Ny uke, nye anbefalinger #6 - Kjærlighetsspesial
Anbefalingsliste - Alexandra M. Lunstøeng
Valentinsdagen, årets høytid for de romantiske, er rett rundt hjørnet. Uansett om du har noen romantiske planer for dagen eller ikke, så kan valentinsdagen være den perfekte anledning til å se en skikkelig klissete og romantisk film, eller bare en film som sirkler rundt romantiske temaer. Jeg vil derfor anbefale fem filmer som kan sees med en spesiell utvalgt, venner eller alene 14. februar, men også i forkant og i etterkant av denne kjærlighetsdagen.
En julidag i 1988 skal bli starten på et langt og interessant vennskap mellom Emma og Dexter, som blir hemmelig forelsket i hverandre. Opphavsrett: Giles Keyte, Focus Features / IMDb
One Day (Viaplay, 2011)
Handlingen i One Day starter den 15. juli 1988 i Edinburgh i Skottland. Emma og Dexter møtes for første gang på kvelden, og dette møtet er starten på et livslangt vennskap. Emma er en ambisiøs og prinsippfast arbeiderklassejente, mens Dexter er en rik sjarmør, som er vant til å få det som han vil. Hvert år gjenforenes de den 15. juli, for å se hvor de befinner seg i livene sine. Som publikum får man et innblikk i viktige øyeblikk i vennskapet deres de kommende to tiårene. Vi følger dem gjennom oppturer og nedturer, og vi ser dem seire og feile i livet på ulikt vis. Imens Emma strever med å nå drømmene og målene sine om å bli forfatter, oppdager Dexter at verden ikke er et sted hvor han kan suse rundt og leke seg til suksess. Et annet stort problem i denne romantiske dramafilmen er at de begge er hodestups forelsket i hverandre, men ingen av dem tør å innrømme det. Kommer en av dem noen gang til å gripe sjansen til å fortelle den andre hva de føler?
Det er Anne Hathaway og Jim Sturgess som spiller hovedkarakterene Emma og Dexter, som flere ganger i filmen lurer på om den andre føler det samme. Det som jeg liker så godt med One Day er at vi vitner to mennesker som tydelig er ment for hverandre, men som av ulike grunner ikke finner riktig tid og sted til å finne frem til hverandre. Som seer er det til tider litt irriterende å se at ingen av dem helt tør eller vil satse på kjærligheten, men det er også det som gjør handlingen så spennende. Man sitter hele tiden og venter og håper på at det skal skje.
Det er Kate Hudsom og Mathew McConaughey som spiller Andie og Benjamin, som har hver sin plan for forholdet de to innleder. Opphavsrett: Michael Gibson, Paramount Pictures / IMDb
Hvordan bli dumpet på 10 dager (Viaplay, 2003)
Andie Anderson er skribent for kvinnemagasinet Composure, hvor hun skriver for spalten “Hvordan bli”. Andies venninne, Michelle, opplever nok et brudd, føler seg motløs og uattraktiv. Andie hevder imidlertid at Michelles problem ligger i hennes trengende og overdrevent emosjonelle oppførsel overfor menn, og hun bli basert på dette inspirert til å skrive artikkelen “Hvordan bli dumpet på 10 dager”. I artikkelen skal hun både skrive om og også selv teste ut typiske ting kvinner ubevisst gjør for å skremme bort menn. Nå trenger hun bare en prøvekanin, og da er det beleilig at hun møter Benjamin Barry, som jobber i reklamebransjen. Lite vet Andie at Benjamin har inngått et veddemål med to kollegaer om at han kan få en kvinne, etter eget valg, til å bli forelsket i han innen ti dager. Andie skal prøve alle triks i boka for å skremme vekk Benjamin, mens Benjamin skal gjøre alt han kan for å få Andie til å falle pladask for han. Vil begge to klare å fullføre oppdragene sine?
Hvordan bli dumpet på 10 dager (orginaltittel: How to Lose a Guy in 10 Days) ble utgitt i 2003, og jeg vil påstå at den siden den gang har blitt en klassiker innen moderne, romantiske komedier. Den er morsom, full av klisjeer, selvfølgelig romantisk og noen scener legger opp til pinlig pute-TV. Filmen er også perfekt å se rundt Valentinsdagen, enten det er alene eller sammen med andre.
Paul ber Ellie hjelpe han med å få drømmedama, men hva skjer når Ellie forelsker seg i samme person? Opphavsrett: Netflix / IMDb
Det er bare fornavnet (Netflix, 2020)
Handlingen i Det er bare fornavnet (orginaltittel: Half Of It) befinner seg i byen Squahamish i Washington i USA, hvor Ellie Chu er den eneste asiatiske jenta. I motsetning til mange av de andre på skolen sin, så er Ellie veldig smart, intellektuell og hardtarbeidende. Hun liker å lese og se gamle Hollywood-klassikere sammen med faren sin. Dette håper hun kan hjelpe han til å blir bedre til å forstå engelsk. Når hun ikke leser eller ser filmer, så skrier hun oppgaver for de andre elevene på skolen, noe hun tar betalt for. Pengene hun tjener bruker hun til å hjelpe faren sin med å betale regninger, og han er uvitende om hvordan Ellie tjener disse pengene. En dag kommer Paul, den kjekke og populære gutten på skolens fotballag, bort til Ellie og ber henne om en tjeneste. Han er ikke så flink til å uttrykke seg, verken skriftlig eller muntlig, og nå ber han Ellie om å skrive et kjærlighetsbrev for han, som skal skrives til skolens pene og populære jente, Aster. Ellie nøler i starten, men hun trenger pengene. Det første brevet fra Paul til Aster skal bli starten på en lengre utveksling av brev, tanker og ideer. Aster er uvitende om at det er Ellie hun skriver med. Hun tror det er Paul, som hun også, på grunn av brevene, begynner å date, men hva skjer når Ellie også forelsker seg i Aster?
Det er bare fornavnet er en litt annerledes, og kanskje en mer moderne, romantisk film. Den kan kategoriseres som en typisk high school-film, fordi mye av dens tematikk går ut på at den kjekke og populære gutten på skolen skal få drømmejenta til å falle for han. Samtidig, så synes jeg at Ellie legger et nytt og eget preg på denne sjangeren, ved å være en original, smart og hjertevarm karakter. Til tross for at det er en romantisk film, så er det også mye fokus på vennskapet som utvikles mellom Ellie og Paul. I tillegg tar filmen opp temaer som selvbilde, seksualitet og selvrealisering, som flere kan kjenne seg igjen i, ikke bare ungdommer.
Etter deres første møte, så forelsker Tim seg umiddelbart i Mary. Han må plutselig reise tilbake i tid, noe som medfører at de aldri møtes. Hvordan kan han finne henne igjen? Opphavsrett: Murray Close, Universal Pictures / IMDb
About Time (Viaplay, 2013)
Har du noen gang ønsket at du kan reise tilbake i tid, for å unngå eller rette opp i flauser og tabber du har begått? Tim er en sjenert, ung mann, som har et litt anstrengt forhold til damer. Det virker som om han ikke helt vet hvordan han skal oppføre seg rundt dem, og han kunne trengt et par forsøk på å skape et godt førsteinntrykk. Da passer det perfekt at han får en overraskende og viktig lærdom av faren sin. Det viser seg nemlig at alle menn i slekten deres har evnen til å reise tilbake i tid. Imens Tims far har brukt tidsreising til å kunne lese nærmest alle bøker som finnes fra fortiden, for å kunne lære og tilegne seg ny og viktig kunnskap, så bruker Tim denne evnen til å lykkes bedre på damefronten, og egentlig i livet generelt. Uten hjelp fra tidsreising, så møter Tim Mary, og det oppstår søt musikk mellom dem. Tim innser at dette er den personen han vil bli gammel med – nå må han bare få fortalt det til henne. Plutselig oppstår det noe uventet, som gjør at Tim må reise tilbake i tid. En konsekvens av dette er at han aldri møter Mary, så hva gjør han nå?
About Time er en film som jeg kan se om og om igjen, og jeg klarer ikke helt å sette ord på hvorfor det er slik. Kanskje er det fordi jeg beundrer Tims iherdige jakt på sin store kjærlighet, Mary, eller så er det kanskje fordi jeg selv til tider kunne ønske at jeg kunne reise tilbake i tid for rette opp i feil jeg har gjort eller gjenoppleve gode stunder fra fortiden min. About Time har også et viktig budskap. Da filmen ble utgitt i 2013, kunne filmanmelder for NRK P3, Birger Vestmo, blant annet skrive følgende om den: “About Time har en moral om å oppleve hver dag som det er din første eller siste. Man må nyte livet mens man kan, både i gode og dårlige dager. Ser man filmen med samme tankegang, fungerer den absolutt tilfredsstillende”.
Her er ikke bare en romantisk film, men en sci-fi-film som stiller kritiske spørsmål tilknyttet kunstig intelligens. Opphavsrett: Courtesy of Warner Bros. Picture / IMDb
Her (Netflix, TV 2 Play, 2013)
Kunstig intelligens er et hett tema om dagen, særlig med tanke på ChatGPT. Opp gjennom årene, så har det også blitt laget en rekke sci-fi-filmer som tar for seg kunstig intelligens, og fordelene og ulempene med dette. Filmen Her fra 2013 er en av dem, men den skiller seg fra andre sci-fi-filmer som jeg har sett, fordi den tar opp temaer man ofte forbinder med romantikk og kjærlighet.
I Her møter vi Theodore Twombly, spilt av Joaquin Phoenix, som er en ensom og asosial mann. Han lever av å skrive rørende og personlige brev for folk som verken har tid eller lyst til å skrive dem selv. Dette er noe Theodore mestrer med glans. I løpet av åtte år, så har han skrevet tusenvis av brev, alt fra kjærlighetserklæringer til “Gratulerer med bestått eksamen! Vi er så stolte av deg!”-brev. På hjemmebane går Theodore gjennom en skilsmisse og har skikkelig kjærlighetssorg. Han kommer først ut av skallet igjen når han stifter bekjentskap med det nye, avanserte og selvbevisste dataoperativsystemet Samantha. Samantha er et intuitivt og selvstendig dataprogram, som kommuniserer med Theodore gjennom en livlig og behagelig kvinnestemme. Hun tilegner seg stadig mer og mer kunnskap om livet, og Theodore blir raskt tiltrukket av henne. Hun er vittig og følsom, og vennskapet deres utvikles til en forelskelse. Å være forelsket i Samantha, får Theodore til å kjenne på både glede og tvil, for hvordan kan et levende og eksisterende menneske forelske seg i og få sterke følelser for noe som ikke eksisterer?
Her er en annerledes romantisk film, men det er også det som gjør den svært god. Den er original, dystopisk og stiller kritiske spørsmål. Filmen setter blant annet spørsmålstegn ved fremtidens digitale verktøy og menneskers avhengighet av dem. Uten å eksplisitt uttrykke det, så kan Her være en oppfordring til å bli mer kritisk til og vurdere hvilke innvirkninger teknologi kan ha på menneskelige relasjoner.