Terrorangrepene 22. juli 2011
Artikkel - Anette Beckhaug
En sommerdag i 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep som til sammen tok livet av 77 mennesker. Dagen minnes som en av de mørkeste i landets historie.
Terroren som rammet Norge fredag 22. juli var to sekvensielle angrep. Gjerningsmannen parkerte først en bil med en egenprodusert bombe utenfor Regjeringskvartalet. 12 minutter senere, klokken 15.25, eksploderer bilbomben. Det brøt ut fullt kaos og panikk i Oslo sentrum – de materielle ødeleggelsene var store, åtte mennesker omkom og over 200 ble fysisk skadd. Samtidig som all beredskap ble sendt til åstedet, hadde gjerningsmannen forlatt hovedstaden og satt kursen mot Utøya hvor Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon (AUF) arrangerte sin årlige sommerleir. Det var 564 mennesker tilstedet på øya, hvorav 530 var ungdommer. Bevæpnet og ikledd en falsk politiuniform, tok han livet av ytterligere 69 personer i en skytemassakre. Flere av menneskene som bodde på fastlandet risikerte sine egne liv ved å dra ut i båter for å redde ungdommer som hadde lagt på svøm fra øya. Terroristen, som gjennomførte angrepene alene etter lang tids planlegging, drepte til sammen 77 personer før han ble pågrepet av politiet.
22. juli-angrepene var en nasjonal tragedie som etterlot hele landet i sorg. Det var et angrep på demokratiet. Norge svarte terroristen med samhold, kjærlighet, medmenneskelighet og et sterkere demokrati. Hvert år er det markeringer for å minnes de døde, og for å vise støtte og omtanke til overlevende og etterlatte. På minnesmarkeringen tre år etter terroren, sa Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre: 22. juli vil for alltid være en dag hvor vi kan løfte frem noe av det gjerningsmannen ville ramme, nemlig mangfoldet.
Foto: Paal Sørensen 2011 / Hentet fra: Wikipedia
Terroren skrives inn i historiebøkene, da bomben i regjeringskvartalet og masseskytingen på Utøya er de verste hendelsene i Norge siden andre verdenskrig. Angrepene har derfor fått stor oppmerksomhet i media i etterkant. Forsidene var lenge preget av brutale bilder og uvirkelige historier fra de overlevende. Flere mener at mediedekningen var overdreven og traumatiserende, fordi det nærmest var umulig å unngå å se ansiktet til terroristen i media. Tre år etter terroren, i 2014, ble boken “En av oss” av Åsne Seierstad utgitt. Boken gir et innblikk i gjerningsmannens oppvekst, samtidig som den følger historiene til to familier som ble berørt. Filmen “22 July,” som kom i 2018, baserer seg på denne boken. Samme året ble også filmene “Utøya 22. juli” og “Rekonstruksjon Utøya” lansert. Mange etterlatte sliter fremdeles med psykiske belastninger, og flere opplevde at filmene fra angrepet kom for tidlig. Likevel, hevder filmskaperne at det, med hensyn til alle berørte, er viktig å ikke glemme det som faktisk skjedde denne dagen, samtidig som vi må ta lærdom av det for å unngå lignende hendelser i fremtiden. I 2020 kommer NRK-serien “22. juli” som skal handle om menneskene som ble kalt ut på jobb den dramatiske fredagen.
22. juli er en av de mørkeste dagene i Norges historie. Det er en dag vi alltid vil minnes.