Twitter på krigsstien
Artikkel – Anders W. Letnes
Twitter har hatt en aktiv sommer. På våren markerte de noen av Trumps tweets med faktasjekk. I juni og juli slettet de tusenvis av konspirasjonskontoer tilknyttet QAnon. Tar giganten endelig ansvar?
Twitter har begynt å markere presidentens tweets, og har denne sommeren slettet QAnon-kontoer. Foto: Moran / Unsplash
Teknologiganter har mye makt, men har tradisjonelt tatt lite ansvar. Facebook har denne sommeren blitt kritisert for at de tjener penger på at andre sprer hat på plattformen. Vi skriver om #stophateforprofit i en egen sak i denne utgaven. Facebook anklages for å ikke ta ansvar. Er Twitter annerledes?
Faktasjekket Trump – presidenten vil regulere sosiale medier
I mai påsto Trump at stemmegivning via post vil føre til valgfusk. Twitter markerte tweeten med et faktasjekk-symbol og link til mer info. Med andre ord fikk presidenten smake sin egen fake news-medisin – noe han selvsagt ikke var fornøyd med. I en ny tweet truet han med å stenge sosiale medier før de «totalt stilner konservatives stemmer».
Trump fulgte opp med et utkast til en presidentordre rettet mot sosiale medier. Ordren ville fjerne visse rettigheter sosiale medier har under Seksjon 230 i «Communications Decency Act». Denne loven gjør at sosiale medier ikke er redaksjonelt ansvarlige for innholdet på plattformen.
Trump forsøker å angripe Seksjon 230, som beskytter sosiale medier. Foto: Charles Deluvio / Unsplash
Seksjon 230 beskytter sosiale medier
Twitter eller Facebook er ikke aviser som publiserer saker, men plattformer hvor brukere kan publisere innhold. Dette innholdet trekker andre brukere til plattformen. Sosiale medier tjener altså penger på vårt innhold, men er ikke lovpålagt å regulere dette innholdet. Altså markerte ikke Twitter tweeten fordi den brøt en lov, men fordi den brøt deres retningslinjer.
Trump mener Twitter bryter ytringsfriheten. Det har riktignok Twitter lov til. Seksjon 230 beskytter også sosiale medier når de faktisk modererer innhold de mener er krenkende, selv om dette innholdet er beskyttet av grunnloven. Dette er så lenge modereringen skjer i «good faith».
Seksjon 230 er omdiskutert. Den har gjort det lettere å ytre seg, men også gjort det lettere å spre hat. The Guardian ser Trumps ordre som et ledd i hans kamp mot medier. Her må man riktignok ikke glemme at også demokrater har kritisert Seksjon 230. Da er det gjerne fordi de mener sosiale medier bør ha et større ansvar. Joe Biden har eksempelvis uttalt at Seksjon 230 bør fjernes helt, ifølge The Verge.
Twitter angriper QAnon
I juli ble tusener av konspirasjonskontoer tilknyttet QAnon bannlyst. Ifølge The New York Times har Twitter i flere år hatt et tilbakelent forhold til moderering av innhold, men har de siste månedene gått mer aggressivt til verks. Dette knyttes til hvordan Twitter ble brukt til å spre feilinformasjon i forbindelse med presidentvalget 2016.
Ifølge Twitter selv sletter de QAnon-kontoene fordi de kan lede til «offline harm». FBI anser konspirasjonsteorien som en innenriks terrortrussel. The New York Times skriver at dette er første gang et sosialt medium forsøker å stoppe QAnon.
Konspirasjonene deles fra en person eller gruppe som går under navnet «Q». En av påstandene er at Donald Trump ble president for å redde amerikanere fra en «deep state» – en gruppe byråkrater som styrer alt, og som både mishandler barn og tilber djevelen. Ifølge The New York Times forsøker nå flere Republikanere å spre denne påstanden, og noen av disse stiller til kongressvalg til høsten.
Fortsatt mye igjen
Det Twitter gjør nå er viktig, men teknologiganten er sent ute. Det er for eksempel først nå at Twitter har stengt kontoen til tidligere KKK-leder David Duke. Som The Guardian skriver kommer dette mer enn et tiår etter han lagde kontoen. Siden 2012 har han tweetet aktivt, og spredd rasistiske og antisemittiske synspunkter.
Med andre ord har Twitter fortsatt en vei å gå, men en mer aggressiv holdning er i alle fall et skritt i riktig retning.