Intervju – Anders W. Letnes

Apple har lenge kjempet mot retten til å reparere, og dermed også mot planeten. Norske Henrik Huseby tapte runde 2 mot giganten, men er sulten på revansj. Denne uka fikk han vite at anken til Høyesterett har gått gjennom.

Den norske iPhone-reparatøren Henrik Huseby vant over Apple i Oslo Tingrett, men tapte runde 2 i Borgarting. Teknologiganten påstår at Huseby har brukt piratkopierte skjermer til å reparere iPhones. Reparatøren selv mener de er «refurbished» – bygget med gamle deler. Altså gjør Apple dette til en sak om merkevare, når den egentlig handler om retten til å reparere, om klimaet og om bærekraft.

Maja van der Velden, ekspert på bærekraft ved UiO, mener at alle taper på saken Apple vant. Hun påpeker at å reparere er noe av det mest bærekraftige forbrukere kan gjøre. «Elektronisk avfall» er den typen avfall som vokser raskest, skriver van der Velden på bloggen til SMART-prosjektet.

Videre mener hun at reparatører er viktige både fordi de gjør reparasjoner billigere, og fordi løsningene deres har et mindre klimaavtrykk enn løsningene til gigantene. Å forsøke å stoppe reparasjon vil bare forsinke overgangen til en bærekraftig sirkulærøkonomi.

I Borgarting ble Huseby dømt til å betale lisensavgift, Apples saksomkostninger og dessuten ødelegge mobilskjermene. Både David og Goliat og manglende miljøperspektiv i samme dom, med andre ord. Reparatøren anket saken til Høyesterett, og hadde troen på at anken kom til å gå gjennom. Mandag fikk han svaret han håpet på. Rettsanvendelsen fremmes til behandling i Høyesterett. PRESSET. har tatt en prat med Henrik Huseby, som nå forbereder seg på runde 3 mot teknologigiganten.

På GoGetFunding skriver Huseby at reparasjon alltid er det grønneste alternativet. Siden ingen firmaer har kapasitet til å utføre alle reparasjoner, er uavhengige reparatører som Huseby viktige for å unngå unødvendig elektronisk avfall.

PRESSET.: Hva tenker du om sakens miljøperspektiv?

– Globalt er det 500 millioner tonn elektronisk avfall i året. Hvis man reparerer, istedenfor å kaste så mye, så hjelper det på miljøet. Pluss at det også er bra for lommeboka. Det er bra for kloden og bra for økonomien til folk flest.

«Retten til å reparere» får støtte i EU, og av MDG og Framtiden i våre hender

Reparasjonsbevegelsen vil at myndigheter skal iverksette lover som sikrer at man kan reparere tingene man eier. I høst fikk de en seier i EU. Fra 2021 blir selskap lovpålagt å lage apparater som varer lenger. Samtidig må de tilby reservedeler til disse i 10 år. Lovgivningen gjelder bare belysning, vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og kjøleskap. Dette skrev BBC i oktober. Altså er det politisk vilje til å gjøre noe.

I Norge vil Miljøpartiet De Grønne ha lovfestet retten til å reparere. På partiets sider står det at de vil kreve at produsentene lager produkter som kan repareres, og at de gjør delene og håndbøkene man trenger tilgjengelig. Framtiden i våre hender har erklært at de støtter Huseby. På sine sider skriver de at: «Mobilprodusenter tjener penger på at vi kjøper oss ny mobil så ofte som mulig. Det er en praksis som er uforenelig med behovet for klimakutt og en mer bærekraftig og sirkulær økonomi.»

Huseby setter pris på denne støtten, og mener dette er veien å gå om man skal løse problemet.

– Hvis jeg ikke kommer noen vei så må jo politikerne på banen og endre lover og regler. For det blir på en måte et monopol for produsenten hvis de selger et produkt, og har full kontroll over hvem som skal reparere det, til hvilke priser og hvilke deler som kan repareres og ikke.

Apple får et monopol på reparasjon, mener Huseby. Han bruker ladeporten til iPhone 7 som eksempel. Ifølge Apple kan ikke denne repareres hvis den blir slitt, men for Huseby er dette en enkel reparasjon han gjør ofte.

– Istedenfor å kjøpe ny telefon kan du komme til meg og få fikset det for ca. 700 kroner. Istedenfor å kaste telefonen og kjøpe ny. Det er sånt Apple ikke vil ha noe av, men de sier jo ikke det. De baker jo det her inn i opphavsrett, og bruker lovene for merkevarerettigheter. Og gjemmer seg bak alle de lovene og reglene de klarer for å forhindre dette.

Huseby ønsker at bransjen blir mer som bilbransjen. Her kan autoriserte bilverksteder reparere alle bilmerker innenfor garantitiden. De får tak i deler og alt som trengs til reparasjonen, men trenger ikke være tilknyttet produsentene.

Nytt reparasjonsprogram fra Apple: Har de ombestemt seg?

Samtidig har Apple et tvetydig forhold til miljøet. Mens Huseby, van der Velden og Framtiden i våre hender kritiserer selskapet for å være miljøfiendtlig, har de selv drevet med «refurbishing» en stund nå. Dette er en form for reparasjon hvor nettopp gamle deler blir brukt for å lage produkter som ikke er helt nye, men skal fungere som det.

På GoGetFunding skriver Huseby at det er ironisk at saken hans pågår samtidig som Apple har annonsert at de utvider settet reservedeler reparatører har tilgang til. Apple annonserte nemlig et nytt reparasjonsprogram i slutten av august. «Apple kommer til å forsyne flere uavhengige reparatører – både små og store – med de samme originale delene, verktøyene, reparasjonsveiledningene og diagnostikken som for Apples autoriserte serviceleverandører (AASP).» Dette fremgår i en pressemelding.

Det er gratis å bli med i programmet. Man trenger kun en Apple-sertifisert tekniker. Å bli sertifisert er også gratis. En bedrift som er med i programmet mottar utstyr og deler til samme pris som de autoriserte reparatørene. Betyr ikke dette i praksis at Apple gjør som Huseby vil?

PRESSET.: Det høres ut som om Apple har snudd?

– Det høres sånn ut, men egentlig så er det omvendt. Det er anti-repair det de driver med der. Det høres bra ut, men det er ikke bra.

PRESSET. spør om Huseby kommer til å benytte seg av løsningen, som inntil videre bare er tilgjengelig i USA. Der har de snakket en del om den, sier Huseby. Om man er en autorisert reparatør, og kjøper en skjerm til iPhone 6S fra Apple gjennom den nye løsningen, så koster den 160 dollar. Samtidig tar Apple 169 dollar for å bytte den. Altså blir det bare 9 dollar fortjeneste.

– Ikke så veldig reparasjonsvennlig. Pluss at det er altfor dyrt! Det er ingen som reparerer en 6S til den prisen lenger, for den får du jo kjøpt brukt for samme prisen omtrent. Det sier seg selv at det aldri kommer til å fungere. Det er ingen som kommer til å benytte seg av det. I hvert fall ikke jeg. Hvis jeg skal ha en bedrift og leve av dette her, så går ikke det.

I tillegg sier Huseby at det for eksempel ikke er mulig å få kjøpt ladeporter. Selv ikke som autorisert reparatør. Det er bare skjermer som gjelder, sier Huseby.

– Og da blir jeg jo på en måte egentlig et postbud for Apple. Folk leverer telefonen til meg, så sender jeg den til Apples senter for reparasjon, så kommer den tilbake til meg igjen og så leverer jeg den ut til kunden.

Dette må man nemlig gjøre for de litt vanskeligere reparasjonene, sier Huseby. I tillegg vil garantien brytes selv om man er Apple-partner og kjøper delene gjennom dem.

– Jeg tror det bare er for å komme seg unna Retten til å reparere-saken: «Joda, vi selger deler, vi.»

PRESSET.: Det skjedde så å si rett etter dommen i Borgarting?

– Ja, det gjorde det. Om det hadde noe med at anken min å gjøre, det er vanskelig å si, men kanskje de kan bruke det i eventuelt Høyesterett hvis anken skulle gå gjennom.

Motbrev på anken til 66 000 for å skremme

PRESSET.: Skal du fortsette å reparere iPhones? Eller er du sint på Apple, og vil boikotte dem?

– Ja, men da hadde det ikke vært riktig å boikotte dem, for da hadde Apple blitt glad, da selger de mer telefoner. Jeg reparerer heller enda mer enn før. Så det slutter jeg ikke med, det er jo noe jeg driver med hele tiden, det er jobben min.

– Jeg føler meg ikke hindret av Apple i å gjøre det. Jeg importerer skjermer og sånn fortsatt. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor de skal drive å stikke kjepper hjulene mine på den måten. Men det er jo for å skremme.

Huseby forteller at da han sendte ankebrevet, svarte Apple med et motbrev på anken. Det krevde de 63 800 kr. for. I brevet skriver Apple at det ikke er noen grunn til å anke saken. Brevet hadde de brukt 22 timer på, og krevde en timelønn på 2900 kr. Inkludert MVA ville det blitt 85 000 kr. for Huseby.

– Det er ganske skremmende, men jeg tviler på at retten godtar at jeg må betale det. Hvis det vinner fram, og jeg må betale de pengene, så er det ingen som tør å tape en sånn kamp igjen. Da har de jo på en måte vunnet. Og de kan bruke dette her til presedens videre.

PRESSET.: Det handler både om rettslig presedens, men også det at andre kan bli redde?

– Jeg tror det er mest at de (andre reparatører red.anm.) ikke går i retten og sånn, og at de bare godtar egentlig alt Apple sier. Men det skal man ikke gjøre, for Apple må man aldri stole på. Det har man jo sett med «Batterygate», for eksempel.

– Apple må man aldri stole på

Huseby referer her til avsløringene som viste at Apple brukte iOS-oppdatering til å gjøre iPhones med gamle batterier tregere. Han trekker også frem at om man bytter batteri etter iOS 13 er oppdatert, så slutter batterimåleren på telefonen å virke. Hjemknappen kan heller ikke byttes, forteller han, for i den sitter nemlig en fingeravtrykksensor som må kaliberes på spesielle Apple-maskiner.

Ellers nevner han glassdekselet på baksiden av iPhone 8, iPhone X og nyere modeller. Dette er limt så godt fast at det bare lar seg bytte med spesiallagde lasermaskiner utviklet i Kina. Disse brenner vekk limet. En sånn har Huseby skaffet seg.

– Det går an å reparere det, men Apple gjør det veldig tungvint, da. Andre produsenter også. Og det er litt der saken er, synes jeg. Det er det retten til å reparere handler om: å frigjøre deler og manualer, og gjøre ting lettere å reparere. Hvis ikke blir det for mye elektronisk avfall, og for mye «bruk-og-kast», rett og slett.

Louis Rossmann, reparatør, YouTube-personlighet og Retten til å reparere-talsmann, vitnet for Huseby i Borgarting over Skype. Han driver en egen reparasjonsbutikk i New York hvor han reparerer Macer. Rossmann sliter også med å få inn reservedeler. I butikken har han mange ødelagte Macer som han tar deler fra og bruker til å reparere andre Macer. Nå kjemper han og flere for Retten til å reparere i USA.

Standarder og klimakrise

Huseby synes også det er problematisk at Apple kun bruker sine egne ladekabler. For PC er det en standard strømforsyningskabel. Hvor mange forskjellige kabler ville det vært om alle produsentene hadde hver sin, spør Huseby. Uten standarder blir det mye e-avfall. Dette har også betydning for klimaet.

– Alle har USB-C bortsett fra Apple, som har Lightning-laderen sin enda. Sånt bidrar til enda mer avfall. Så det er litt rart at det ikke er noen lover som regulerer det.

PRESSET.: Dette handler både om retten til å reparere, men også at det burde vært en standard?

– Ja, det henger også sammen med miljøet og «bruk-og-kast». Folk vil jo ha mindre forurensning og mindre karbonutslipp. Da bidrar jo alt.

Fairphone: det grønne alternativet

Folkene bak Fairphone gjør det stikk motsatte av Apple. Navnet klinger like fint som navnebror Fairtrade, og er på mange måter det samme, bare for telefoner. Fairphone kaller seg telefonen som bryr seg om mennesker og planeten. Hvorfor er den «fair»? Som Fairtrade-produkter jobber selskapet med å forbedre arbeidsforholdene til menneskene som produserer den. Samtidig er Fairphone rettferdig mot miljøet. Den bruker miljøvennlige deler, og kan dessuten repareres på et helt annet nivå enn andre telefoner.

Foto: Prateek Katyal / Unsplash — Foto: Prateek Katyal / **Unsplash**

På nettsidene deres koster den 450 euro. Prisen er altså høyere enn de billigste jollene fra Xiaomi, Motorola og Huawei, men samtidig mye billigere enn Apple- og Samsung-flaggskipene. I sin anmeldelse av telefonen skriver The Guardian at telefonen føles utdatert. Den er treg, kameraet er halvveis og den koster dobbelt så mye som billigmodeller med tilsvarende ytelse.

Allikevel håper anmelderen at folk vil betale litt ekstra for en etisk telefon. For selv om den føles utdatert, er det definitivt en telefon for vår tid. Samtidig påpeker anmelderen noe viktig: Hvis Fairphone er treg allerede nå, kommer folk neppe til å bruke den i flere år etter å ha kjøpt den. Apper blir tyngre, og eldre telefoner blir tregere. Poenget blir borte om folk skaffer seg ny telefon etter 2 år, mener anmelderen.

Som med mye annet i miljøkampen blir også bærekraftige telefoner et kompromiss. Hvor mye ytelse trenger vi egentlig? Når telefonene allerede stjeler så mye av oppmerksomheten og tiden vår, er kanskje en svakere og mer miljøvennlig variant midt i blinken. For å kunne reparere kloden trenger vi i alle fall telefoner som kan repareres.

Kampanjen pågår fortsatt

Henrik Husebys kampanje for å få dekket saksomkostningene pågår fortsatt. Hittil synes ikke reparatøren at innsamlingsaksjonen på GoGetFunding har gått veldig bra, men da PRESSET. snakket med ham, regnet han med at den kom til å gå bedre om anken fikk gjennomslag. Det har den som nevnt fått.

– Jeg har troen på å vinne, og alle penger som kommer inn der vil jo gå til Retten til å reparere-kampanjen. Det er ikke noe fortjeneste til meg det her.

Retten til å reparere – både telefoner og kloden