Facebook i hardt vær under annonseboikott

Artikkel – Emma Magdalena N. Glimstad

Facebook har igjen vært i hardt vær etter at en omfattende annonseboikott har preget sommeren. Silicon Valley-giganten har mottatt kritikk både av egne ansatte og av organisasjoner utenfra for å tilrettelegge for hat, rasisme og falske nyheter. Dette skjer både gjennom algoritmer og gjennom måten Facebook har valgt å håndtere situasjonen på. 

Facebook har fått gjennomgå denne sommeren der annonseboikotter har prøvd å tvinge Facebook til å ta stilling til bransjesystemene som nører opp under hat, rasisme og falske nyheter. Foto: Morrning Brew / Unsplash.

Facebook har fått gjennomgå denne sommeren der annonseboikotter har prøvd å tvinge Facebook til å ta stilling til bransjesystemene som nører opp under hat, rasisme og falske nyheter. Foto: Morrning Brew / Unsplash.

Sent i mai markerte Twitter for første gang et innlegg av Donald Trump som falsk informasjon. Les mer om Twitters sommer her. Facebook på sin side har nektet å gjøre som konkurrenten for å “ikke hindre ytringsfriheten”, som The New York Times skriver. Dette var starten på en sommer preget av annonseboikotter mot Silicon Valley-giganten.

Før sommeren var vi vitne til en rekke demonstrasjoner flere steder rundt om i verden angående politivold og rasisme, først og fremst i USA, men også hjemme i Norge.

Screenshot av Trumps tweet om demonstrasjonene rundt BlackLivesMatter-bevegelsen.

Screenshot av Trumps tweet om demonstrasjonene rundt BlackLivesMatter-bevegelsen.

– Mark tar feil

Som et svar til disse demonstrasjonene, publiserte Trump en melding på både Facebook og Twitter, der han blant annet skrev “when the looting starts, the shooting starts”. Twitter tok klar avstand fra utsagnet ved å understreke at det brøt med retningslinjene rundt å “glorifisere vold”.

Facebook har fått kritikk for å ikke gjøre det samme.

Ansatte i firmaet har ifølge CNBC sagt at de er “skuffa” og “dypt bekymret” for at posten ikke har blitt fjernet fra plattformen, i tillegg til at de har kommentert at “Mark tar feil” og at “å ikke gjøre noe er uakseptabelt”.

Reklameboikott

Men det er ikke bare ansatte innad i Facebook som har reagert: borgerrettighetsgrupper har organisert seg i “Stop Hate for Profit”-boikotten. Dette er på bakgrunn av kritikken Facebook har fått for å tjene penger på at algoritmer fører til mer hat, rasisme og spredning av falske nyheter.

I et intervju av Wired, får Rashad Robinson, lederen av organisasjonen Color of Change, spørsmålet om han tror Facebook bevisst tjener penger på hat på nettsiden deres. Svaret hans var et klart “ja” – at nettgiganten er fullstendig klar over at de tjener penger på hvordan algoritmene og bransjestrukturen tilrettelegger for et bestemt innhold, og at de dermed skal tjene mer penger.

Får å få Facebook til å svare på kritikken, og for å tvinge dem til handling, har gruppene bak kampanjen oppfordret større bedrifter, som Coca-Cola, Patagonia, Honda og andre store selskaper til å trekke reklamene sine vekk fra Facebook som plattform. 

Ifølge Wired var det over 200 bedrifter som gikk med på å trekke 7 milliarder amerikanske dollar i Facebooks reklameinntekter, noe som tilsvarer minst 62 milliarder norske kroner. Ifølge The New York Times står annonseinntektene til Facebook for 98% av alle inntektene til selskapet, der de årlige inntektene ligger på 70,7 milliarder dollar.

En løsning eller et hinder i utviklingen av samfunnet?

Hashtaggen #BlackLivesMatter ble først brukt på Facebook i 2013 av Alicia Garza, etter at George Zimmerman drepte 17 år gamle Trayvon Martin. I dag har taggen blitt et symbol på at rasisme fortsatt er et reelt problem i USA og resten av verden. 

Dette har blitt et argument brukt av Mark Zuckerberg til å bevise hvorfor Facebook gjør samfunnet en tjeneste ved å bidra til positive endringer i samfunnet. 

Likevel påpeker journalist Julia Wong i The Guardian at den omfattende annonseboikotten tilsier at Facebook derimot er den store stygge ulven når det gjelder strukturer som får hatefulle ytringer og rasisme til å blomstre.