Våren 2023 tok samiske aktivister kofta på vranga i protest mot menneskerettighetsbruddet på Fosen. Samtidig som mediene dekket demonstrasjonene, vokste det fram et stort engasjement i kommentarfeltene på Facebook. En ny rapport fra Amnesty viser at nesten hver tredje kommentar om temaet fremmet en negativ holdning eller stereotypi.

Fosen-saken er den saken som har generert flest kommentarer av alle sakene undersøkelsen tok for seg. Bildet viser aktivister foran Slottet ved 599 dagers-markeringen etter Høyesteretts dom.
Foto: Rasmus Berg

Negative holdninger og stereotypier
19. september publiserte Amnesty International i Norge rapporten “Negative holdninger og stereotypier av samer på Facebook”. Rapporten er gjennomført i samarbeid med analysebyrået Analyse & Tall, og baserer seg på en gjennomgang av nesten 200 000 kommentarer på Facebook, både på ulike Facebook-sider og Facebook-grupper. Sidene er en blanding av partipolitiske sider og mediesider, hvor de partipolitiske sidene består av sider knyttet til partiene representert på Stortinget i perioden 2021-2025, samt partier som har stilt lister til valg på Sametinget. De 385 mediesidene som er gjennomgått i undersøkelsen representerer både lokale, regionale og nasjonale mediesider. Gruppene er valgt ut ifra relevante tematikker og geografisk tilhørighet.

Amnesty International i Norge ønsket å undersøke hvordan ytringsklimaet for samer er. Ifølge politisk rådgiver i Amnesty, Aili Keskitalo, ønsket de å få svar på hvordan netthets påvirker minoritetsgruppers ytringsrom og ytringsfrihet:

– Etter de siste årenes debatt rundt samers rettigheter, ikke minst i forbindelse med Fosen-saken, ønsket vi å undersøke nærmere hvordan ytringsklimaet på Facebook - der mye av diskusjonen om samisk tematikk pågår - er for samer.

Keskitalo forklarer hvordan undersøkelsen bygger videre på Norges institusjon for menneskerettigheters rapport fra i fjor: “Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge”. Denne rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse blant befolkningen, hvor holdninger til blant annet samer påvises og kategoriseres.

De viktigste funnene
Undersøkelsen viser at 25% av kommentarer som omhandler samer på Facebook-sider og 37% av kommentarene i Facebook-grupper inneholder negative holdninger og stereotypier. Det er spesielt grupper som er opprettet som meningsfellesskap for personer som deler de samme holdningene til samiske spørsmål hvor negative kommentarer er mest utbredt. Amnesty trekker særlig frem ekkokammereffekten som mulig årsak til hvorfor enkelte av gruppene har opp mot 48% negative kommentarer, hvor “holdninger og oppfatninger forsterkes gjennom repetert kommunikasjon og mangel på motstridende synspunkter”.

Keskitalo forteller hvordan påstanden om at samer ikke bidrar til utvikling er en av holdningene som er særlig utbredt, og hvordan Fosen-saken førte til en økning i negative kommentarer:

– Vår undersøkelse viser at påstanden om at samer er i veien for utvikling er en av de negative holdningene som har relativt stor utbredelse, og blir aktivert når Fosen-saken debatteres. Rapporten påviser en generell økning av kommentarer, men også en økning i andelen negativt ladede kommentarer i tidsrommet omkring Fosen-aksjonene tidligere i år.

Hvordan oppleves det å være samisk på sosiale medier?
Áile Trosten er kommunestyrerepresentant for Deanu Sámelistu - Samelista i Tana i Tana kommune, og er både samisk og aktiv på ulike sosiale medier. Ved spørsmål om hvordan hun opplever negative holdninger og stereotypier av samer på Facebook, svarer Trosten at kommentarene farges av hvordan media vinkler artiklene:

– Jeg opplever at hvis media skriver og vinkler artikler positivt, er kommentarene mer positive. For eksempel er nordmenn mer stolte av samefolket på Samefolkets dag. Hvis det derimot blir tatt opp negative saker, eventuelt saker nordmenn kanskje ikke forstår seg på, så vil de heller gå til angrep mot samer og skrive flere negative kommentarer basert på uvitenhet.

Trosten forteller hvordan hun opplever at det er en forskjell mellom de ulike sosiale medieplattformene, spesielt mellom Facebook og TikTok:

– Jeg føler at Facebook er en medieplattform der folk har lettere for å ty til tastaturet for å skrive negative ting og vise sine negative holdninger mot samer. Det kan hende at folk ikke tenker at tingene de skriver er så direkte siktet mot enkeltmennesker eller grupper der. På TikTok opplever jeg kommentarene som enda drøyere. Det er mange som livestreamer og legger ut mer personlige ting der, så de negative kommentarene er mer rettet mot enkeltpersoner.

Faksimile hentet fra Amnesty sin rapport “Holdninger og stereotypier av samer på Facebook”.

Negative holdninger blir aktivert når Fosen-saken debatteres
Aili Keskitalo i Amnesty forklarer hvordan rapporten viser at Fosen-saken førte til en generell økning i kommentarer på Facebook, og at det var en økning i andelen negativt ladede kommentarer i tidsrommet omkring Fosen-aksjonene tidligere i år.

I tråd med hvordan Amnesty-rapporten viser en økning i negative kommentarer på Facebook i tiden etter Fosen-aksjonene, har også Áile Trosten opplevd at kommentarene har endret seg, både i positiv og negativ forstand.

– Jeg føler at det er mer forståelse og viten om at Norge har et urfolk etter Fosen-saken, og at flere aksepterer oss og ønsker å støtte oss i media. De som har negative holdninger mot samer fra før av og som allerede driver å skriver negative kommentarer kan se ut til å ha blitt verre.

Grunn til å være føre var?
Amnesty mener det er grunn til å være føre var i tiden som kommer:

– Når vi vet at det sannsynligvis kommer flere saker de nærmeste årene der samiske rettigheter settes opp mot energiproduksjon, så er det grunn til å være føre var, og tenke på hvordan man bør legge til rette for et ordskifte som ikke truer samers ytringsfrihet.

Hver fjerde kommentar om samer på Facebook er negativ