører om.Arbeidet deres med å avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede uttalelser og informasjon som ikke er etterprøvbart er viktig av flere årsaker.

Falske nyheter skaper forvirring

Nyhetsmedier, politikere og andre som ytrer seg offentlig har til tider motstridende, og ofte uklare utsagn om klimaendringene. Som mottaker av denne informasjonen vil det ikke alltid være lett å skille mellom sant og usant, noe som skaper forvirring.

Faktisk.no har blant annet avkreftet utsagn om at papirposer er bedre for miljøet enn plastposer, og flere uttalelser i debatten om elbiler og forurensning. Det er ikke så lett å spore opp falske nyheter ved første øyekast, noe nettsiden viser ganske klart.

Når vi går på matbutikken og ser at plast er byttet ut med papirposer, vil de fleste anta at papirposene derfor er et bedre alternativ. Flere rapporter, i følge faktisk.no, viser faktisk at papirposer kommer dårligere ut enn plastposer med tanke på klimaet, men også andre indikatorer. Debatten om elbiler og hvor bra de er for miljøet har også veldig mange ulike formeninger, som har blitt avkreftet på siden. Dette er i tillegg utsagn norske politikere har delt offentlig, og som vi har tillit til fordi de representerer oss i politikken. Den vanlige mannen i gata sluker gjerne denne informasjonen og tar det for god fisk.

...men det ser ut som kredibiliteten har økt!

Climate Feedback publiserer årlig en måling av de mest leste og delte artiklene om klimaendringer på sosiale medier og evaluerer de etter kredibilitet. I en sammenligning av 2017 og 2018 ser de at det har blitt færre delinger av artikler med falske uttalelser og uklarheter.

Denne utviklingen kan få oss til å spørre: Har det skjedd forbedringer? Har flere av de store avisene tatt seg selv i å faktasjekke og skrive klarere om klimaendringene, eller har folk rett og slett blitt mer observante? Dette er ikke så lett å svare på, men et større omfang av forskere og andre som driver med faktasjekking av nyheter tyder på at det har blitt skapt et økt press på å skrive tydeligere og riktig.

Figur hentet fra Climate Feedback sin nettside.

Fokuset kan se ut til å ha flyttet seg fra «clickbait»- overskrifter som prøver å få deg til å lese om de katastrofale følgene for klimaet, til et større fokus på fakta, kredibilitet og informasjonsdeling som fører til bevisstgjøring. Samtidig så virker det som flere har blitt litt mer kritiske til hva man leser. Mer informasjon fører til flere kilder, noe som gjør at man gjerne kan sammenligne uttalelser og måle de opp mot hverandre. Hva som vises på den neste rapporten til Climate Feedback for 2019 blir derfor spennende å følge med på. Vil denne trenden fortsette, eller vil «fake news» få et sterkere fotfeste?

Med denne utviklingen kan vi se at «fake news» til tider gjør oss blinde på sannheten, da det ikke alltid er lett å skille sant fra usant. Sider som Faktisk.no og Climate Feedback ser behovet for hjelp i en verden med mye feilinformasjon. Slike sider setter fokuset på faktasjekking og sender et budskap til oss lesere om at det kan være av betydning å lese med kritiske øyne og ikke sluke alt for god fisk. Klimaendringene er noe vi alle må ta stilling til, og da er det greit å vite at informasjonen vi leser og tiltakene vi gjør er riktig og fungerer i lengden.

Gjør omfanget av "fake news" oss blinde for sannheten?